Gå til hovedinnhold

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Tore Isaksen Seeberg

Det er bergensbedriften Bioretur som flytter inn i Løvold Havpark på Rønvikleira. Selskapet leverer og drifter anlegg som samler opp, filtrerer og videreforedler fiskeslam fra oppdrettsanlegg.

Dialogen mellom partene har allerede pågått i nesten to år, men først nå signeres avtalen.

Felles verdier
Avisa Nordland ble med da direktør Steinar Wasmuth, logistikksjef Cato Stangvik og markeds- og kommunikasjonssjef Hermund Ramsøy inspiserte lokalene de nå etablerer kontor i – som også var deres første fysiske møte med sine nye partnere.

– Vi har hatt en plan om å være til stede flere plasser i landet, og har fått veldig mange forespørsler. Henvendelsen fra Løvold Havpark kom for ganske lenge siden, men ideen har fått modne, lært folkene her å kjenne og funnet ut at det er akkurat dette vi er på jakt etter. Vi er ikke mindre overbeviste etter å ha vært her en dag, sier Wasmuth til AN.

Bærekraft, innovasjon, synergier og utvikling er blant nøkkelordene i det felles verdisettet, forteller de nye samarbeidspartnerne.

– Hele konseptet stemmer veldig godt overens med vår profil. Egentlig hele konsernet Løvold Solution. Vi er opptatt av forskning og utvikling, i tillegg til selve kjerneaktiviteten. Vi har en tanke om å gå inn nå og utvikle konseptet videre, utdyper han.

Bærekraftig
Bergensselskapet blir det første som kommer utenbys fra og etablerer seg i Løvolds storsatsing i indre havn. Fra før er Labora, Patogen, Benchmark Genetics CryoLab, GreenFish, Mivanor, Løvold, Havbruksloggen, Løvold Solution, Tine, Nortura, FST og noen mindre aktører på plass i Havparken.

Kort sagt driver Bioretur med slambehandling for landbasert oppdrett. De har et uttalt mål om å gjøre oppdrettsbransjen mer bærekraftig ved å gjøre fiskeslam til næringsrik jord – et arbeid de i 2019 mottok havbruksnæringens internasjonale bærekraftspris, Aquaculture Awards og i 2021 Bergen Næringsråds Bærekraftspris.

– Vårt ønske er å utvikle dette partnerskapet til å bli et litt større leieforhold. Vi vokser med konseptet. Her har vi laboratorietjenester og mye annet som vi kan nyttiggjøre oss.

– Hvor mange ansatte flytter dere hit?

– I første omgang blir dette en satellitt som vi betjener fra hovedkontoret i Bergen. Det går lang tid før det er klart til utbygging og vi skal finne de rette folkene her. Dette blir nok en avdeling i denne regionen. Dette kan ta alle retninger når det kommer til størrelse – det er litt opp til hvordan vi blir mottatt av kundene, oppdretterne, i området. Men det kan bli veldig stort.

Lav risiko
Selskapet har i dag ti ansatte i Bergen. Blant kundene er noen av de største oppdretterne i Norge og internasjonalt – for eksempel gigantene Mowi og Grieg Seafood.

– Hvor stor er Bodø-satsingen i kroner og øre?

– I kroner og øre betyr ikke det så veldig mye. Vi går inn ganske forsiktig og har fått muligheten til å være med for en relativt liten sum. Hadde det kommet et konsept som sa at de ønsket 200.000 for et kontor, hadde det ikke vært noe for oss. Vi får være med å forme og vokse med konseptet. Vi kjører emisjon som gjør at vi øker egenkapitalen i selskapet, mye fordi vi ønsker å bruke mer penger på prosjekter som dette.

Nytt bygg
Løvolds konsernsjef, André Lovold, er svært tilfreds med å ha landet en avtale med den relativt unge bergensbedriften. De har som mål at halvparten av leietakerne i havparken skal komme fra andre steder enn Bodø.

– Det tror vi er positivt for næringslivet i byen. Bioretur passer sånn sett veldig godt inn i det bildet. Vi har, som sagt, samme verdier og ønske om utviklinga av grønne løsninger. Vi føler at dette er en perfekt match, sier han.

For tiden ferdigstilles ombyggingen den gamle fryseterminalen, hvor bedriftene som allerede er på plass sitter. Dette arbeidet er ferdig til høsten.

Allerede i år starter trolig byggingen av et helt nytt tilbygg, som vil romme omtrent 5000 flunkende nye kvadratmeter. Går alt etter planen, står det ferdig mot slutten av 2024. Da vil Løvold Havpark romme et areal på hele 15000 kvadratmeter.

Det nye bygget skal blant annet inneholde et såkalt Havrom over to etasjer, havinkubatorer, forslag til et topp moderne Newton-rom, en personalrestaurant og plenumssal.

– Det blir et klimaoptimalisert bygg av massivtre, med stort fokus på hvordan man kan bli så selvforsynt energimessig som mulig. Der har vi et samspill med Bodø Havn og Bodø Energi.

– Det høres dyrt ut. Hvor stor er investeringen?

– Det er en stor investering. Jeg har ingen tall akkurat nå, vi har hatt større fokus på innholdet, hva det skal være og ikke minst hvem som skal være her sammen med oss.

Artikkel av ilaks.no skrevet av Steve Hernes.

– Viktig å være til stede i en region der det skjer mye, sier lederen for Bioretur.

Bioretur blir den første utenfor regionen som blir partner i Løvold Havpark i Bodø. Selskapet har inngått en partnerskapsavtale med Løvold-selskapet, som står bak satsingen på det som skal bli et kompetansesenter for leverandører til havbruksnæringen.

Bergenselskapet Bioretur leverer løsninger for oppsamling og håndtering av slam fra norske oppdrettsanlegg. Dette blir den første etableringen bergenserne gjør utenfor Bergen, forteller daglig leder Steinar Wassmuth i selskapet.

– Vi har fått utallige forespørsler om å etablere oss i ulike klynger langs hele kysten. Og vi følte at Havparken til Løvold passet oss best. Da vi skjønte hva dette skulle bli, var det et konsept vi ønsket å være partner i. I første omgang har vi tilgang til fasilitetene, men satser på å bli leietaker med ansatte om kort tid, sier Wassmuth.

Satser på forskning og teknologi

I første omgang vil Bioretur bruke Havparken som en form for møtested med kunder og partnere. Hvor mange ansatte, og hva de skal jobbe med etter hvert, er foreløpig uklart, men i følge Wassmuth blir det innenfor forskning, utvikling og teknologi.

– Vi vet ikke helt hvor stort det kommer til å bli. Det kan bli en stor selvstendig avdeling her, eller vokse organisk i forhold til behov. Det som er viktigst for oss i første omgang er å være til stede i en region der det skjer mye innen oppdrettsnæringa, sier Steinar Wassmuth.

– Målet er å bemanne avdelingen med folk som kan være våre ambassadører i næringa, forklarer han.

Løvold Solutions forteller at de nå har besluttet utbygginga av Havparken, med et nytt bygg på 5.000 kvadratmeter, fordelt over fem etasjer. Bygget skal være i massivt tre og ha de høyeste Breem-sertifiseringer.

Løvold Havpark er basert på den tidligere frysteterminalen i Bodø. Havparken skal være en kombinasjon av kontorer, produksjonslokaler, lager og fellesarealer. Planen er å starte byggingen av det nye kontorbygget i løpet av året, som skal stå ferdig mot slutten av 2024.

På leit etter de rette

Ellisiv Løvold forteller at det skal være en felles visjon for leietakere, brukere og partnere som er «å skape grønn vekst i en blå næring». Foruten Bioretur, har også Åkerblå og Greenfish inngått partnerskapsavtale om etablering i Havparken.

I tillegg til Løvold-selskapene Løvold Solution, Løvold AS og Havbruksloggen, holder også Patogen Nord, Labora og Benchmark Genetics CryoLab til her.

– Vi er på leit etter bedrifter som har samme tankesett som oss. Vi har hatt dialog med Bioretur i over to år, men koronasituasjonen har gjort at dette er første gang ledelsen i selskapet er i Bodø. Nå har vi inngått avtale, sier Ellisiv Løvold.

– Vi syns det er fantastisk å kunne vise at vi begynner å komme i mål med aktører vi ønsker å ha her i Havparken. En ting er det vi har på hånda, men også det som Bioretur formidler, at prosjektet  er så godt og passer dem perfekt, sier Løvold.

– Bodø ønsker å være den Blå hovedstaden i nord. Og Løvold Havpark har blitt lagt merke til. At kompetansesenteret er lokalisert akkurat her, er noe aktørene har tro på, og de mener at konseptet er annerledes enn de andre. Det er den beste bekreftelse vi får på at vi gjør noe riktig, sier hun.

– Vi har brukt mye tid på innhold og konsept. Det er dette vi har snakket mest med Bioretur om på veien hit. Det praktiske rundt lokalene og bygget har kommet i annen rekke.  Det aller viktigste er å finne gode løsninger for samspill med de rette aktørene, med samme visjoner som oss, om å skape innovative løsninger for framtiden. Og her Bioretur er rett og slett en god match, sier Ellisiv Løvold.

Artikkel hentet fra an.no skrevet Oda Oldertrøen Michael Jensen Olafsen.

Det kom inn mange nominasjoner, og det ble en tøff avgjørelse å kåre vinneren.

Hvert år har DNB en kåring av årets ringvirkningsbedrift i Norge, og for første gang skulle en vinner fra hvert fylke i Norge kåres.

Det var en kamp mellom flere bedrifter, men til slutt kom juryen fram til at Kjerringøy Bryggehotell er årets vinner.

– Vi holdt det skjult helt fram til utdelingen, og de trodde det var en vanlig inspeksjon vi skulle på, sier Rune Martinsen banksjef for storkunder Salten og Helgeland i DNB.

– En stor overraskelse

Og en overraskelse – det ble det.

– Det var en stor overraskelse. Vi trodde at vi skulle ut dit på en befaring med DNB – det var ingen av oss som så den komme.

Det sier Odd Emil Ingebrigtsen, som sammen med Gunvald Johansen Holding AS og Løvold Solution AS eier Kjerringøy Havn AS – selskapet bak Kjerringøy Bryggehotell.

– Det er en stor anerkjennelse og en bekreftelse på at investeringene som er gjort, gir ringvirkninger. Det synliggjør også hvor viktig det er med utvikling og etablering av nye arbeidsplasser, sier Ingebrigtsen.

– Jeg vil blant annet berømme dagens driver, Nikolas Fure, for alt arbeidet han har lagt ned. Prisen er veldig fortjent, og det er veldig morsomt med en slik utmerkelse.

– Verdig vinner

Fra DNB hadde Rune Martinsen med seg Mona Jakobsen som er markedsrådgiver i DNB, og i tillegg hadde de blant annet fått med seg Kjell Hugvik kommunedirektør i Bodø, for å offentliggjøre årets ringvirkningsbedrift i 2022 i Nordland.

I forkant kunne alle nominere bedrifter de mente fortjente heder og ære. Bedrifter som betyr litt ekstra for lokalmiljøet der du bor, og ut ifra disse nominasjonene falt valget fra juryen på en bedrift fra Kjerringøy.

– Årets ringvirkningsbedrift i Nordland er Kjerringøy Bryggehotell, og utdelingen finner sted samme sted som programmet «Hver gang vi møtes» ble spilt inn. Det vil være gründerne André Løvold, Gunnar Johansen og Odd Emil Ingebrigtsen som mottar prisen på vegne av årets vinner, da de er gründerne av virksomheten, forklarte Martinsen forkant av utdelingen.

«Hver Gang Vi Møtes» trekkes fram som en bærende årsak til at Kjerringøy Bryggehotell stakk av med anerkjennelsen fra DNB.

– Alle legger ned en formidabel innsats i jobben de gjør. Men det faktum at de har vært med på å få Hver gang vi møtes oppover til Nord-Norge betyr mye. Det skaper store ringvirkninger lokalsamfunnet og for hele regionen, sier Mona Jakobsen.

– Kjerringøy Bryggehotell fikk en fantastisk boost av hele satsingen rundt hver gang vi møtes. Det ble bygget en ny brygge, og det har gitt en helt fantastisk reklame for Kjerringøy. Alle aktører i reiselivet i regionen vil dra nytte av den store oppmerksomheten, så det er absolutt en verdig vinner, sier Rune Martinsen.

Store ringvirkninger

Både Rune Martinsen og Mona Jacobsen i DNB forklarer at de ikke var ute etter å hylle dem med størst overskudd, men dem som bidrar til store ringvirkninger for mange.

– Kjerringøy Bryggehotell skaper stor aktivitet på et lite sted. Det var modig å gjøre så store investeringer på ei lita øy, når vi ser på hva som er investert i både hotell, rorbuer og anlegg. Vi snakker fort om investeringer på rundt 100 millioner kroner, sier Martinsen.

– Vi ser allerede at det har skapt stor entusiasme og store ringvirkninger for Kjerringøy med bookinger gjennom sommeren. Nærmest alle jeg snakker med vil komme til Bodø eller til Kjerringøy, og det viser bare hvilke ringvirkninger som allerede er skapt, sier Jakobsen.

Med dette som bakgrunn ble det altså klart at de første fylkesvinnerne ble Kjerringøy Bryggehotell.

– De får en fin diplom, også lager vi en film fra utdelingen som blir spredt på sosiale medeier. Det er en stor og prestisjetung tittel å få, og det viser at arbeidet deres gir resultater, sier Martinsen og Jakobsen.

Etter to år hvor det ikke har vært mulig å samle ungdommer til turneringer og skikkelig fotballfest uten strenge restriksjoner, ligger det nå tilrette for skikkelig turneringsstemning i Bodø-byen. Frist for påmelding er 8. april.

– Dette er den første normale fotballturneringen utendørs i Bodø siden korona stengte ned samfunnet og store deler av idretten for to år siden. Nå er det ingen restriksjoner, vi kan kjøre på og skape skikkelig turneringsstemning igjen. Vi gleder oss veldig, og dette blir vårens vakreste eventyr, sier Berg.

Videreføring av Løvold Cup

Molobyen Action Now Cup er en videreføring av tidligere Løvold Cup, med ambisjoner om å videreutvikle turneringen med FNs bærekraftsmål som ledestjerne. I første omgang ble jentelag inkludert i turneringen, samt Stjerneligaen for barn med behov for ekstra tilrettelegging i samarbeid med Bodø Idrettsråd, Nordland Idrettskrets og NFF Nordland.

– Sammen med Bodø/Glimt har vi tatt hjertebarnet vårt Løvold Cup inn under Molobyen og Action Now-paraplyen for å gjøre turneringen til noe større enn seg selv, sier leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution, Ellisiv Løvold.

Løvold, som via Løvold Solution er én av de tre medeiere i Molobyen sammen med Clemens Eiendom og Christian Jakhelln, forteller at budskapet i Action Now passer godt til visjonene for Molobyen, en helt ny bydel i Bodø bare et steinkast unna Aspmyra Stadion.

– Ivaretakelse av barn og unges interesser står sentralt i utviklingen av den nye bydelen, sier Løvold.

For Bodø/Glimt handler Action Now om å gjøre en forskjell og skape en innholdsrik, morsom og bærekraftig turnering for alle.

– Som toppklubb skal vi ta et ansvar som er større enn det å spille kamper hver søndag, og Action Now Cup i samarbeid med Molobyen vil kunne skape holdninger som varer. Det barna lærer når de er små tar de med seg videre ut i livet, sier Berg.

Sportsbaren blir åpen for alle hele helgen

I tredje etasje på Aspmyra Stadion ligger Sportsbaren som vil være samlingsstedet gjennom hele turneringshelgen med kafé og sekretariat.

– Her blir det åpent for alle som vil innom for en kopp kaffe, en brus eller noe å spise. Også i Bankgata-hallen blir det kiosk med mat og drikke, forteller Berg.

Kampene spilles på Aspmyra Stadion, Aspmyra kunstgress og Bankgata kunstgress.

– Vi er svært glade for å kunne arrangere Action Now Cup i samarbeid med Molobyen, og gjennom godt samarbeid og engasjement skal vi nå jobbe for å skape positive ringvirkninger langt utenfor fotballbanen, sier Berg.

– Det har vært noen kjedelige år

Emma Dorthea Christensen (14) som spiller på IK Grand, kan fortelle om to ganske kjedelige korona-år med mye egentrening. Nå gleder hun seg veldig til turnering.

– Huff, det har vært noen kjedelige år. Jeg har ikke fått gjort det jeg aller helst vill gjøre, som er å spille lagfotball. Likevel har jeg skjønt mye om meg selv disse årene mens jeg har brukt mye tid på å trene alene. Og motivasjonen, det har vært å delta på lagtreninger når det har vært mulig. De har betydd noe ekstra i tiden som har vært, forteller Christensen.

Hun synes det er bra det tilrettelegges for at barn får spille fotball sammen og gjøre det de elsker.

– Jeg gleder meg veldig til Molobyen Action Now Cup, og blir det kamp på Aspmyra Stadion, så er det stort. Det er ikke alle som får oppleve å score mål der. I tillegg blir det gøy å treffe motstandere både på og utenfor banen. Jeg gleder veldig, sier Christensen.

Et pilotkurs med tittelen bærekraft i praksis ble etablert høsten 2020, gjennom kurset skulle studentene finne ut hva Løvold Havpark kunne fylles med. Hvor fokuset var på hvordan vi kan skape en bærekraftig næring i fremtiden.

– Vi ønsker at studentene ikke bare skal fokusere for mye på dagens utfordringer, men komme opp med hvordan vi ønsker å skape en bærekraftig næring i fremtiden, presiserer Karin Wigger om oppdraget.

For universitet passer koblingen svært godt. Nord Universitet er kjent for sin utdanning og forskning innenfor innovasjon og entreprenørskap. Ligger peker på at de har som mål å utdanne det som gjerne omtales som «endringsagenter». Personer som kan bidra med nye ideer og hente inn ny teknologi.

Rådgiverne i BDO har bistått Løvold Solution med å utvikle konsept og organisere arbeidet med å etablere en havpark, samt finsikte hva og hvem som kan bli leietakere.

Det som er klart er at havparken skal frontes som et kompetansesenter for bærekraft og grønn vekst i den blå næringen.

– Vi kan ikke bare ha en stor leietaker, men trenger mange ulike slik at det blir et levende miljø, starter Ellisiv Løvold ut med. Konsernsjef André Løvold legger til at det gjerne må være konkurrerende virksomheter, nyetableringer, forskere og andre som jobber innenfor marin vekst.

Byggene skal slik som i dag huse både produksjon, lager og kontorer. En slik miks er avgjørende for å kunne tiltrekke seg mer enn rene konsulenter og rådgivere. Videre trengs det et avansert produksjons- og utviklingsmiljø hvis universitetet med mastergrad-studenter og forskere skal kunne jobbe direkte med utviklingen av bransjen.

I fjor hadde kurset en ny case, som også omhandler Løvold Havpark. Denne gangen hadde 17 studenter ved Handelshøyskolen og fakultet biovitenskap utviklet et bærekraftig forretningskonsept for Løvold Havpark. Dette innenfor gitte rammer av visjon, plassering og nøkkelanlegg som er besluttet å være en del av Løvold Havpark, som for eksempel en bærekraftslab for marine og maritime innovasjoner som skal hete Havrommet.

–

 

Artikkel hentet fra an.no. Skrevet av Lars Robertsen.

– Da vi leste at bygningen som tidligere huset Bodø Radio skulle rives, bestemte vi oss raskt for å dra bortover for å se. I utgangspunktet hadde ombruk av vindusglassene i tankene. Men da vi kom dit forelsket jeg meg i de rustne fasadeplatene i stål. Og da tenkte jeg at vi måtte prøve å sikre oss begge delene.

Det sier en entusiastisk Ellisiv Løvold. Hun er leder for marked, relasjon og utvikling hos Løvold Solution. Ektemannen André Løvold, som er administrerende direktør i selskapet, nikker bekreftende.

Startet med avisartikkel
Ifølge André Løvold startet det hele med en avisartikkel i Avisa Nordland.

– På den måten lokaliserte vi den første mulige bygningen vi kunne ombruke. Vårt første potensielle donorbygg.

Han kontaktet eierne av bygget – og fra det holdet fikk de ja.

– Det var bare å forsyne seg, men det måtte skje kjapt. For selskapet som hadde blitt hyret inn til å rive var allerede på plass, forteller ekteparet.

Det var den 14 november at AN meldte at bygningen i Vestbyen skulle jevnes med jorden for å gi plass til en ny bygning på seks etasjer. Bak dette leilighetsprosjektet står John Martin Berglund og Lasse Nilssen.

Samlet folk

– Vi dro på befaring morgenen etter. Vi tok ut folk fra flere områder i egen organisasjon og fikk med bedriften Newsec som har vaktmestertjenesten hos oss. Dermed var vi gang. Fasadeplatene ble skrudd ned i en fart og vinduene ble tatt ut.

Gjennom selskapet Løvold Solution AS eier de blant annet Løvold Havpark på Rønvikleira. Bygningsmassen er på 9500 kvadratmeter og inneholder den gamle Bodø fryseterminalen og et nyere bygg fra 2016. Her ønsker de renovere samt bygge mer, for å skape et kompetansesenter for leverandører av varer og tjenester til marine næringer.

– Vi er i en prosess der vi ser på mulighetene i forbindelse med at vi vil føre opp et til bygg. Vi ønsker å gjøre dette for å få bedre struktur og logistikk. Kort sagt vi ønsker å binde byggene sammen.

– Hæ? Hva er det

Det var i en veldig tidlig fase av denne prosessen at donorbygg kom opp fra arkitektmiljøet.

– Donorbygg er et nytt begrep som har kommet den siste tiden. Når vi nevner ordet til noen får vi fort følgende svar: Hæ? Hva er det dere snakker om? Og jeg skjønner dem. Jeg pleier å sammenligne donorbygg med en delebil. Eller at du kan si at donorbygg er et delebygg. I begge tilfellene tar man ut deler og ombruker dem.

Nå har de lagret 10 paller med vindusglass og 14 paller med fasadeplater lagret i Klinkerveien 6-8, det er adressen til Løvold Havpark.

– Hvorfor gjør dere dette? Er det ikke det enklere å kjøpe nytt?

– Vi har hele veien i prosjekteringen av havparken hatt høy fokus på miljø, både i visjonen, på innhold og konsept. Hvis vi skal ta bærekraft på alvor, så er det viktig med gjenbruk. Jeg vil si helt nødvendig. Dette utfordrer oss på mange plan. Det er også utfordrende for entreprenører og arkitekter. For man må faktisk tenke nytt med å bruke gammelt. Du kan se på mange deler av matvarebransjen, der har de kommet lenger. For eksempel «Too good to go». Det er mye annet som er too good to go. Vi må ta disse tankene inn i andre bransjer der det ikke er så vanlig. For oss er det også spennende å være litt «first mover». Rett og slett være med å bidra i riktig retning ved å prøve å få det til, sier Ellisiv Løvold.

Eiendomsutvikler John Martin Berglund, som eide bygget som ble revet, sier til AN at han er veldig glad for at Ellisiv og André Løvold kontaktet ham.

– Det er kjempeflott at gjenstandene kan bli brukt på nytt i stedet for at de blir kastet. Oppfordrer andre til å gjøre det samme når de vet at vi skal rive noe. Normalt sett er det skiferen på taket som er mest populær. Men her er jo masse andre ting som kan gjenbrukes. Vi sjøl i familien tar vare på gjenstander som er fullt brukbare, sier Berglund.

– Er donorbygg et nytt ord for deg?

– Det er veldig nytt for meg. Dette vil vi nær sagt jobbe mer med.

Tråkker løypa

Gjenbruk av vanlige hus har funnet sted opp gjennom tiden. På 1800-tallet var ikke uvanlig at en tømmerbygning ble tatt ned, stokkene nummerert, fraktet og bygd opp igjen et annet sted. Og det kunne skje opp til flere ganger. Etter krigen ble tyskerbrakker gjenbrukt til blant bolig, verkstedet og lager.

På næringsbygg-fronten er det i dag noen pioner-prosjekt. Entra Eiendom har med gjenbruksprosjektet Kristian Augusts gate 13 i Oslo vært en viktig pådriver.

Og i fylkeshovedstaden og i nord er Løvold Solution i ferd med å bli en aktør som tråkker opp løypa på dette feltet.

– For meg er ordet donor litt riktig i den forstand at du skal redde et bygg, og la det lever videre. Sånn tenker jeg rundt fryseterminalen. Du gir egentlig et bygg et nytt liv istedenfor å for at vi kunne revet det og bygd nytt. Spørsmålet er hva du kan gjøre for å gi den en nye æra og at det kan leve videre. Jo, hvis vi finner riktig donorbygg, så kan vi faktiske klare å endre til nye muligheter og nye behov i forhold til det man ønsker å skape. Sånn gir det nytt liv med å bruke donorbygg. Så det er mange vitale deler vi trenger donorbygg til. Noe må vi sikkert gjøre nytt også. Men å ha med seg denne tanken er veldig spennende og nytt for oss også, sier Ellisiv Løvold.

Løvold Solution eier andre eiendommer. Blant annet Løvold Næringspark, der Viaonor og Tools holder til i Dreyfusshammaren. Pluss to nabobygg som huser treningssenter.

– Der er det en del eldre eiendomsmasse. Noe som er bygd på og noe som er restaurert fra før. Det er et utviklingsprosjekt med et stort potensial som vi kan ta fatt på etter havparken, sier direktøren i konsernet.

Utfordrer entreprenørene

Internasjonalt står bygg og anlegg for omtrent 40 prosent av klimautslipp. Energibruken i bygninger utgjør omtrent 1/3 av all energibruk i Norge, melder Forskningsrådet.

– All den erfaringen vi får nå håper jeg at vi kan ta med oss videre. Mest av alt håper jeg at vi påvirker og motiverer, og at ulike entreprenører kan ta dette med donorbygg videre. De jobber med bygg hver dag – og har det som sin profesjon. Det har ikke vi, påpeker Ellisiv Løvold.

Hun håper og ser for seg at det kan gjøres mer i denne bransjen med ombruk.

– At noen ser forretningsmuligheter og interesse ut ifra miljøfokus. Kanskje kunne man ha samlet sammen og laget en nettbasert brukthandel. Der kan de vise hva som er tilgjengelig. For eksempel at de har fasadeplater, stein og ståltrapper. Det er mange slike elementer med lang levetid aktører kunne ha plukket hvis de fikk bilder og pris. Og på den måten man ha planlagt det inn i prosjektene.

Etter en liten pause fortsetter hun spøkefullt:

– Kanskje Byggmakker kunne hatt en Bruktmakker?

Hun er glad for at de klarte å snike seg inn i bygget i Vestbyen før det ble revet. Det er var deres første donorbygg.

– Hva skal dere bruke fasadeplatene og vindusglassene til?

– Ja, si det? Dette kom noe brått på både oss og arkitektene

De har nå i oppgave å integrere de flotte stålplatene i nybygget – eller i fasadeendringene på fryseterminalen. Vinduene kan bli brukt til innvendige glassbruer – som gelender. De har selvfølgelig ikke den energikvalitet som kreves i dag utvendig, så derfor har vi har tenkt å bruke dem innvendig.

Satt på pauseknappen

I over to år har de jobbet med innholdet i Løvold Havpark som også har en høythengende grønn visjon.

– Vi skal skape en grønn vekst i den blå næringen. Alle leietakerne må stille seg bak den visjonen. Vi har kommet langt med innhold og konsept. Nå er vi i gang med bygningsmassen. Men vi fant ut av vi ikke bare kunne gå rett ut å få priser. Derfor har vi satt på pauseknappen for bygget. Vi har invitert inn Gunvald Johansen, Bodø Energi, Elektro, Lala Tøyen og Norconsult for å jobbe sammen i et innovativt partnerskap, rundt klimaoptimaliseringer og nye løsninger for framtiden. Vi har ambisjoner om at Løvold Havpark skal bli et pilotprosjekt for Bodø, både bygget og innholdet.

Nå blir også disse aktørene engasjert til å tenke gjenbruk.

– De er ikke vanlig å bli kontaktet så tidlig i et skisseprosjekt og jobbe sammen på en slik måte. Dette for å finne de gode løsningene, gjerne sammen med av de andre partnerne. Nå bidrar de til å gjenbruke noe av bygget som tidligere huset Bodø Radio.

– Jakten på nye donorbygg fortsetter?

– Ja, den fortsetter. Vi trenger flere. Det gamle slakteriet i Bodøsjøen skal rives. Det er en mulighet. Ellers blir veien litt til mens man går. Vi vet jo egentlig ikke hva som er og blir tilgjengelig på dette feltet. Så hvis noen har, eller vet om noe spennende som kan få nytt liv i Løvold Havpark, er det bare å ta kontakt.

Å si han har kapret drømmejobben blir kanskje litt klisje å si, men måten Stig-Endre Tryggestad Elvevoll uttrykker seg på er uten tvil i samme gate.

– Mitt første møte med Løvold Solution har vært fantastisk. De har et fremtidsrettet fokus, og allerede etter første dag merket jeg at prat blir til handling, sier han.

Det var gjennom mastergraden i industriell økonomi og teknologiledelse at interessen for innovasjon og forretningsutvikling vokste. Tanken på å finne et behov og være med på å starte «det neste nye» ga motivasjon, og reisen gikk videre til Nederland og et av Europas beste tekniske universitet.

De siste seks årene har Stig-Endre drevet sitt eget konsulentselskap med fokus på utvikling, nyskaping, innovasjon og bærekraft, som også er viktige nøkkelord for Løvold Solution.

– Vi skal være utviklinga, ikke en del av den. Vi har aldri ansatt noen med hans tittel før, og dette er tydelig strategisk valg. Vi ønsker å få kompetansen inn i eget hus, så vi blir et enda mer utfyllende team som kan dra lasset sammen, sier Ellisiv Løvold, leder marked-relasjon-utvikling, om ansettelsen.

Løvold er en familiebedrift som siden 1938 har vært kjent for å jobbe langs kysten mot kystfiskere og havbruk. Konsernet Løvold Solution startet opp i 2009, og siden har de gjort mange omstillinger. Nå har de blitt en bedrift som leverer kompetanse i tillegg til produkter, fortøyningssystemer og digitale løsninger, og har store planer om å bidra til grønn vekst i en blå næring i forbindelse med etableringen av Løvold Havpark.

– Mye av det vi holder på med handler om å legge til rette for innovasjon, sier Ellisiv.

– Det Stig-Endre har kompetanse i, og erfaring med, er veldig sentralt i dette.

– Viktig å vise at man bryr seg

Eventyret i Bodø og Løvold Solution har så vidt begynt, men starten har Stig-Endre ingenting å utsette på.

Han forteller om sitt første møte med hele Løvold Solution-konsernet, som var på en høstsamling på Kvitbrygga på Kjerringøy. Opplevelsen av å kunne si «takk for sist» allerede første dag på jobb mandagen etter gjorde inntrykk, og han skryter av administrerende direktør André Løvold.

– André presenterte ikke bare hver og én av de ansatte, men også følget vårt. Det sier mye om en leder når han har evnen til å gjøre det, og det viser at han genuint er opptatt av folkene han jobber med.

Ellisiv, som også er gift med André, forteller hvor viktig det er for dem at de ansatte skal føle seg som en del av Løvold-familien.

– Det er stor verdi i det, både for oss og for de som jobber med oss. Når det skjer andre ting i livet utenom jobb, enten det er fødsel, bryllup eller begravelse, er det viktig for oss å vise at her, så bryr man seg om hverandre, sier hun.

Det er tydelig at dette er en hjertesak for henne, og at de gode verdiene verdsettes av Stig-Endre, som er ny i både jobben og byen.

Positivt overrasket over Bodø

Det var ikke en selvfølge at Stig-Endre og kona, som for så vidt også er fra Nord-Norge, skulle ende opp i Bodø. Selv er han opprinnelig fra Salangen, men har bodd sør i landet siden han flyttet hjemmefra som 19-åring.

Familien på fire trivdes godt i Hønefoss, men da barna begynte å bli store måtte de ta et valg om hvor de ville bo. Det var et verdispørsmål om hvordan de ville barna skulle vokse opp.

– Den nordnorske folkesjela er vanskelig å sette ord på, den må føles.
I prosessen med å veie for og i mot nord eller sør, tok Stig-Endre kontakt med Bodø Næringsforum for å få en innføring i hva Bodøs næringsliv har å tilby. Informasjonen han fikk skuffet ikke.

– Jeg ble veldig positivt overrasket over den utviklingen som finnes i samfunnet rundt her. Ny by – Ny flyplass, Bodø 2024, KRAFT-senteret. Det er så mange ting å ramse opp, sier han.

Men det var ikke bare det som gjorde at valget falt på Nord-Norge. Å høre nordnorske uttrykk i gangene på jobb, og det å ha nærhet til fjell, fjord og den friske sjølufta hadde lenge vært et savn.

– Man kan ta gutten ut av Nord-Norge, men ikke Nord-Norge ut av gutten.
Stig-Endre smiler, og presiserer at han endelig har kommet hjem.

Og ungene? Det store for dem var køyesengene i det nye huset, så kultursjokket lar vente på seg.

Vil gjøre det attraktivt å komme til Bodø

For Løvold Solution har det vært viktig å tenke over hvordan man skal gjøre seg attraktiv for flere unge søkere som Stig-Endre. Det er de som er framtiden, og ofte de som sitter på kompetansen som trengs.

Etter omstillingen i konsernet har de nemlig gått fra å servere kystfiskere til å servere høyteknologiske havbruk. Da kreves en annen form for kompetanse, og innad i konsernet har de fått et eget miljø for ingeniører, og egne systemutviklere i Havbruksloggen som har bidratt til å digitalisere havbruksnæringen.

– Jeg tror ungdommen i dag er mer opptatt av verdiene til bedriften de jobber for, ikke minst når det kommer til miljø. Dette er noe vi er bevisst, og jobber med hver eneste dag. Vi må gjøre det attraktivt å komme til Bodø, men også vår bedrift og vår arbeidsplass. Vi vil jo at folk skal ville bo og jobbe her, smiler Ellisiv.

Og denne tankegangen har uten tvil fungert. På ti år har nemlig gjennomsnittsalderen i konsernet gått ned med ti år.

– Det er viktig at tilflyttere og unge får muligheten til å vise hva de kan, avslutter hun.

Da kan utviklerne av Molobyen juble.

– Det har vært veldig interessant å gjøre gode byutviklingsgrep, planlegge for gode byrom etter hovedkvaliteter som kom fram i parallelloppdraget utført av de danske arkitektene i Schmidt Hammer Lassen. Jeg liker måten vi har jobbet på hvor det har vært omforente målsetninger i samarbeid med kommunen, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling i ei pressemelding.

Selskapet er eid av Clemets Eiendom, Løvold Solution og Christian Jakhelln. Breivika Utvikling har oppgaven med å utvikle planen for Molobyen.

Første byggetrinn

For arealplanlegger og gruppeleder for plan- og landskap i Norconsult, Gøran Antonsen, er også planen for Molobyen noe av det mest grundige han har vært med på.

– Jeg har gjennom min tid som planlegger vært igjennom en del planprosesser, og denne har vært omfattende med stor vekt på medvirkning. Sammen med bruk av nye metoder har dette medført til gode og robuste løsninger for den nye bydelen, sier Antonsen.

At planen for Molobyen er godkjent innebærer nå at prosjektet kan gå løs på første byggetrinn etter nærmere fire års arbeid med alt fra arkitektkonkurranse, mulighetsstudier grundige medvirkningsprosesser, vær og vind-analyser og midlertidige aktiviteter.

Clemets Eiendom er heleid datterselskap av Opplysningsvesenets Fond. de har erfaringer fra blant annet Bjørvika i Oslo. Styreleder Bernt Nordby Skøien mener at samarbeidet med Bodø kommune har vært meget bra,

– Skal et industriområde som Molobyen transformeres til en moderne og attraktiv bydel, så behøves visjonære eiere, men også en kommune som stiller krav og ivaretar samfunnsdimensjonen, sier Skøien i pressemeldingen.

– Grundig og solid

Leder Annelise Bolland for byutvikling i Bodø kommune understreker at områdeplanen er grundig og solid.

– Vi har aldri hatt en så gjennomarbeidet områdeplan som planforslaget for Molobyen. Den er grundig utredet på alle måter. En solid plan som står seg. Det å lage en slik plan for et så stort område er komplisert. Mange skal bli enig, og det er mange parter inne i bildet som er omforent om resultatet. Dette er et godt grunnlag for et godt nabolag nært sentrum av Bodø, sier Bolland.

Hun mener planen for Molobyen viser kvaliteter som vil gjøre området til en god plass å både bo og skape næring.

– I tillegg er det lagt opp til gode møteplasser og gode kommunikasjonslinjer. Vi har klima i Bodø, og i Molobyen er det planlagt gode løsninger tross vær og vind. Bydelen inneholder fine grøntområder, kulturminner og bygningsvern er ivaretatt på en god måte. Og denne planen mener jeg er utarbeidet så bra at den vil kunne gjennomføres slik den er tenkt. Jeg er egentlig imponert, sier byutviklingssjefen.

Startskudd

Leder Håkon Møller (MDG) i plan- og miljøutvalget mener vedtaket er viktig og at det er formelt startskudd for detaljplanleggingen av den nye bydelen.

– Dette blir en utvidelse av sentrum og en berikelse for byen. Det er jobbet godt faglig med denne planen fra ulike hold for å skape en bydel det blir godt å bo i, jobbe i og besøke, sier Møller.

Stadig oftere finner Ellisiv Løvold, leder marked-relasjon-utvikling i Løvold Solution AS i Bodø, at dagen fylles av interne og eksterne møter som handler om det grønne skiftet. Ikke lenger for å diskutere hva bærekraft egentlig betyr – men for å bidra for å nå inn i og for framtiden.

– Bærekraft er ikke et prosjekt. Det er en ny måte å tenke, bo, leve og jobbe på. Det skal være en del av alt vi gjør og valg vi tar. I samarbeid med Riktig Spor i Bodø jobber vi med å systematisere  hvordan vi kan kommunisere rundt det vi gjør. Dette ønsker vi ikke få på plass kun for eget konsern. Vi ønsker også å påvirke og motivere andre, sier Løvold.

«Grønt samspill i blå næring» – er derfor valgt som overbygg for konsernets strategi.

Klokken er 08, og Løvold møter Jannike Ramsvik hos Riktig Spor. Workshopen dagen før var bra, og de enes om å gå videre med å konkretisere og visualisere jobben som gjøres i dag og mål for framtiden.

Løvold følger med klokken; Presis kl 09.00 må hun gå inn døra på Jektefartsmuseet i Bodøsjøen, hvor hun skal delta på Kick off i regi Trainee Salten. Dette møtet er viktig, de ti dyktige kandidatene, og de heldige utvalgte partnerbedriftene de skal jobbe hos. Og Løvold skal selvsagt sette fokus på bærekraftsarbeid også fra talerstolen her. Bedriften er meget godt fornøyd over å ha fått trainee Lovise Gjertsen.

Valgte Bodø, og Løvold

Gjertsen har utdanning fra Bergen som passer som hånd i hanske for Løvold Solution; bachelor i logistikk, samt master i tverrfaglige prosesser i innovasjonsbedrifter. Masteroppgaven: Utslippsfrie byggeplasser i Bergen.

– Jeg tenker jeg kan være et friskt pust inn i bedriften. Jeg ser på havbruksnæringen som en voksende og spennende bransje, sier Gjertsen.

Det var ikke helt tilfeldig at hun valgte Nord-Norge etter endt utdanning.

– Jeg ønsket i utgangspunktet å søke nye utfordringer, dra til et nytt sted og møte nye mennesker. Og etter tre ferieturer til Lofoten ville jeg tilbake til Nord-Norge. Nå har jeg vært her i Bodø i halvannen uke, og jeg stortrives allerede, sier hun.

Løvold Solutions har flere store prosjekt på gang, og Løvold mener dette vil passe Gjertsen helt perfekt.

– Hennes kompetanse er kjempespennende, både i intern utvikling og når vi skal realisere havparken. Vi ønsker også her å utfordre ulike bransjer. Løvold AS har i tillegg lager flere steder i landet, og vi ønsker å se nærmere på hvilke nye, gode løsninger løsninger vi kan finne for disse, samt for transport og logistikk generelt. Jeg håper Gjertsen med sin kompetanse utfordrer oss på ting vi ikke ser, sier Ellisiv Løvold.

– Vi har lyst å inspirere andre

Løvold Solution har alltid fulgt utviklingen i samfunnet tett, og tilpasset driften etter endrede behov.

– Selskapet er opptatt av å gjøre ord til handling, og som en leverandør til havbruksnæringen spiller bærekraft en viktig rolle. Vi ønsker stadig å utvikle oss. Vi må tenke bærekraft i alle ledd, og det er viktig for oss at det er en integrert del av hele konsernet, sier Løvold.

Vi oppnår mer hvis vi jobber sammen.

Derfor haster Ellisiv Løvold fra Trainee Salten til et møte om Løvold Havpark, med Norconsult og BDO.

– Løvold utfordrer oss

Dagens siste møte er med BDO og Norconsult om det videre arbeidet med Løvold Havpark. Et prosjekt som også er i samarbeidets ånd – og tuftet på visjonen «Grønn vekst i blå næring». Alle leietakere til havparken må stille seg bak denne visjonen. Da er det også naturlig og viktig, at selve renoveringen og byggingen av eiendommen skal ha høy fokus på miljø. Her inviterer vi til at bedrifter lokalt skal benytte prosjektet til utvikling av egne nye og innovative løsninger, og samarbeide på tvers av bransjer.

– Vi er en sterk match. Løvold utfordrer sine samarbeidspartnere, fordi de vil noe mer. Vi er sterkt med i prosjektet fordi vårt fagområde er forretningsutvikling. Derfor samarbeider vi, sier Heidi Thommessen i BDO.

Løvold Solution og havparken er også avhengig av samarbeid.

–  Samarbeid gir utvikling, og vi oppnår mer dersom vi jobber sammen, sier Løvold.

Også Riktig Spor ser verdien av å ha Løvold med i sitt pilotprosjekt.

– Løvold har mange ulike prosjekt på gang i forhold til bærekraft. Det var veldig interessant for oss da vi skulle starte vårt pilotprosjekt. Vi har hjulpet Løvold med å systematisere sin bærekraftstrategi. Løvold har sortert arbeidet i fire pilarer, og hver pilar er knyttet opp mot et bærekraftmål, sier Jannike Ramsvik i Riktig Spor.

GI ALT

Vi fikk en silkepasning fra Bodø/Glimt gjennom samarbeidsprosjektet GI ALT, etter det har vi ikke sett oss tilbake. Vi hadde gjort mye og det tok vi med videre, men fomlet i forhold til å bevisstgjøring og fokus.

Samarbeidet ga oss et kick i riktig retning, og det er stas at vi også har fått bidra med å fortelle vår historie sammen med BDO, som bidrar til å få andre fotballklubber i Norge til å starte opp nye GI ALT prosjekt.

Vi har stor tro på at det er de som tar miljø på alvor som vinner kampene i framtiden. Vi styrker stadig laget vårt i så måte, og spiller veldig gjerne sammen med andre.

Løvold Solution er partner med Bodø/Glimt, og i denne saken setter vi fokus på FNs bærekraftmål nummer 17; Samarbeid for å nå målene.

Denne saken er produsert av markedsavdelingen i Avisa Nordland, Bodø/Glimts partner.

– Her må du bidra til en grønn vekst

André og Ellisiv Løvold studerer flere alternative skisser til havparken. De varierer fra 14.000 til over 30.000 kvadratmeter.

Noen strategiske valg skal tas på konsernstyremøte i slutten av juni.

– Dette må vi nå kna en del på før vi tar de første beslutningene. Vi kommer til å ta en del valg i løpet av høsten, sier André Løvold.

Andrè Løvold er administrerende direktør i Løvold Solutions i Bodø. Selskapet omsetter flytende installasjoner, forankringssystemer, digitale løsninger for havbruk og utleie for i underkant av 250 millioner kroner i år.

Forpliktes til grønn vekst
Løvold Solutins etablerte konseptet Løvold Havpark med målsetting om å samle aktører i et bærekraftig miljø. Bedrifter som skal etablere seg her må stille seg bak visjonen til Havparken – å skape grønn vekst i blå næring.

iLaks blir med Ellisiv og André Løvold ut på industriområdet på Rønvikleira i Bodø. Her viser de stolt frem området ved den gamle fryseterminalen. I dag er det fylt med deres tauverk for havbruksnæringa. Her på området ønsker de å bygge Løvold Havpark.

– Vi har tro på  å jobbe side om side med våre konkurrenter. Det kan utvikle næringa videre. Ideen rundt havparken er å skape et godt miljø på hvordan vi kan så, dyrke og høste av den blå åkeren der ute på en bærekraftig måte med lite klimaavtrykk, sier André Løvold.

En skipshandlers filosofi
André Løvolds bestefar Johan Løvold etablerte i 1938 en skipshandel på kaikanten ved Falkodden i Bodø. Familien Løvold komer fra Kjerringøy, der André Løvolds oldefar drev butikk tidlig på 1900-tallet.

Skipshandleren Johan hadde en god filosofi. Han ville ikke handle med en sulten mann. Det er en dårlig kunde. Dermed etablerte kona Ågot likeså en kafeteria i etasjen over butikken, der hun serverte saltkjøtt og kjøttkaker til sultne sjøfarere.

Den dag i dag er Løvolds Kafeteria på samme plass. Riktignok har de modernisert menyen med både løvstek og pulled beefburger med chilimajones.

Insourcing ikke outsourcing
– Fra å være omtrent nesten bare være engros på varer, har Løvold utviklet seg til en kunnskapsbedrift der vi selger mye mer tjenester. Før kjøpte vi inn disse tjenestene. De siste fem-seks årene har vi valgt å opprette stillinger med  denne kompetansen, sier Elisiv Løvold. Hun er leder marked-relasjon-utvikling i konsernet.

– Vi ønsker å ha systemutviklerne og ingeniørene i eget hus. Det handler om utvikling og miljøet. Det kommer yngre folk inn. Vi skal være fremst i skoen når det gjelder utvikling, sier Ellisiv Løvold.

De gamle håndtverkstradisjonene sitter godt igjen i veggene i konsernet. I produksjonshallen er gjennomsnittsalderen rundt 30 år. Gutta i hallen makter utrolige 25.000 håndspleis i året.

Løvold Solutions har en aktiv eierrolle i de ulike selskapene med den teknologiske utviklingen. De har design, beregning prosjektering og produksjon utstyr og løsninger.

– I dag har selskapet seks ingeniører som jobber med design og analyse av førtøyningssystemene. Med har vi etablert et et stort kompetansemiljø på dette området, sier André Løvold.

Generasjonsskiftene
På 1980-tallet tok André Løvolds far, John Løvold over virksomheten. I 2009 kommer neste generasjonsskifte, der André Løvold og kona Ellisiv overtar en tredel av det som de har utviklet til et konsern.

De fikk med seg blant annet utstyrsdelen, teknologi og noen ideer utviklet gjennom flere år og etablerte samme år Løvold Solutions.

I det første driftsåret 2010 omsatte konsernet for i overkant av 100 millioner kroner. Tools Løvold ble solgt tilbake til Tools-kjeden i 2019. Det har vist seg å være et strategisk grep. De ønsket å fokusere mer på den marine sektoren. I 2021 er det forventet i underkant av 250 millioner i omsetning.

Det er 26 ansatt i konsernet. Selskapet har fremskutt lager i Hammerfest, Austevoll og et kontor og lager i Kristiansund.

Havpark blir til
Konsernet flyttet til Rønvikleira i Bodø i 2016. De leide da en tredel av den gamle fryseterminalen til fiskebåtreder Birger Dahl. Da rederen la den ut for salg i 2018, valgte Løvold å kjøpe hele terminalen.

Fryseterminalen inneholdt langt mer areal enn de selv hadde behov for. Ellisiv og André Løvold begynte da tankeprosessen om å etablere en klynge med leverandører til havbruksnæringa som et nytt tilskudd i konsernet.

Forretningsideen er å samle aktører med hjerte for havet og fokus på bærekraft. En spenstig visjon om å pushe både leverandør industrien og næringa i riktig retning og sammen skaffe mer mat til verden.

Løvold Havpark ble etablert og de rette selskapene skulle på plass i parken. I dag er tre aktører innen laboratorie- og fiskehelsemiljø, Labora, PatoGen, og CryoLab til SalmoBreed etablert. Nå står de foran en større utvidelse. Det skal bygges fra 14.000 eller til over 30.000 kvadratmeter arealer til havparken.

I Løvold Havpark ønsker de mer enn bare utstyrsleverandører. På ønskelista står en havlab og eget Newton-rom. Sistnevnte skal i så fall bli det aller beste i verden på det som har med hav å gjøre.

Bodø som havbrukshovedstad
– Vi ønsker oss en arena med nye teknologiske løsninger for næringa. Vi vil etablere Bodø som havbrukshovedstaden i nord, sier Ellisiv Løvold.

Det legges opp til tett samarbeid mellom aktørene i parken og Kunnskapsparken i Bodø, Salmon Center og Nord Universitet.

– Vi vil at også at studenter skal være en del av havlaben, sier Ellisiv Løvold.

De har vært ute hos flere aktører og til det offentlige og opplever at de får godt gehør for planene.

Arkitektfirma Lala Tøyen fra Oslo og Norconsult  fra Bodø gikk sammen for å se på ulike løsninger for havparken. Det ble hentet inspirasjon fra Reykjavik, Bergen, Trondheim, Ålesund og sett på andre bygg ute i verden som har klart å transformere et gammelt industrilokale til noe nytt og bærekraftig.

Vi ha nyetableringer
– Vi håper jo dette skal skape nye bedrifter i byen. Mange jobber med bærekraft i dag. Så får de mulighet til å etablere seg i et fellesskap med en så tøff bærekraftvisjon. Vi har en unik kombinasjon mellom kontor, kunnskap, lager og industrilokaler, sier Ellisiv Løvold.

– Vi er opptatt av å skape en merverdi av å være i et slik miljø. Å bidra til det grønne skifte vil bygge bedriftenes renomé. Ikke minst øker fokuset på bærekraftig innovasjon og utvikling, sier Ellisiv og André Løvold.

Ambisjonen er å ha ferdig første byggetrinn og leietakere til 2023. Helt komplett ny Havpark ønsker de skal stå ferdig våren 2024.