Gå til hovedinnhold

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Per Torbjørn Jystad

– Vi jobber med fremdriften, sier Ellisiv Løvold i Løvold Solution om den neste store etappen for Løvold Havpark.

Det var høsten 2018 at Løvold Solution skrudde opp skiltet med Løvold Havpark på sørveggen til det som en gang var Bodø Fryseterminal. Nå skyter planene på Rønvikleira for alvor fart, bekrefter Ellisiv Løvold.

I konsernet har hun tittelen leder for marked, relasjon og utvikling.

Med Labora, Patogen og egen virksomhet i konsernet Løvold Solution, er man allerede godt på vei med å bygge opp en ny næringsklynge i havna.

For tiden pågår det en total renovering av et areal på 1.500 kvadratmeter i andre etasje i en av det som i sin tid var totalt tre fryseceller.

Et grep på veien for å kunne fylle Rønvikleira med flere bedrifter som jobber med noe som er relatert til havet.

Stor utbygging

Løvold Solution kjøpte hele bygningsmassen i 2018 etter å ha ferdigstilt kontor og produksjonslokaler på nordsiden. Det er også mot nord at konsernet har planer om et nytt bygg på ca. 7.500 kvadratmeter.

Det betyr at Løvold Havpark totalt blir på 17.000 kvadratmeter med produksjonslokaler, lager, kontorer og fellesarealer som skal inneholde blant annet en plenumssal og personalrestaurant.

Havparken ligger i tillegg strategisk plassert på kaikanten mellom terminal området og Rønvik marina. Rundt er det store utearealer for lagring pluss dypvannskai i front.

Ellisiv Løvold sier at de har som målsetting at det som blir en et nytt bygg med kontor og forretningslokaler kan stå ferdig i 2025.

Et «havrom»

Det nye bygget som nå for alvor tar form på tegnebrettet, skal i tillegg huse det Løvold omtaler som et «Havrom». En egen møteplass og arena for ulike aktiviteter, deriblant konferanser og undervisning. Arkitekturen skal også appellere til samarbeid mellom leietakerne, poengterer hun om det visuelle.

I Havparken er det satset på en grønn profil og blant annet mye gjenbruk av materialer i forbindelse med den snart avsluttede renoveringen. Og det kommer mer:

– For nybygget som blir på fem eller seks etasjer, har vi valgt å en konstruksjon basert på massiv tre. Det skal bli et klimaoptimalisert bygg, og vi sikter mot en BREEAM excellent sertifisering, som tilsier en høy miljøstandard.

Løvold sier at det er et bevisst valg. Et valg de tar uten å sjele for mye til byggekostnaden:

– Dette mener vi er riktig og viktig for framtiden, på mange vis. Man får dette igjen i form av kvaliteter som vil etterspørres i næringslokaler. Og vi vet at dette blir dyrere, men den prisen er vi villig til å betale.

Jakter entreprenør

– Hvor langt er dere kommet?

– Vi har ikke valgt entreprenør ennå, men er inne i en prosess der vi skal inngå en såkalt samspillsentreprise.

Løvold forklarer at det innebærer at de som utbygger og entreprenør jobber sammen om en fremdriftsplan og prising. Lykkes man her, er ambisjonen at hele Havparken kan stå ferdig i 2025.

I arbeidet med nybygget, må det inngås flere nye leiekontrakter.

Løvold forteller at de har flere aktuelle kandidater som ikke minst vil passe inn i en slik blågrønn næringspark.

– Vi bygger som sagt et kompetansesenter for den næringen vi selv er en del av, så har vi jobbet i lang tid med innhold og hvem som skal inn her.

Ikke minst jobbes det hardt for å få bedrifter utenfor Bodø å etablere seg her.

– Noen konkrete?

– Vi har bedrifter i «pipeline». Aktører som absolutt er av blant selskapene vi ønsker oss inn her og som tilfører næringslivet i Bodø noe nytt. Men jeg kan ikke si mer enn det per i dag.

Men litt mer har hun likevel på lager:

– Vi har hele veien vært klar på at vi med Løvold Havpark ønsker å legge til rette for vekst og flere kompetansearbeidsplasser, sette Bodø og regionen vår enda tydeligere på det blå kartet. Da er det ekstra stas å se at denne arenaen nå vekker interesse både nasjonalt og internasjonalt.

 

 

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Per Torbjørn Jystad

– Det er kanskje lett å tro at vi har spart penger på gjenbruk, men det vi har gjort i denne etasjen i tidligere Bodø Fryseterminal er nok mye mer et pilotprosjekt. Med andre ord noe ganske så umodent i byggenæringen, i alle fall i nord.

Ellisiv Løvold tar oppstilling foran de rustrøde stålplatene som nå er blitt til det hun kaller verdens største radiator. Rør med vannbåren varme er kledd med stålplatene som ble berget fra Bodø Radio bygget i Breivika for et drøyt år siden.

Nå pryder de en hel vegg i det som er «Havrommet 1.0». En av flere etapper for å realisere Løvold Solution sin Havpark på Rønvikleira.

Og selv om man får hente en del materialer gratis, er tidskostnaden skyhøy til jakten, rivningsjobben, skaffe dokumentasjon av produktegenskaper og arbeid med tilpasning i nytt bygg. I tillegg må man igjennom ulike søknadsprosesser for å be om fritak fra krav. Dette fordi dagens lovverk ikke er tilpasset gjenbruk.

Men i Løvold Solution tok man et tidlig et valg når det skulle bygges en Havpark. En Havpark med visjonen om å skape grønn vekst i den blå næringen.

De høye miljømålene måtte tas inn i transformasjonen av eksiterende eiendommer. Samtidig tok man på alvor spørsmålet om hvordan gamle næringsbygg kan få en ny æra og framtid.

Skiltet med Løvold Havpark har riktignok hengt på veggen en god stund, men det er først med renoveringen av en hel etasje i den tidligere fryseterminalen at prosjektet virkelig har fått opp dampen.

Og det kommer mer. Ombruksprosjektet i sørdelen av parken er bare en forsmak.

På tegnebrettet finnes et større nybygg i massivtre på nordsiden av lokalene. Nybygget i inntil seks etasjer er under prosjektering og skal videreutvikles i samarbeid med en entreprenør i en samspillenterprise.

Kuling og regn

– I kuling og regn. Vi fikk to dager på oss til å hente ut det vi klarte, fortsetter Løvold om operasjonen med å sikre seg stålplatene.

For det å hente brukte byggematerialer er ekstremsport når det kommer til tiden man har til rådighet.

Magne Storsether i Newsec var med på jobben som måtte gjennomføres på en helg med relativt mye bodøvær. For påfølgende mandag skulle Bodø Radio bygget jevnes med jorden.

– Ble dette dyrere enn dere trodde?

– Svaret er ja, men vi startet absolutt ikke ombruksprosjektet for at det skulle bli verken rimeligere eller lettvint. Så ble det likevel mye mer omfattende enn vi trodde, på alle vis.

Løvold sier at det er riktig at de hadde høye ambisjoner for Havparken når det gjaldt miljø. Slik sett var det naturlig å tenke gjenbruk. Hun legger der til at hun har jobbet tett sammen med interiørarkitekt Caroline Håvardstun fra Norconsult.

Fikk tyn

Hun må tåle litt tyn fordi hun ikke vil kaste, men utforske muligheter til gjenbruk. For eksempel ikke bare bruke materialene til det de opprinnelig var laget for, men også gi de en ny funksjon

– Hva skal dette brukes til, og er «ditt og datt» satt i bestilling, er to spørsmål som har vært en gjenganger fra håndverkere på prosjektmøtene, innrømmer hun.

– Da har jeg svart at jeg jobber med saken. Dette for å skaffe meg en uke til og slik sett holde «dørene åpne» så lenge som mulig.

Poenget hennes er at det å unngå å kjøpe nytt har vært helt nødvendig. Butikkinnkjøp har slik sett nærmest blitt et nederlag i prosjektet fordi man har etterstrebet størst grad av ombruk.

En arbeidsform som imidlertid utfordrer framdriften.

– Men de som jobber på dette prosjektet har vært utrolig tilpasningsdyktige. Mens vi har jaktet på noe som trengs et sted, så har de tatt tak i andre oppgaver.

– Vi tør jo ikke å gjøre noe før vi har spurt deg, hinter Storsether og flirer godt.

– Det er jo perfekt, parerer Løvold.

En liten rundtur i de nye lokalene avslører at det er mye mer enn rustent stål det har vært jaktet på. Fra en lang rekke bygg og bedrifter i Bodø er det levert alt fra brukte teppefliser, dører og vinduer til det mer trivielle som stoler, og kjøkkenbenker.

Hun kjenner ikke til noen tilsvarende prosjekter i regionen i et slikt omfanget, men legger til at de har vært på befaring der gjenbruk har vært en del av nybygg og renoveringsprosesser.

– Det har vært gjennomført noen store prosjekter i Oslo, legger hun raskt til om hvor det er mulig å hente inspirasjon.

Fryst sild

Det er i andre etasje i en av de tre cellene til det opprinnelige fryselagret, at det snart er ferdigstilt nye kontorlokaler, personalrestaurant, møteromsenter, kaffebar, co-working- og sosiale soner.

Historien til bygget har Storsether i Newsec full oversikt over. Han har i praksis hatt bygningsmassen under sine vinger i to tiår.

Bodø Fryseterminal ble reist av Kjell Lorentsen og Gigante konsernet i 1997. Det opprinnelige bygget hadde tre fryselagre på 1.500 kvadratmeter hver og med ti meter takhøyde. Formålet var i all hovedsak å fryse inn sild og laks.

– Den første laksen lå på «frysa» i 1998 og i 1999 fikk man en kontrakt med Nortura på innfrysing av hele slakt av storfe, gris og rein, fortsetter Storsether.

Lagring av fryst sild varte på sin side så lenge det var produksjon av konsumsild ute på Valen.

– Hennig-Olsen sin is har vi også hatt på lager her, mimres det oppe i lokalene der det er full aktivitet med ferdigstillelse av lokalene.

I 2005 ble fryseterminalen solgt fra Gigante til Dahl Fiskeri. Sammen med Nortura og litt senere Tine, gikk Dahl i 2007/2008 i gang med utbygging og ombygging. Den ene cellen huset etter ombyggingen Nortura sin produksjon av Thulefjord i første etasje, mens det var garderober, kontorer og kantine i andre etasje.

Og det er denne andre etasjen som totalrenoveres.

Gravølet

Det var for øvrig 1. februar 2013 at det ble satt sluttstrek for innfrysing av helslakt og påleggsproduksjon og 1. mars 2013 ble det invitert til gravøl i kantina.

– Et morsomt lite sammentreff er at kantina formelt reåpnet akkurat 10 år senere den 1. mars i år, smiler Løvold.

Kantina har i likhet med resten av etasjen vært gjenstand for omfattende gjenbruk av alt teknisk utstyr og inventar. Den driftes nå av 4-Services.

Mens Nortura forsvant ut i 2013, kom Labora inn som leietaker i første etasje i 2017. Det skjedde etter nok en stor ombygging der slakteriet skulle transformeres til lokaler for laboratorievirksomhet.

De andre leietakerne er Patogen AS som åpnet sin avdeling i 2019 i Bodø. Dette som en direkte følge av at man kunne samlokalisere seg med Labora.

Med Patogen, Labora, Løvold AS, Havbruksloggen og Løvold Solution er det allerede mange bedrifter i Havparken som har virksomhet knyttet til havet.

– Og flere er på tur inn, melder Løvold.

Videre har Frank Stensen Transport AS vært og er leietaker, mye som følge av selskapets kontrakter med Tine. Tine har på sin side lager og distribusjon fra sin del av terminalen.

Flyttet til leira

Løvold Solution ble på sin side leietaker i en av de to andre cellene tilbake i 2015. Først som et supplement til selskapets anlegg i Breivika.

Men bodøselskapet som leverer store mengder utstyr til oppdrettsnæringen, hadde lenge ønsket seg mer lager, nytt administrasjonsbygg og ikke minst større kai arealer.

Behovene utløste en permanent flytting til Rønvikleira i 2016 for hele konsernet. I den forbindelse bygde Løvold Solution et administrasjonsbygg på 2.000 kvadratmeter på nordsiden av Fryseterminalen. Det hører med til historien at Dahl Fiskeri lenge hadde bygget liggende ute for salg.

Og med dette dukket det opp rykter om at fryseterminalen kunne ende opp med et eller annet eiendomsfond med adresse sørpå som eier.

– Og skulle vi først være leietaker med virksomheter som sårt trengte beliggenheten ved kai, ble vi fort enige om å kjøpe hele bygget av Dahl Fiskeri, fortsetter Løvold.

Samtidig som lokalt eierskap ble beholdt, kom de første spirene til å realisere Løvold Havpark: Et kompetansesenter for leverandører av varer og tjenester under samme tak. Et sted der man kunne samlokalisere bedrifter og kombinere produksjon, lager, utviklingsarbeid og administrasjon.

– Når vi bestemte oss, laget vi en grønn visjon for nye løsninger i den blå næringen.

– Det mangler heller ikke på henvendelser, legger Løvold til om at det er leietakere som vil inn i Havparken.

Dette er alt fra etablerte og tunge aktører til rene gründere og små bedrifter som trenger et sted å vokse.

– Vi har faktisk måtte sette på bremsen og være tydelige på at de som skal inn må ha tilhørighet i det marine og havbruk. Og med havbruk mener ikke vi bare lakseoppdrett. Dette skal bli et blått kompetansesenter, understreker hun.

Første steg er å få ferdigstilt andre etasjen før påske. Med sine 1.500 kvadratmeter kan den gi opp mot 30 kontorplasser, pluss fleksible plasser for samarbeidspartnere. Og det er i denne etasjen at gjenbruk av bygningsmaterialer nær sagt preger alt som er gjort.

Når det gjelder mulighetene for gjenbruk har Løvold et ganske så stort hjertesukk å komme med.

Bakgrunnen er at de bygningsmessige kravene til både nybygg og renovering er svært strenge. To helt sentrale tema er hvordan man oppfyller universell utforming og TEK 17.

Blant annet må man kunne dokumentere egenskaper til alt av materialer når det kommer til støy, produksjonsmetode og produktegenskaper – pluss alt som har med brannsikkerhet å gjøre.

Dermed er det ikke bare helt ukritisk å sette opp for eksempel en brukt dør eller et gammelt vindu. For å få brukstillatelse må for eksempel møterommene tilfredsstille krav til lyd tetthet, forklarer hun.

Det siste krever en understrekning:

– Da snakker vi dagens krav og nødvendigvis ikke hva som er «godt nok» i forhold til formål.

– Ambisjonene om gjenbruk i Norge er store, men det finnes heller ikke noe regelverk man kan støtte seg til som er tilpasset dette, fortsetter hun.

I praksis kan det dermed være svært vanskelig å få de nødvendige godkjenningene, eller etter at man har fremmet en søknad om å få fravike bygningstekniske krav.

En ny forklaring må til:

– I verste fall må eksempelvis lydtetthet testes etter at møterommet er bygd. Består man ikke den testen, i forhold til dagens krav, kan man i neste omgang ende opp med å måtte skifte vinduer og dører.

Tigging

Jakten på gjenbruksmaterialer er i tillegg nærmest en egen profesjon. Det arbeidet består bokstavelig talt av å hele tiden å være på utkikk.

– Det har blitt slik at jeg er hun som banker dører rundt i Bodø og tigger, sier Løvold med et aldri så lite smil igjen.

– Når det er sagt har mange av dem jeg har kontaktet, erfart at det er svært mye som går på dynga som egentlig både ser nytt ut og som har de kvalitetene som trengs.

– Og gode samarbeidspartnere har vært helt avgjørende i prosjektet, så stor takk til dem:

Så er det slik at det finnes ingen ordning verken lokalt eller nasjonalt der man kan levere inn brukte byggematerialer til gjenbruk. Ei eller noen digital kanal for å markedsføre hvem og hvor det er noe å oppdrive.

– Det burde vært en digital hub med tilhørende lager for slikt, reflekterer Løvold og Storsether om hvordan andelen gjenbruk kan økes.

– Her jobbes det med saken fra flere hold, heldigvis, skyter duoen inn.

For sin egen del innebærer renoveringen på leira at alt av materialer i eksisterende bygg først plukkes ned før man vurderer hva som kan gjenbrukes.

– Det blir uendelig mye som må lagres i påvente av at vi finner ut om det kan brukes og til hva, humres det.

Men filosofien de lever etter, er at dette handler om å ikke bare dumpe noe fordi det er lettvint.

Løvold skifter tema og drar fram at i et slikt grønt prosjekt føltes det naturlig å sette opp et eget drivhus midt inne i de nye lokalene. Selvsagt med brukt glass. Helt konkret er det midtseksjonen av den andre etasjen de har gjort mest med. Rekken med kontorer på sidene, er stort sett beholdt. Men på midten har de fått inn nye møterom, felles arealer og drivhuset.

– En grønn møteplass, eller veksthus, der man kan stikke fingeren i jorda, bokstavelig talt.

Vil inspirere

I taket er himlingen revet for å få mer luft og romfølelse. Og de tre slusene der arbeiderne i Nortura gikk ned en trapp til produksjonslokalene i etasjen under, er blitt til stillerom.

– Vi vil tilby fleksible kontorplasser her. Plasser der man kan bestille seg plass for en begrenset periode. Noe som kan passe for ansatte som er på reise, eller har kortere opphold i Bodø der de trenger et lokale og et kontormiljø, oppsummerer hun.

Også ønsker hun seg mer fleksibilitet hvis samfunnet skal klare å ta gjenbruk på alvor.

Hun ser på det som nesten litt absurd at Løvold Solution med føttene sine innenfor havbruk, plutselig er blitt blir kontaktet av byggenæringen for å fortelle om hvordan de renoverer og bygger nye lokaler.

– Det er jo morsomt at vi blir spurt, men vi driver jo ikke innenfor byggenæringen …

Morsomt er det utvilsomt oppe i andre etasje. På vei ut hoveddøra, leveres følgende melding fra byggelederen, Aleksander Leirvik i Lettbyggteknikk:

– Det artigste prosjektet jeg har vært med på de siste ti årene.

Han får ikke siste ordet:

– Vi planlegger å skrive en fortelling om den reisen vi har gjort i prosjektet, og hvor de ulike materialene og møblene kommer fra når vi er helt ferdige. Og så håper vi å inspirere andre til å bidra til det grønne skiftet med økt bruk av gjenbruk – også i næringsbygg.

 

Vil etablere en fabrikk for å håndtere og resirkulere havbruksplast lokalt: – Ser på flere plasseringer

Artikkel hentet fra Rana blad skrevet av Arne Forbord.

I dag finnes det ikke gode nok ordninger for mottak og resirkulering av plast fra havbruksnæringen. Dette ønsker bedriftene Nova Sea AS, Iris Produksjon AS, Løvold Solution AS, Retura HAF AS og Lofotteina AS å gjøre noe med. Sammen har de stiftet selskapet Helgeland Plastterminal AS. De fire første selskapene eier 24,75 prosent hver av nyetableringen, mens Lofotteina AS har en eierandel på 1 prosent.

– Vi er nå i en veldig tidlig fase, sier styreleder Stian Berge Amble, som til daglig er leder for fiskefôr og bærekraft i Nova Sea.

Industriell utnyttelse

Basisen for etableringen er at selskapene bak mener det er mulig å utnytte plastavfallet fra havbruksnæringen betydelig bedre enn i dag. Tanken er å få på plass en bedre, mer miljøvennlig og økt sirkulær håndtering av plast.
Han forteller at selskapet er i en forprosjektfase, som vil ha en varighet fram til utgangen av 2024.

– Vårt fokus er å utrede mulighetene for en industriell infrastruktur, som skal drive med mottak og bearbeiding av plast, sier styrelederen.

Han forteller at en av mulighetene er at mottaksanlegget skal produsere granulat av plast, som kan benyttes til produksjon av nye plastprodukter.

– Det ville være veldig bra om plast fra havbruksnæringen skulle kunne utnyttes til å lage nye plastprodukter til havbruksnæringen. Det vil gi den sirkulære økonomien vi ønsker. Alt handler om å finne løsninger som får ned klimautslippene, sier Amble.

Ikke bestemt hvor

I dag har selskapet sin forretningsadresse på Lovund. Dette er naturlig siden styreleder Amble jobber i Nova Sea.

– Hvor vi kommer til å etablere vårt mottakssted, hvor plasten skal bearbeides, er ikke bestemt. Vi ser på flere plasseringer, sier Amble.

Han poengterer at noe som teller mye for valg av sted handler om logistikk.
– For å si det slik er det lite sannsynlig at etableringen blir plassert på Lovund, sier han.

Samle inn fra alle

Tanken til selskapene bak Helgeland Plastterminal AS er at de skal kunne samle plast fra alle oppdrettsaktørene på Helgeland og Salten, selv om det bare er Nova Sea AS som er med på eiersiden fra næringen.

– Det viktige er å ta hånd om alt plastavfallet denne næringen produserer, sier Amble. Han ser det som en stor styrke at utstyrsleverandøren Løvold Solution er med.

Årlig blir det byttet ut en del tau, nett og merder.

– Tilgangen på råstoff skal ikke være noe problem, sier styrelederen.

Han forteller at i forkant av firmaetableringen har aktørene bak hatt god bistand fra Kystinkubatoren på Lovund, i utarbeidelsen av forretningsideen.

– Selv om basisen handler om avfall fra havbruksnæringen, kan det selvsagt bli aktuelt å rette blikket plastavfall fra andre næringer på sikt, sier Amble, som understreker at to store mottakere av avfall fra næringslivet er med på eiersiden.

 

Vi gleder oss til sesongstart på «Hver Gang Vi Møtes», hvor vi er stolt medeier av Kjerringøy Bryggehotell og prosjektpartner for Hver Gang Vi Møtes på Kjerringøy. Prosjektet er et resultat av et fantastisk samarbeid og partnerskap mellom sju aktører i nord. Vi er stolte av dette partnerskapet og alt vi har fått til så langt. Det var i 2021 at produksjonen av TV2-programmet «Hver Gang Vi Møtes» ble flyttet til Kjerringøy utenfor Bodø. Søndag 1. januar er det sesongstart på andre sesong som har blitt spilt på den idylliske øya.

Se historien om hvordan det gikk til at «Hver Gang Vi Møtes» flyttet til Kjerringøy.

Havets Døgn er et arrangement som årlig blir holdt av studentforeningen Nugla ved Nord Universitet, for studenter ved havbruksdrift- og ledelse. Her blir studenter og havbruksnæringen brakt sammen for å vise mulighetene havet har å by på.

Løvold Solution, med driftsselskapene Løvold as og Havbruksloggen har i flere år deltatt ved å ha bedriftsstand på arrangementet. Vi synes Havets Døgn er et godt initiativ og en viktig arena hvor studenter og næringslivet møtes.

«Et hav i utvikling»

Hvert år har arrangementet fokus på et tema, i år var det «Et hav i utvikling», hvor man vender blikket fremover. I en verden med stadig befolkningsvekst trenger vi mer mat, og en større det av maten må produseres i havet. Pandemi og krig i Europa har blant annet medført mangel på utenlandsk arbeidskraft, utstyr, leveranseutfordringer og påvirket produksjonen av mat. Norge er verdensledende når det kommer til produksjon av atlantisk laks og havbruksteknologi, men hvordan skal vi fortsette å være nummer en?

Dagens studenter er opptatt av at produksjonen skal være miljøvennlig, bærekraftig og med fokus på fiskehelse. Hvordan jobber ulike aktører i dag for å forbedre fiskehelse og fiskevelferd? Er det stort nok fokus på dette i en næring hvor det ofte snakkes om vekst og økt produksjon? For å kunne øke produksjon og konsum av sjømat er vi avhengig av utvikling. Teknologien har kommet langt, og det satses både på land og til havs, men utviklingspotensialet er fortsatt stort. Hvordan bidrar dagens teknologiutvikling til en mer bærekraftig næring? Hvordan ser fremtidens havbruksnæringen. Målet for dagen var at både studenter og bedrifter skal bli bedre kjent med den spennende utviklingen som skjer i næringen for tiden.

 

Heine Totland tok oss gjennom dagen som konferansier under årets Havets Døgn. Dagen var fylt med spennende foredrag av bedrifter fra havbruksnæringen, fiskeriminister Bjørnar Selnes Skjæran og ordfører Ida Maria Pinnerød. Samt mange hyggelige samtaler med engasjerte studenter.

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Pernille Tømmerås.

– Folkene våre er blant våre viktigste ressurser, så dette gjør vi for å vise at vi setter pris på de, sier André Løvold, konsernsjef i Løvold Solution AS.

Siden 2018 har alle ansatte fått en fridag i forbindelse med fødselsdagen sin. Konsernsjefen forteller at ideen kom fra Ellisiv Løvold, leder for marked-relasjon-utvikling i Løvold Solution AS, tilbake i 2018.

– Da var det 80 år siden min bestefar etablerte selskapet, og Ellisiv foreslo at vi kunne gi fri på bursdagen i julegave til våre ansatte. De får en liten oppmerksomhet i julegave også, men dette er hovedgaven, forklarer han.

Konseptet ble kjapt populært blant staben, og Løvold Solution fortsatte like greit med ordningen.

– Det ble såpass godt mottatt at vi videreførte det. Mange ansatte har små barn, og flere har allerede en travel hverdag. Med fri på bursdagen får de mulighet til å bruke hele dagen på det de selv måte ønske, sier Løvold, som selv tok seg en tur til Kjerringøy da han fylte år i sommer.

Faller bursdagen i en helgedag, kan de selv velge om, de vil ha langhelg fra og med fredag, eller til og med mandag.

Konsernsjefen tror ordningen gjør godt på arbeidsmoralen for de totalt 38 ansatte.

– Folk setter stor pris på det, og tilbakemeldingen fra de ansatte har bare vært positiv. Bursdagsfri har blitt en greie de ser fram til, og som mange også blir inspirert av.

Havbruksnæringen vokser raskt og det er havet vi skal leve av i fremtiden. Behovet for omfattende digitale verktøy for overvåkning og vedlikehold øker stadig. I samarbeid med næringen har Løvold System utviklet smarte og innovative kontroll- og vedlikeholdssystemer. Systemene, Havbruksloggen og Vessel, skal bidra til bærekraftig og forsvarlig drift, samt forenkle og effektivisere våre kunders arbeidshverdag.

Løvold System opplever stor vekst og vi ønsker å utvide vårt team. Vi leter etter deg som ønsker å være med på reisen i en rask utviklende næring, med ansvar for salg og support. Som en del av Løvold System er du med på å utvikle systemer til havbruksnæringen, som bidrar til sikkerhet og kontroll, både av verdier og miljøet. En stor del av utviklingen av systemene våre kommer gjennom samarbeid og samspill med våre kunder.

Oppgaver og ansvar

• Salg av vår produktportefølje
• Samarbeid og support av våre kunder
• Bidra med innspill til utviklingen av våre løsninger gjennom tett dialog med   næringen

Ønskede kvalifikasjoner

• Teknisk erfaring fra oppdrettsnæringen
• Erfaring med salg og support, gjerne innenfor IT
• Trives med å jobbe både selvstendig og i team
• God lagspiller med evne og vilje til å dele, forme og utvikle
• Beherske engelsk og norsk flytende – muntlig og skriftlig

Vi kan tilby

• Varierende og spennende arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter i en bedrift som ønsker å gå foran
•  Et godt arbeidsmiljø og bli en del av Løvold Solution teamet. Et konsern med lokalt og nært eierskap, samt høye ambisjoner om å bidra til det grønne skiftet
• En del av kompetansesenteret Løvold Havpark
• Gode betingelser, pensjons- og forsikringsordninger
• Fleksibel arbeidshverdag

Løvold System holder til i Bodø i Nordland, som er et av Norges største havbruksfylker. Vi har kunder i hele landet, samt i utlandet, og forventer videre vekst. Bedriften er en del av familieeide Løvold Solution konsernet.

For å søke på stillingen eller for mer informasjon, kontakt:

Magnus Skyrud Jensen
Daglig leder
Tlf. 92 86 78 70
msj@havbruksloggen.no

Tiltredelse snarest.

Artikkel hentet fra Rana Blad skrevet av Arne Forbord

Den tradisjonsrike norske leverandøren til fiskeri- og havbruksnæringen, Løvold, og Nord-Norges mest innovative mekaniske bedrift Momek har i fellesskap etablert selskapet Momek Løvold. I fellesskap skaper de norsk industrihistorie. Inne i verkstedshallen til Momek skal en sveiserobot lage anker i et stort tempo. Dette er produksjon Løvold tidligere har satt ut til produsenter i Kina. Nå hentes produksjonen hjem. Effekten er mer miljøvennlig produksjon med lavere transportkostnader.

– Vi gjør dette for å ta en aktiv rolle innen levering av bærekraftige produkter til havbruksnæringen, sier konsernsjef André Løvold i Løvold solution og styreleder i Momek Løvold.

– Vi skal lage 1.000 anker i året. Det betyr tre anker i døgnet, sier daglig leder Bjørn Audun Risøy i Momek Invest og Momek Løvold.

Fant raskt tonen

Det var under en samling i regi av Rana Utvikling (RU) og Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS) at ledelsen i Løvold kom i kontakt med toppledelsen i Momek. I den uformelle praten om hva de drev med og utfordringer ble det fra Løvold side nevnt at de kunne tenkt seg å tilby mer kortreiste anker til sine kunder i Norge.

– På veien hjemover snakket vi med driftsleder Alexander Johansen i Momek services. Han tok bunntenning. Innen vi var kommet oppå Saltfjellet hadde han samlet folk, som hadde startet å regne på produksjonskostnadene, sier daglig leder Bjørn Audun Risøy i Momek Invest.

Veien videre ble å danne selskapet Momek Løvold og 14 måneder lanserte de oppstarten av serieproduksjon av anker i Norge.

– Ikke alle liker at vi gjør det på denne måten. Reisen vår har ikke vært lett, men det stopper oss ikke. Vårt fokus er bærekraftige produkter, som tar miljøet på alvor, sier Ellisiv Løvold, som er leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution.

Roses av statsråd

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, som både kjenner havbruksnæringa og industrimiljøene i Rana godt hadde fått det ærefulle oppdraget med å klippe over en kjetting, som markerte oppstarten til den nye produksjonslinja.

– Grønne anker med et lavere karbonavtrykk til havbruksnæringen langs kysten laget i jernbyen Mo i Rana er et prakteksempel på hvordan ting skal gjøres, sier han.

Skjæran synes det er kjekt å se at det er mulig å hente hjem produksjon fra fjerne Østen og skape arbeidsplasser.

– Dette er en milepæl og det er verdt en feiring. Momek Løvold viser her vei for andre. Her har en trofast leverandør av utstyr på kysten sett inn mot industrien i Rana og etablert et samarbeid med den største verkstedsbedriften i landsdelen, sier statsråden.

Bjørnar Skjæran poengterer at han allerede som ordfører i Lurøy jobbet for å koble industrien i Rana opp mot havbruksmiljøene på kysten. Derfor setter han pris på å få delta på åpningen. Han mener dette samarbeidet gir store muligheter.

Kaller det et eventyr

Momek Løvold har investert rundt 10 millioner kroner i en veldig avansert sveiserobot, som har tre ulike arbeidsstasjoner. Ved en av dem skal de sveise anker.

12 mann vil jobbe i turnus for å betjene maskinen.

– Roboten skal gå døgnet rundt. Tanken er å lage tre ankre i døgnet. Den eksakte sveisetid for anker er rundt 80 minutter, sier driftsleder Alexander Johansen.

Blant de ansatte er stemningen god.

– Det vi får være med på er eventyr. Vi er klare til å få opp farten i vår produksjonen, sier Arnt Tony Rasmussen, som jobber med å drifte roboten.

Han og kollegaene ser på hverandre som et godt team og de setter pris på å ha fått lov til å være med på utviklingen fra starten av.

Kan bli mer

Mye tyder på at produksjonen av anker, som har en vekt på 1.350 kilo til 3.000 kilo, bare er starten på ting Momek Løvold skal lage til oppdrettsnæringen.

– Det finnes flere komponenter knyttet til metall ved en oppdrettsmerde. Det kan bli aktuelt å lage mer, sier André Løvold.

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Tore Isaksen Seeberg

Det er bergensbedriften Bioretur som flytter inn i Løvold Havpark på Rønvikleira. Selskapet leverer og drifter anlegg som samler opp, filtrerer og videreforedler fiskeslam fra oppdrettsanlegg.

Dialogen mellom partene har allerede pågått i nesten to år, men først nå signeres avtalen.

Felles verdier
Avisa Nordland ble med da direktør Steinar Wasmuth, logistikksjef Cato Stangvik og markeds- og kommunikasjonssjef Hermund Ramsøy inspiserte lokalene de nå etablerer kontor i – som også var deres første fysiske møte med sine nye partnere.

– Vi har hatt en plan om å være til stede flere plasser i landet, og har fått veldig mange forespørsler. Henvendelsen fra Løvold Havpark kom for ganske lenge siden, men ideen har fått modne, lært folkene her å kjenne og funnet ut at det er akkurat dette vi er på jakt etter. Vi er ikke mindre overbeviste etter å ha vært her en dag, sier Wasmuth til AN.

Bærekraft, innovasjon, synergier og utvikling er blant nøkkelordene i det felles verdisettet, forteller de nye samarbeidspartnerne.

– Hele konseptet stemmer veldig godt overens med vår profil. Egentlig hele konsernet Løvold Solution. Vi er opptatt av forskning og utvikling, i tillegg til selve kjerneaktiviteten. Vi har en tanke om å gå inn nå og utvikle konseptet videre, utdyper han.

Bærekraftig
Bergensselskapet blir det første som kommer utenbys fra og etablerer seg i Løvolds storsatsing i indre havn. Fra før er Labora, Patogen, Benchmark Genetics CryoLab, GreenFish, Mivanor, Løvold, Havbruksloggen, Løvold Solution, Tine, Nortura, FST og noen mindre aktører på plass i Havparken.

Kort sagt driver Bioretur med slambehandling for landbasert oppdrett. De har et uttalt mål om å gjøre oppdrettsbransjen mer bærekraftig ved å gjøre fiskeslam til næringsrik jord – et arbeid de i 2019 mottok havbruksnæringens internasjonale bærekraftspris, Aquaculture Awards og i 2021 Bergen Næringsråds Bærekraftspris.

– Vårt ønske er å utvikle dette partnerskapet til å bli et litt større leieforhold. Vi vokser med konseptet. Her har vi laboratorietjenester og mye annet som vi kan nyttiggjøre oss.

– Hvor mange ansatte flytter dere hit?

– I første omgang blir dette en satellitt som vi betjener fra hovedkontoret i Bergen. Det går lang tid før det er klart til utbygging og vi skal finne de rette folkene her. Dette blir nok en avdeling i denne regionen. Dette kan ta alle retninger når det kommer til størrelse – det er litt opp til hvordan vi blir mottatt av kundene, oppdretterne, i området. Men det kan bli veldig stort.

Lav risiko
Selskapet har i dag ti ansatte i Bergen. Blant kundene er noen av de største oppdretterne i Norge og internasjonalt – for eksempel gigantene Mowi og Grieg Seafood.

– Hvor stor er Bodø-satsingen i kroner og øre?

– I kroner og øre betyr ikke det så veldig mye. Vi går inn ganske forsiktig og har fått muligheten til å være med for en relativt liten sum. Hadde det kommet et konsept som sa at de ønsket 200.000 for et kontor, hadde det ikke vært noe for oss. Vi får være med å forme og vokse med konseptet. Vi kjører emisjon som gjør at vi øker egenkapitalen i selskapet, mye fordi vi ønsker å bruke mer penger på prosjekter som dette.

Nytt bygg
Løvolds konsernsjef, André Lovold, er svært tilfreds med å ha landet en avtale med den relativt unge bergensbedriften. De har som mål at halvparten av leietakerne i havparken skal komme fra andre steder enn Bodø.

– Det tror vi er positivt for næringslivet i byen. Bioretur passer sånn sett veldig godt inn i det bildet. Vi har, som sagt, samme verdier og ønske om utviklinga av grønne løsninger. Vi føler at dette er en perfekt match, sier han.

For tiden ferdigstilles ombyggingen den gamle fryseterminalen, hvor bedriftene som allerede er på plass sitter. Dette arbeidet er ferdig til høsten.

Allerede i år starter trolig byggingen av et helt nytt tilbygg, som vil romme omtrent 5000 flunkende nye kvadratmeter. Går alt etter planen, står det ferdig mot slutten av 2024. Da vil Løvold Havpark romme et areal på hele 15000 kvadratmeter.

Det nye bygget skal blant annet inneholde et såkalt Havrom over to etasjer, havinkubatorer, forslag til et topp moderne Newton-rom, en personalrestaurant og plenumssal.

– Det blir et klimaoptimalisert bygg av massivtre, med stort fokus på hvordan man kan bli så selvforsynt energimessig som mulig. Der har vi et samspill med Bodø Havn og Bodø Energi.

– Det høres dyrt ut. Hvor stor er investeringen?

– Det er en stor investering. Jeg har ingen tall akkurat nå, vi har hatt større fokus på innholdet, hva det skal være og ikke minst hvem som skal være her sammen med oss.

Artikkel av ilaks.no skrevet av Steve Hernes.

– Viktig å være til stede i en region der det skjer mye, sier lederen for Bioretur.

Bioretur blir den første utenfor regionen som blir partner i Løvold Havpark i Bodø. Selskapet har inngått en partnerskapsavtale med Løvold-selskapet, som står bak satsingen på det som skal bli et kompetansesenter for leverandører til havbruksnæringen.

Bergenselskapet Bioretur leverer løsninger for oppsamling og håndtering av slam fra norske oppdrettsanlegg. Dette blir den første etableringen bergenserne gjør utenfor Bergen, forteller daglig leder Steinar Wassmuth i selskapet.

– Vi har fått utallige forespørsler om å etablere oss i ulike klynger langs hele kysten. Og vi følte at Havparken til Løvold passet oss best. Da vi skjønte hva dette skulle bli, var det et konsept vi ønsket å være partner i. I første omgang har vi tilgang til fasilitetene, men satser på å bli leietaker med ansatte om kort tid, sier Wassmuth.

Satser på forskning og teknologi

I første omgang vil Bioretur bruke Havparken som en form for møtested med kunder og partnere. Hvor mange ansatte, og hva de skal jobbe med etter hvert, er foreløpig uklart, men i følge Wassmuth blir det innenfor forskning, utvikling og teknologi.

– Vi vet ikke helt hvor stort det kommer til å bli. Det kan bli en stor selvstendig avdeling her, eller vokse organisk i forhold til behov. Det som er viktigst for oss i første omgang er å være til stede i en region der det skjer mye innen oppdrettsnæringa, sier Steinar Wassmuth.

– Målet er å bemanne avdelingen med folk som kan være våre ambassadører i næringa, forklarer han.

Løvold Solutions forteller at de nå har besluttet utbygginga av Havparken, med et nytt bygg på 5.000 kvadratmeter, fordelt over fem etasjer. Bygget skal være i massivt tre og ha de høyeste Breem-sertifiseringer.

Løvold Havpark er basert på den tidligere frysteterminalen i Bodø. Havparken skal være en kombinasjon av kontorer, produksjonslokaler, lager og fellesarealer. Planen er å starte byggingen av det nye kontorbygget i løpet av året, som skal stå ferdig mot slutten av 2024.

På leit etter de rette

Ellisiv Løvold forteller at det skal være en felles visjon for leietakere, brukere og partnere som er «å skape grønn vekst i en blå næring». Foruten Bioretur, har også Åkerblå og Greenfish inngått partnerskapsavtale om etablering i Havparken.

I tillegg til Løvold-selskapene Løvold Solution, Løvold AS og Havbruksloggen, holder også Patogen Nord, Labora og Benchmark Genetics CryoLab til her.

– Vi er på leit etter bedrifter som har samme tankesett som oss. Vi har hatt dialog med Bioretur i over to år, men koronasituasjonen har gjort at dette er første gang ledelsen i selskapet er i Bodø. Nå har vi inngått avtale, sier Ellisiv Løvold.

– Vi syns det er fantastisk å kunne vise at vi begynner å komme i mål med aktører vi ønsker å ha her i Havparken. En ting er det vi har på hånda, men også det som Bioretur formidler, at prosjektet  er så godt og passer dem perfekt, sier Løvold.

– Bodø ønsker å være den Blå hovedstaden i nord. Og Løvold Havpark har blitt lagt merke til. At kompetansesenteret er lokalisert akkurat her, er noe aktørene har tro på, og de mener at konseptet er annerledes enn de andre. Det er den beste bekreftelse vi får på at vi gjør noe riktig, sier hun.

– Vi har brukt mye tid på innhold og konsept. Det er dette vi har snakket mest med Bioretur om på veien hit. Det praktiske rundt lokalene og bygget har kommet i annen rekke.  Det aller viktigste er å finne gode løsninger for samspill med de rette aktørene, med samme visjoner som oss, om å skape innovative løsninger for framtiden. Og her Bioretur er rett og slett en god match, sier Ellisiv Løvold.