Gå til hovedinnhold

Havets Døgn er et arrangement som årlig blir holdt av studentforeningen Nugla ved Nord Universitet, for studenter ved havbruksdrift- og ledelse. Her blir studenter og havbruksnæringen brakt sammen for å vise mulighetene havet har å by på.

Løvold Solution, med driftsselskapene Løvold as og Havbruksloggen har i flere år deltatt ved å ha bedriftsstand på arrangementet. Vi synes Havets Døgn er et godt initiativ og en viktig arena hvor studenter og næringslivet møtes.

«Et hav i utvikling»

Hvert år har arrangementet fokus på et tema, i år var det «Et hav i utvikling», hvor man vender blikket fremover. I en verden med stadig befolkningsvekst trenger vi mer mat, og en større det av maten må produseres i havet. Pandemi og krig i Europa har blant annet medført mangel på utenlandsk arbeidskraft, utstyr, leveranseutfordringer og påvirket produksjonen av mat. Norge er verdensledende når det kommer til produksjon av atlantisk laks og havbruksteknologi, men hvordan skal vi fortsette å være nummer en?

Dagens studenter er opptatt av at produksjonen skal være miljøvennlig, bærekraftig og med fokus på fiskehelse. Hvordan jobber ulike aktører i dag for å forbedre fiskehelse og fiskevelferd? Er det stort nok fokus på dette i en næring hvor det ofte snakkes om vekst og økt produksjon? For å kunne øke produksjon og konsum av sjømat er vi avhengig av utvikling. Teknologien har kommet langt, og det satses både på land og til havs, men utviklingspotensialet er fortsatt stort. Hvordan bidrar dagens teknologiutvikling til en mer bærekraftig næring? Hvordan ser fremtidens havbruksnæringen. Målet for dagen var at både studenter og bedrifter skal bli bedre kjent med den spennende utviklingen som skjer i næringen for tiden.

 

Heine Totland tok oss gjennom dagen som konferansier under årets Havets Døgn. Dagen var fylt med spennende foredrag av bedrifter fra havbruksnæringen, fiskeriminister Bjørnar Selnes Skjæran og ordfører Ida Maria Pinnerød. Samt mange hyggelige samtaler med engasjerte studenter.

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Pernille Tømmerås.

– Folkene våre er blant våre viktigste ressurser, så dette gjør vi for å vise at vi setter pris på de, sier André Løvold, konsernsjef i Løvold Solution AS.

Siden 2018 har alle ansatte fått en fridag i forbindelse med fødselsdagen sin. Konsernsjefen forteller at ideen kom fra Ellisiv Løvold, leder for marked-relasjon-utvikling i Løvold Solution AS, tilbake i 2018.

– Da var det 80 år siden min bestefar etablerte selskapet, og Ellisiv foreslo at vi kunne gi fri på bursdagen i julegave til våre ansatte. De får en liten oppmerksomhet i julegave også, men dette er hovedgaven, forklarer han.

Konseptet ble kjapt populært blant staben, og Løvold Solution fortsatte like greit med ordningen.

– Det ble såpass godt mottatt at vi videreførte det. Mange ansatte har små barn, og flere har allerede en travel hverdag. Med fri på bursdagen får de mulighet til å bruke hele dagen på det de selv måte ønske, sier Løvold, som selv tok seg en tur til Kjerringøy da han fylte år i sommer.

Faller bursdagen i en helgedag, kan de selv velge om, de vil ha langhelg fra og med fredag, eller til og med mandag.

Konsernsjefen tror ordningen gjør godt på arbeidsmoralen for de totalt 38 ansatte.

– Folk setter stor pris på det, og tilbakemeldingen fra de ansatte har bare vært positiv. Bursdagsfri har blitt en greie de ser fram til, og som mange også blir inspirert av.

Havbruksnæringen vokser raskt og det er havet vi skal leve av i fremtiden. Behovet for omfattende digitale verktøy for overvåkning og vedlikehold øker stadig. I samarbeid med næringen har Løvold System utviklet smarte og innovative kontroll- og vedlikeholdssystemer. Systemene, Havbruksloggen og Vessel, skal bidra til bærekraftig og forsvarlig drift, samt forenkle og effektivisere våre kunders arbeidshverdag.

Løvold System opplever stor vekst og vi ønsker å utvide vårt team. Vi leter etter deg som ønsker å være med på reisen i en rask utviklende næring, med ansvar for salg og support. Som en del av Løvold System er du med på å utvikle systemer til havbruksnæringen, som bidrar til sikkerhet og kontroll, både av verdier og miljøet. En stor del av utviklingen av systemene våre kommer gjennom samarbeid og samspill med våre kunder.

Oppgaver og ansvar

• Salg av vår produktportefølje
• Samarbeid og support av våre kunder
• Bidra med innspill til utviklingen av våre løsninger gjennom tett dialog med   næringen

Ønskede kvalifikasjoner

• Teknisk erfaring fra oppdrettsnæringen
• Erfaring med salg og support, gjerne innenfor IT
• Trives med å jobbe både selvstendig og i team
• God lagspiller med evne og vilje til å dele, forme og utvikle
• Beherske engelsk og norsk flytende – muntlig og skriftlig

Vi kan tilby

• Varierende og spennende arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter i en bedrift som ønsker å gå foran
•  Et godt arbeidsmiljø og bli en del av Løvold Solution teamet. Et konsern med lokalt og nært eierskap, samt høye ambisjoner om å bidra til det grønne skiftet
• En del av kompetansesenteret Løvold Havpark
• Gode betingelser, pensjons- og forsikringsordninger
• Fleksibel arbeidshverdag

Løvold System holder til i Bodø i Nordland, som er et av Norges største havbruksfylker. Vi har kunder i hele landet, samt i utlandet, og forventer videre vekst. Bedriften er en del av familieeide Løvold Solution konsernet.

For å søke på stillingen eller for mer informasjon, kontakt:

Magnus Skyrud Jensen
Daglig leder
Tlf. 92 86 78 70
msj@havbruksloggen.no

Tiltredelse snarest.

Artikkel hentet fra Rana Blad skrevet av Arne Forbord

Den tradisjonsrike norske leverandøren til fiskeri- og havbruksnæringen, Løvold, og Nord-Norges mest innovative mekaniske bedrift Momek har i fellesskap etablert selskapet Momek Løvold. I fellesskap skaper de norsk industrihistorie. Inne i verkstedshallen til Momek skal en sveiserobot lage anker i et stort tempo. Dette er produksjon Løvold tidligere har satt ut til produsenter i Kina. Nå hentes produksjonen hjem. Effekten er mer miljøvennlig produksjon med lavere transportkostnader.

– Vi gjør dette for å ta en aktiv rolle innen levering av bærekraftige produkter til havbruksnæringen, sier konsernsjef André Løvold i Løvold solution og styreleder i Momek Løvold.

– Vi skal lage 1.000 anker i året. Det betyr tre anker i døgnet, sier daglig leder Bjørn Audun Risøy i Momek Invest og Momek Løvold.

Fant raskt tonen

Det var under en samling i regi av Rana Utvikling (RU) og Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS) at ledelsen i Løvold kom i kontakt med toppledelsen i Momek. I den uformelle praten om hva de drev med og utfordringer ble det fra Løvold side nevnt at de kunne tenkt seg å tilby mer kortreiste anker til sine kunder i Norge.

– På veien hjemover snakket vi med driftsleder Alexander Johansen i Momek services. Han tok bunntenning. Innen vi var kommet oppå Saltfjellet hadde han samlet folk, som hadde startet å regne på produksjonskostnadene, sier daglig leder Bjørn Audun Risøy i Momek Invest.

Veien videre ble å danne selskapet Momek Løvold og 14 måneder lanserte de oppstarten av serieproduksjon av anker i Norge.

– Ikke alle liker at vi gjør det på denne måten. Reisen vår har ikke vært lett, men det stopper oss ikke. Vårt fokus er bærekraftige produkter, som tar miljøet på alvor, sier Ellisiv Løvold, som er leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution.

Roses av statsråd

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, som både kjenner havbruksnæringa og industrimiljøene i Rana godt hadde fått det ærefulle oppdraget med å klippe over en kjetting, som markerte oppstarten til den nye produksjonslinja.

– Grønne anker med et lavere karbonavtrykk til havbruksnæringen langs kysten laget i jernbyen Mo i Rana er et prakteksempel på hvordan ting skal gjøres, sier han.

Skjæran synes det er kjekt å se at det er mulig å hente hjem produksjon fra fjerne Østen og skape arbeidsplasser.

– Dette er en milepæl og det er verdt en feiring. Momek Løvold viser her vei for andre. Her har en trofast leverandør av utstyr på kysten sett inn mot industrien i Rana og etablert et samarbeid med den største verkstedsbedriften i landsdelen, sier statsråden.

Bjørnar Skjæran poengterer at han allerede som ordfører i Lurøy jobbet for å koble industrien i Rana opp mot havbruksmiljøene på kysten. Derfor setter han pris på å få delta på åpningen. Han mener dette samarbeidet gir store muligheter.

Kaller det et eventyr

Momek Løvold har investert rundt 10 millioner kroner i en veldig avansert sveiserobot, som har tre ulike arbeidsstasjoner. Ved en av dem skal de sveise anker.

12 mann vil jobbe i turnus for å betjene maskinen.

– Roboten skal gå døgnet rundt. Tanken er å lage tre ankre i døgnet. Den eksakte sveisetid for anker er rundt 80 minutter, sier driftsleder Alexander Johansen.

Blant de ansatte er stemningen god.

– Det vi får være med på er eventyr. Vi er klare til å få opp farten i vår produksjonen, sier Arnt Tony Rasmussen, som jobber med å drifte roboten.

Han og kollegaene ser på hverandre som et godt team og de setter pris på å ha fått lov til å være med på utviklingen fra starten av.

Kan bli mer

Mye tyder på at produksjonen av anker, som har en vekt på 1.350 kilo til 3.000 kilo, bare er starten på ting Momek Løvold skal lage til oppdrettsnæringen.

– Det finnes flere komponenter knyttet til metall ved en oppdrettsmerde. Det kan bli aktuelt å lage mer, sier André Løvold.

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Tore Isaksen Seeberg

Det er bergensbedriften Bioretur som flytter inn i Løvold Havpark på Rønvikleira. Selskapet leverer og drifter anlegg som samler opp, filtrerer og videreforedler fiskeslam fra oppdrettsanlegg.

Dialogen mellom partene har allerede pågått i nesten to år, men først nå signeres avtalen.

Felles verdier
Avisa Nordland ble med da direktør Steinar Wasmuth, logistikksjef Cato Stangvik og markeds- og kommunikasjonssjef Hermund Ramsøy inspiserte lokalene de nå etablerer kontor i – som også var deres første fysiske møte med sine nye partnere.

– Vi har hatt en plan om å være til stede flere plasser i landet, og har fått veldig mange forespørsler. Henvendelsen fra Løvold Havpark kom for ganske lenge siden, men ideen har fått modne, lært folkene her å kjenne og funnet ut at det er akkurat dette vi er på jakt etter. Vi er ikke mindre overbeviste etter å ha vært her en dag, sier Wasmuth til AN.

Bærekraft, innovasjon, synergier og utvikling er blant nøkkelordene i det felles verdisettet, forteller de nye samarbeidspartnerne.

– Hele konseptet stemmer veldig godt overens med vår profil. Egentlig hele konsernet Løvold Solution. Vi er opptatt av forskning og utvikling, i tillegg til selve kjerneaktiviteten. Vi har en tanke om å gå inn nå og utvikle konseptet videre, utdyper han.

Bærekraftig
Bergensselskapet blir det første som kommer utenbys fra og etablerer seg i Løvolds storsatsing i indre havn. Fra før er Labora, Patogen, Benchmark Genetics CryoLab, GreenFish, Mivanor, Løvold, Havbruksloggen, Løvold Solution, Tine, Nortura, FST og noen mindre aktører på plass i Havparken.

Kort sagt driver Bioretur med slambehandling for landbasert oppdrett. De har et uttalt mål om å gjøre oppdrettsbransjen mer bærekraftig ved å gjøre fiskeslam til næringsrik jord – et arbeid de i 2019 mottok havbruksnæringens internasjonale bærekraftspris, Aquaculture Awards og i 2021 Bergen Næringsråds Bærekraftspris.

– Vårt ønske er å utvikle dette partnerskapet til å bli et litt større leieforhold. Vi vokser med konseptet. Her har vi laboratorietjenester og mye annet som vi kan nyttiggjøre oss.

– Hvor mange ansatte flytter dere hit?

– I første omgang blir dette en satellitt som vi betjener fra hovedkontoret i Bergen. Det går lang tid før det er klart til utbygging og vi skal finne de rette folkene her. Dette blir nok en avdeling i denne regionen. Dette kan ta alle retninger når det kommer til størrelse – det er litt opp til hvordan vi blir mottatt av kundene, oppdretterne, i området. Men det kan bli veldig stort.

Lav risiko
Selskapet har i dag ti ansatte i Bergen. Blant kundene er noen av de største oppdretterne i Norge og internasjonalt – for eksempel gigantene Mowi og Grieg Seafood.

– Hvor stor er Bodø-satsingen i kroner og øre?

– I kroner og øre betyr ikke det så veldig mye. Vi går inn ganske forsiktig og har fått muligheten til å være med for en relativt liten sum. Hadde det kommet et konsept som sa at de ønsket 200.000 for et kontor, hadde det ikke vært noe for oss. Vi får være med å forme og vokse med konseptet. Vi kjører emisjon som gjør at vi øker egenkapitalen i selskapet, mye fordi vi ønsker å bruke mer penger på prosjekter som dette.

Nytt bygg
Løvolds konsernsjef, André Lovold, er svært tilfreds med å ha landet en avtale med den relativt unge bergensbedriften. De har som mål at halvparten av leietakerne i havparken skal komme fra andre steder enn Bodø.

– Det tror vi er positivt for næringslivet i byen. Bioretur passer sånn sett veldig godt inn i det bildet. Vi har, som sagt, samme verdier og ønske om utviklinga av grønne løsninger. Vi føler at dette er en perfekt match, sier han.

For tiden ferdigstilles ombyggingen den gamle fryseterminalen, hvor bedriftene som allerede er på plass sitter. Dette arbeidet er ferdig til høsten.

Allerede i år starter trolig byggingen av et helt nytt tilbygg, som vil romme omtrent 5000 flunkende nye kvadratmeter. Går alt etter planen, står det ferdig mot slutten av 2024. Da vil Løvold Havpark romme et areal på hele 15000 kvadratmeter.

Det nye bygget skal blant annet inneholde et såkalt Havrom over to etasjer, havinkubatorer, forslag til et topp moderne Newton-rom, en personalrestaurant og plenumssal.

– Det blir et klimaoptimalisert bygg av massivtre, med stort fokus på hvordan man kan bli så selvforsynt energimessig som mulig. Der har vi et samspill med Bodø Havn og Bodø Energi.

– Det høres dyrt ut. Hvor stor er investeringen?

– Det er en stor investering. Jeg har ingen tall akkurat nå, vi har hatt større fokus på innholdet, hva det skal være og ikke minst hvem som skal være her sammen med oss.

Artikkel av ilaks.no skrevet av Steve Hernes.

– Viktig å være til stede i en region der det skjer mye, sier lederen for Bioretur.

Bioretur blir den første utenfor regionen som blir partner i Løvold Havpark i Bodø. Selskapet har inngått en partnerskapsavtale med Løvold-selskapet, som står bak satsingen på det som skal bli et kompetansesenter for leverandører til havbruksnæringen.

Bergenselskapet Bioretur leverer løsninger for oppsamling og håndtering av slam fra norske oppdrettsanlegg. Dette blir den første etableringen bergenserne gjør utenfor Bergen, forteller daglig leder Steinar Wassmuth i selskapet.

– Vi har fått utallige forespørsler om å etablere oss i ulike klynger langs hele kysten. Og vi følte at Havparken til Løvold passet oss best. Da vi skjønte hva dette skulle bli, var det et konsept vi ønsket å være partner i. I første omgang har vi tilgang til fasilitetene, men satser på å bli leietaker med ansatte om kort tid, sier Wassmuth.

Satser på forskning og teknologi

I første omgang vil Bioretur bruke Havparken som en form for møtested med kunder og partnere. Hvor mange ansatte, og hva de skal jobbe med etter hvert, er foreløpig uklart, men i følge Wassmuth blir det innenfor forskning, utvikling og teknologi.

– Vi vet ikke helt hvor stort det kommer til å bli. Det kan bli en stor selvstendig avdeling her, eller vokse organisk i forhold til behov. Det som er viktigst for oss i første omgang er å være til stede i en region der det skjer mye innen oppdrettsnæringa, sier Steinar Wassmuth.

– Målet er å bemanne avdelingen med folk som kan være våre ambassadører i næringa, forklarer han.

Løvold Solutions forteller at de nå har besluttet utbygginga av Havparken, med et nytt bygg på 5.000 kvadratmeter, fordelt over fem etasjer. Bygget skal være i massivt tre og ha de høyeste Breem-sertifiseringer.

Løvold Havpark er basert på den tidligere frysteterminalen i Bodø. Havparken skal være en kombinasjon av kontorer, produksjonslokaler, lager og fellesarealer. Planen er å starte byggingen av det nye kontorbygget i løpet av året, som skal stå ferdig mot slutten av 2024.

På leit etter de rette

Ellisiv Løvold forteller at det skal være en felles visjon for leietakere, brukere og partnere som er «å skape grønn vekst i en blå næring». Foruten Bioretur, har også Åkerblå og Greenfish inngått partnerskapsavtale om etablering i Havparken.

I tillegg til Løvold-selskapene Løvold Solution, Løvold AS og Havbruksloggen, holder også Patogen Nord, Labora og Benchmark Genetics CryoLab til her.

– Vi er på leit etter bedrifter som har samme tankesett som oss. Vi har hatt dialog med Bioretur i over to år, men koronasituasjonen har gjort at dette er første gang ledelsen i selskapet er i Bodø. Nå har vi inngått avtale, sier Ellisiv Løvold.

– Vi syns det er fantastisk å kunne vise at vi begynner å komme i mål med aktører vi ønsker å ha her i Havparken. En ting er det vi har på hånda, men også det som Bioretur formidler, at prosjektet  er så godt og passer dem perfekt, sier Løvold.

– Bodø ønsker å være den Blå hovedstaden i nord. Og Løvold Havpark har blitt lagt merke til. At kompetansesenteret er lokalisert akkurat her, er noe aktørene har tro på, og de mener at konseptet er annerledes enn de andre. Det er den beste bekreftelse vi får på at vi gjør noe riktig, sier hun.

– Vi har brukt mye tid på innhold og konsept. Det er dette vi har snakket mest med Bioretur om på veien hit. Det praktiske rundt lokalene og bygget har kommet i annen rekke.  Det aller viktigste er å finne gode løsninger for samspill med de rette aktørene, med samme visjoner som oss, om å skape innovative løsninger for framtiden. Og her Bioretur er rett og slett en god match, sier Ellisiv Løvold.

Artikkel hentet fra an.no skrevet Oda Oldertrøen Michael Jensen Olafsen.

Det kom inn mange nominasjoner, og det ble en tøff avgjørelse å kåre vinneren.

Hvert år har DNB en kåring av årets ringvirkningsbedrift i Norge, og for første gang skulle en vinner fra hvert fylke i Norge kåres.

Det var en kamp mellom flere bedrifter, men til slutt kom juryen fram til at Kjerringøy Bryggehotell er årets vinner.

– Vi holdt det skjult helt fram til utdelingen, og de trodde det var en vanlig inspeksjon vi skulle på, sier Rune Martinsen banksjef for storkunder Salten og Helgeland i DNB.

– En stor overraskelse

Og en overraskelse – det ble det.

– Det var en stor overraskelse. Vi trodde at vi skulle ut dit på en befaring med DNB – det var ingen av oss som så den komme.

Det sier Odd Emil Ingebrigtsen, som sammen med Gunvald Johansen Holding AS og Løvold Solution AS eier Kjerringøy Havn AS – selskapet bak Kjerringøy Bryggehotell.

– Det er en stor anerkjennelse og en bekreftelse på at investeringene som er gjort, gir ringvirkninger. Det synliggjør også hvor viktig det er med utvikling og etablering av nye arbeidsplasser, sier Ingebrigtsen.

– Jeg vil blant annet berømme dagens driver, Nikolas Fure, for alt arbeidet han har lagt ned. Prisen er veldig fortjent, og det er veldig morsomt med en slik utmerkelse.

– Verdig vinner

Fra DNB hadde Rune Martinsen med seg Mona Jakobsen som er markedsrådgiver i DNB, og i tillegg hadde de blant annet fått med seg Kjell Hugvik kommunedirektør i Bodø, for å offentliggjøre årets ringvirkningsbedrift i 2022 i Nordland.

I forkant kunne alle nominere bedrifter de mente fortjente heder og ære. Bedrifter som betyr litt ekstra for lokalmiljøet der du bor, og ut ifra disse nominasjonene falt valget fra juryen på en bedrift fra Kjerringøy.

– Årets ringvirkningsbedrift i Nordland er Kjerringøy Bryggehotell, og utdelingen finner sted samme sted som programmet «Hver gang vi møtes» ble spilt inn. Det vil være gründerne André Løvold, Gunnar Johansen og Odd Emil Ingebrigtsen som mottar prisen på vegne av årets vinner, da de er gründerne av virksomheten, forklarte Martinsen forkant av utdelingen.

«Hver Gang Vi Møtes» trekkes fram som en bærende årsak til at Kjerringøy Bryggehotell stakk av med anerkjennelsen fra DNB.

– Alle legger ned en formidabel innsats i jobben de gjør. Men det faktum at de har vært med på å få Hver gang vi møtes oppover til Nord-Norge betyr mye. Det skaper store ringvirkninger lokalsamfunnet og for hele regionen, sier Mona Jakobsen.

– Kjerringøy Bryggehotell fikk en fantastisk boost av hele satsingen rundt hver gang vi møtes. Det ble bygget en ny brygge, og det har gitt en helt fantastisk reklame for Kjerringøy. Alle aktører i reiselivet i regionen vil dra nytte av den store oppmerksomheten, så det er absolutt en verdig vinner, sier Rune Martinsen.

Store ringvirkninger

Både Rune Martinsen og Mona Jacobsen i DNB forklarer at de ikke var ute etter å hylle dem med størst overskudd, men dem som bidrar til store ringvirkninger for mange.

– Kjerringøy Bryggehotell skaper stor aktivitet på et lite sted. Det var modig å gjøre så store investeringer på ei lita øy, når vi ser på hva som er investert i både hotell, rorbuer og anlegg. Vi snakker fort om investeringer på rundt 100 millioner kroner, sier Martinsen.

– Vi ser allerede at det har skapt stor entusiasme og store ringvirkninger for Kjerringøy med bookinger gjennom sommeren. Nærmest alle jeg snakker med vil komme til Bodø eller til Kjerringøy, og det viser bare hvilke ringvirkninger som allerede er skapt, sier Jakobsen.

Med dette som bakgrunn ble det altså klart at de første fylkesvinnerne ble Kjerringøy Bryggehotell.

– De får en fin diplom, også lager vi en film fra utdelingen som blir spredt på sosiale medeier. Det er en stor og prestisjetung tittel å få, og det viser at arbeidet deres gir resultater, sier Martinsen og Jakobsen.

Etter to år hvor det ikke har vært mulig å samle ungdommer til turneringer og skikkelig fotballfest uten strenge restriksjoner, ligger det nå tilrette for skikkelig turneringsstemning i Bodø-byen. Frist for påmelding er 8. april.

– Dette er den første normale fotballturneringen utendørs i Bodø siden korona stengte ned samfunnet og store deler av idretten for to år siden. Nå er det ingen restriksjoner, vi kan kjøre på og skape skikkelig turneringsstemning igjen. Vi gleder oss veldig, og dette blir vårens vakreste eventyr, sier Berg.

Videreføring av Løvold Cup

Molobyen Action Now Cup er en videreføring av tidligere Løvold Cup, med ambisjoner om å videreutvikle turneringen med FNs bærekraftsmål som ledestjerne. I første omgang ble jentelag inkludert i turneringen, samt Stjerneligaen for barn med behov for ekstra tilrettelegging i samarbeid med Bodø Idrettsråd, Nordland Idrettskrets og NFF Nordland.

– Sammen med Bodø/Glimt har vi tatt hjertebarnet vårt Løvold Cup inn under Molobyen og Action Now-paraplyen for å gjøre turneringen til noe større enn seg selv, sier leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution, Ellisiv Løvold.

Løvold, som via Løvold Solution er én av de tre medeiere i Molobyen sammen med Clemens Eiendom og Christian Jakhelln, forteller at budskapet i Action Now passer godt til visjonene for Molobyen, en helt ny bydel i Bodø bare et steinkast unna Aspmyra Stadion.

– Ivaretakelse av barn og unges interesser står sentralt i utviklingen av den nye bydelen, sier Løvold.

For Bodø/Glimt handler Action Now om å gjøre en forskjell og skape en innholdsrik, morsom og bærekraftig turnering for alle.

– Som toppklubb skal vi ta et ansvar som er større enn det å spille kamper hver søndag, og Action Now Cup i samarbeid med Molobyen vil kunne skape holdninger som varer. Det barna lærer når de er små tar de med seg videre ut i livet, sier Berg.

Sportsbaren blir åpen for alle hele helgen

I tredje etasje på Aspmyra Stadion ligger Sportsbaren som vil være samlingsstedet gjennom hele turneringshelgen med kafé og sekretariat.

– Her blir det åpent for alle som vil innom for en kopp kaffe, en brus eller noe å spise. Også i Bankgata-hallen blir det kiosk med mat og drikke, forteller Berg.

Kampene spilles på Aspmyra Stadion, Aspmyra kunstgress og Bankgata kunstgress.

– Vi er svært glade for å kunne arrangere Action Now Cup i samarbeid med Molobyen, og gjennom godt samarbeid og engasjement skal vi nå jobbe for å skape positive ringvirkninger langt utenfor fotballbanen, sier Berg.

– Det har vært noen kjedelige år

Emma Dorthea Christensen (14) som spiller på IK Grand, kan fortelle om to ganske kjedelige korona-år med mye egentrening. Nå gleder hun seg veldig til turnering.

– Huff, det har vært noen kjedelige år. Jeg har ikke fått gjort det jeg aller helst vill gjøre, som er å spille lagfotball. Likevel har jeg skjønt mye om meg selv disse årene mens jeg har brukt mye tid på å trene alene. Og motivasjonen, det har vært å delta på lagtreninger når det har vært mulig. De har betydd noe ekstra i tiden som har vært, forteller Christensen.

Hun synes det er bra det tilrettelegges for at barn får spille fotball sammen og gjøre det de elsker.

– Jeg gleder meg veldig til Molobyen Action Now Cup, og blir det kamp på Aspmyra Stadion, så er det stort. Det er ikke alle som får oppleve å score mål der. I tillegg blir det gøy å treffe motstandere både på og utenfor banen. Jeg gleder veldig, sier Christensen.

Et pilotkurs med tittelen bærekraft i praksis ble etablert høsten 2020, gjennom kurset skulle studentene finne ut hva Løvold Havpark kunne fylles med. Hvor fokuset var på hvordan vi kan skape en bærekraftig næring i fremtiden.

– Vi ønsker at studentene ikke bare skal fokusere for mye på dagens utfordringer, men komme opp med hvordan vi ønsker å skape en bærekraftig næring i fremtiden, presiserer Karin Wigger om oppdraget.

For universitet passer koblingen svært godt. Nord Universitet er kjent for sin utdanning og forskning innenfor innovasjon og entreprenørskap. Ligger peker på at de har som mål å utdanne det som gjerne omtales som «endringsagenter». Personer som kan bidra med nye ideer og hente inn ny teknologi.

Rådgiverne i BDO har bistått Løvold Solution med å utvikle konsept og organisere arbeidet med å etablere en havpark, samt finsikte hva og hvem som kan bli leietakere.

Det som er klart er at havparken skal frontes som et kompetansesenter for bærekraft og grønn vekst i den blå næringen.

– Vi kan ikke bare ha en stor leietaker, men trenger mange ulike slik at det blir et levende miljø, starter Ellisiv Løvold ut med. Konsernsjef André Løvold legger til at det gjerne må være konkurrerende virksomheter, nyetableringer, forskere og andre som jobber innenfor marin vekst.

Byggene skal slik som i dag huse både produksjon, lager og kontorer. En slik miks er avgjørende for å kunne tiltrekke seg mer enn rene konsulenter og rådgivere. Videre trengs det et avansert produksjons- og utviklingsmiljø hvis universitetet med mastergrad-studenter og forskere skal kunne jobbe direkte med utviklingen av bransjen.

I fjor hadde kurset en ny case, som også omhandler Løvold Havpark. Denne gangen hadde 17 studenter ved Handelshøyskolen og fakultet biovitenskap utviklet et bærekraftig forretningskonsept for Løvold Havpark. Dette innenfor gitte rammer av visjon, plassering og nøkkelanlegg som er besluttet å være en del av Løvold Havpark, som for eksempel en bærekraftslab for marine og maritime innovasjoner som skal hete Havrommet.

–

 

Artikkel hentet fra an.no. Skrevet av Lars Robertsen.

– Da vi leste at bygningen som tidligere huset Bodø Radio skulle rives, bestemte vi oss raskt for å dra bortover for å se. I utgangspunktet hadde ombruk av vindusglassene i tankene. Men da vi kom dit forelsket jeg meg i de rustne fasadeplatene i stål. Og da tenkte jeg at vi måtte prøve å sikre oss begge delene.

Det sier en entusiastisk Ellisiv Løvold. Hun er leder for marked, relasjon og utvikling hos Løvold Solution. Ektemannen André Løvold, som er administrerende direktør i selskapet, nikker bekreftende.

Startet med avisartikkel
Ifølge André Løvold startet det hele med en avisartikkel i Avisa Nordland.

– På den måten lokaliserte vi den første mulige bygningen vi kunne ombruke. Vårt første potensielle donorbygg.

Han kontaktet eierne av bygget – og fra det holdet fikk de ja.

– Det var bare å forsyne seg, men det måtte skje kjapt. For selskapet som hadde blitt hyret inn til å rive var allerede på plass, forteller ekteparet.

Det var den 14 november at AN meldte at bygningen i Vestbyen skulle jevnes med jorden for å gi plass til en ny bygning på seks etasjer. Bak dette leilighetsprosjektet står John Martin Berglund og Lasse Nilssen.

Samlet folk

– Vi dro på befaring morgenen etter. Vi tok ut folk fra flere områder i egen organisasjon og fikk med bedriften Newsec som har vaktmestertjenesten hos oss. Dermed var vi gang. Fasadeplatene ble skrudd ned i en fart og vinduene ble tatt ut.

Gjennom selskapet Løvold Solution AS eier de blant annet Løvold Havpark på Rønvikleira. Bygningsmassen er på 9500 kvadratmeter og inneholder den gamle Bodø fryseterminalen og et nyere bygg fra 2016. Her ønsker de renovere samt bygge mer, for å skape et kompetansesenter for leverandører av varer og tjenester til marine næringer.

– Vi er i en prosess der vi ser på mulighetene i forbindelse med at vi vil føre opp et til bygg. Vi ønsker å gjøre dette for å få bedre struktur og logistikk. Kort sagt vi ønsker å binde byggene sammen.

– Hæ? Hva er det

Det var i en veldig tidlig fase av denne prosessen at donorbygg kom opp fra arkitektmiljøet.

– Donorbygg er et nytt begrep som har kommet den siste tiden. Når vi nevner ordet til noen får vi fort følgende svar: Hæ? Hva er det dere snakker om? Og jeg skjønner dem. Jeg pleier å sammenligne donorbygg med en delebil. Eller at du kan si at donorbygg er et delebygg. I begge tilfellene tar man ut deler og ombruker dem.

Nå har de lagret 10 paller med vindusglass og 14 paller med fasadeplater lagret i Klinkerveien 6-8, det er adressen til Løvold Havpark.

– Hvorfor gjør dere dette? Er det ikke det enklere å kjøpe nytt?

– Vi har hele veien i prosjekteringen av havparken hatt høy fokus på miljø, både i visjonen, på innhold og konsept. Hvis vi skal ta bærekraft på alvor, så er det viktig med gjenbruk. Jeg vil si helt nødvendig. Dette utfordrer oss på mange plan. Det er også utfordrende for entreprenører og arkitekter. For man må faktisk tenke nytt med å bruke gammelt. Du kan se på mange deler av matvarebransjen, der har de kommet lenger. For eksempel «Too good to go». Det er mye annet som er too good to go. Vi må ta disse tankene inn i andre bransjer der det ikke er så vanlig. For oss er det også spennende å være litt «first mover». Rett og slett være med å bidra i riktig retning ved å prøve å få det til, sier Ellisiv Løvold.

Eiendomsutvikler John Martin Berglund, som eide bygget som ble revet, sier til AN at han er veldig glad for at Ellisiv og André Løvold kontaktet ham.

– Det er kjempeflott at gjenstandene kan bli brukt på nytt i stedet for at de blir kastet. Oppfordrer andre til å gjøre det samme når de vet at vi skal rive noe. Normalt sett er det skiferen på taket som er mest populær. Men her er jo masse andre ting som kan gjenbrukes. Vi sjøl i familien tar vare på gjenstander som er fullt brukbare, sier Berglund.

– Er donorbygg et nytt ord for deg?

– Det er veldig nytt for meg. Dette vil vi nær sagt jobbe mer med.

Tråkker løypa

Gjenbruk av vanlige hus har funnet sted opp gjennom tiden. På 1800-tallet var ikke uvanlig at en tømmerbygning ble tatt ned, stokkene nummerert, fraktet og bygd opp igjen et annet sted. Og det kunne skje opp til flere ganger. Etter krigen ble tyskerbrakker gjenbrukt til blant bolig, verkstedet og lager.

På næringsbygg-fronten er det i dag noen pioner-prosjekt. Entra Eiendom har med gjenbruksprosjektet Kristian Augusts gate 13 i Oslo vært en viktig pådriver.

Og i fylkeshovedstaden og i nord er Løvold Solution i ferd med å bli en aktør som tråkker opp løypa på dette feltet.

– For meg er ordet donor litt riktig i den forstand at du skal redde et bygg, og la det lever videre. Sånn tenker jeg rundt fryseterminalen. Du gir egentlig et bygg et nytt liv istedenfor å for at vi kunne revet det og bygd nytt. Spørsmålet er hva du kan gjøre for å gi den en nye æra og at det kan leve videre. Jo, hvis vi finner riktig donorbygg, så kan vi faktiske klare å endre til nye muligheter og nye behov i forhold til det man ønsker å skape. Sånn gir det nytt liv med å bruke donorbygg. Så det er mange vitale deler vi trenger donorbygg til. Noe må vi sikkert gjøre nytt også. Men å ha med seg denne tanken er veldig spennende og nytt for oss også, sier Ellisiv Løvold.

Løvold Solution eier andre eiendommer. Blant annet Løvold Næringspark, der Viaonor og Tools holder til i Dreyfusshammaren. Pluss to nabobygg som huser treningssenter.

– Der er det en del eldre eiendomsmasse. Noe som er bygd på og noe som er restaurert fra før. Det er et utviklingsprosjekt med et stort potensial som vi kan ta fatt på etter havparken, sier direktøren i konsernet.

Utfordrer entreprenørene

Internasjonalt står bygg og anlegg for omtrent 40 prosent av klimautslipp. Energibruken i bygninger utgjør omtrent 1/3 av all energibruk i Norge, melder Forskningsrådet.

– All den erfaringen vi får nå håper jeg at vi kan ta med oss videre. Mest av alt håper jeg at vi påvirker og motiverer, og at ulike entreprenører kan ta dette med donorbygg videre. De jobber med bygg hver dag – og har det som sin profesjon. Det har ikke vi, påpeker Ellisiv Løvold.

Hun håper og ser for seg at det kan gjøres mer i denne bransjen med ombruk.

– At noen ser forretningsmuligheter og interesse ut ifra miljøfokus. Kanskje kunne man ha samlet sammen og laget en nettbasert brukthandel. Der kan de vise hva som er tilgjengelig. For eksempel at de har fasadeplater, stein og ståltrapper. Det er mange slike elementer med lang levetid aktører kunne ha plukket hvis de fikk bilder og pris. Og på den måten man ha planlagt det inn i prosjektene.

Etter en liten pause fortsetter hun spøkefullt:

– Kanskje Byggmakker kunne hatt en Bruktmakker?

Hun er glad for at de klarte å snike seg inn i bygget i Vestbyen før det ble revet. Det er var deres første donorbygg.

– Hva skal dere bruke fasadeplatene og vindusglassene til?

– Ja, si det? Dette kom noe brått på både oss og arkitektene

De har nå i oppgave å integrere de flotte stålplatene i nybygget – eller i fasadeendringene på fryseterminalen. Vinduene kan bli brukt til innvendige glassbruer – som gelender. De har selvfølgelig ikke den energikvalitet som kreves i dag utvendig, så derfor har vi har tenkt å bruke dem innvendig.

Satt på pauseknappen

I over to år har de jobbet med innholdet i Løvold Havpark som også har en høythengende grønn visjon.

– Vi skal skape en grønn vekst i den blå næringen. Alle leietakerne må stille seg bak den visjonen. Vi har kommet langt med innhold og konsept. Nå er vi i gang med bygningsmassen. Men vi fant ut av vi ikke bare kunne gå rett ut å få priser. Derfor har vi satt på pauseknappen for bygget. Vi har invitert inn Gunvald Johansen, Bodø Energi, Elektro, Lala Tøyen og Norconsult for å jobbe sammen i et innovativt partnerskap, rundt klimaoptimaliseringer og nye løsninger for framtiden. Vi har ambisjoner om at Løvold Havpark skal bli et pilotprosjekt for Bodø, både bygget og innholdet.

Nå blir også disse aktørene engasjert til å tenke gjenbruk.

– De er ikke vanlig å bli kontaktet så tidlig i et skisseprosjekt og jobbe sammen på en slik måte. Dette for å finne de gode løsningene, gjerne sammen med av de andre partnerne. Nå bidrar de til å gjenbruke noe av bygget som tidligere huset Bodø Radio.

– Jakten på nye donorbygg fortsetter?

– Ja, den fortsetter. Vi trenger flere. Det gamle slakteriet i Bodøsjøen skal rives. Det er en mulighet. Ellers blir veien litt til mens man går. Vi vet jo egentlig ikke hva som er og blir tilgjengelig på dette feltet. Så hvis noen har, eller vet om noe spennende som kan få nytt liv i Løvold Havpark, er det bare å ta kontakt.