Artikkel hentet fra nord.no skrevet av Lise Fagerbakk.
Nord-studentene Leon, Ruwani, Lara og Josè kommer fra fire ulike land og tre kontinenter – og har tre ting til felles; Nord universitet, bærekraft og Løvold Havpark.
Et unikt samarbeid mellom Nord universitet og Løvold Solution i Bodø, er inne i sitt fjerde år.
Nylig la årets kull fra studiet «Bærekraft i praksis» fram sine skisser og visjoner, for hvordan bærekraftprosjektet Løvold Havpark kan bli utviklet i en ytterligere bærekraftig retning.
Museum: Martina Maier fra Drammen på gruppe sammen med Ehsan Farrokhnia og Stanley Adrien David foreslår blant annet at Løvold viser fram sin stolte historie, og åpner et museum i havparken. Foto: Lise Fagerbakk.
Leder for marked-relasjon-utvikling i Løvold Solution, Ellisiv Løvold, berømmer studentene.
– Studentene har i løpet av disse fire årene gitt oss ulike vinklinger på hvordan vi kan få økt bærekraft i Løvold Havpark. Noe vi har hatt god bruk for. Det er viktig for oss hva de unge mener, sier Løvold.
Samarbeidet kom i gang da utdanningen skulle lanseres. Løvold Solutions ble invitert til et møte på Nord universitet, og Løvold så umiddelbart potensialet. Et potensial de siden har nytt godt av.
– Dette er bærekraft i praksis, og noe vi alle må ta på alvor dersom vi ønsker å tiltrekke oss ung kompetanse, sier Ellisiv Løvold.
Hennes erfaring gjennom et mangeårig bærekraftarbeid, også opp mot unge studenter og arbeidssøkere, er at unge arbeidssøkere søker en arbeidsplass som jobber med bærekraft i hele organisasjonen. De søker også en god balanse mellom jobb og fritid, samt rettferdig og lik behandling av de ansatte.
Grønt samspill i en blå næring
Studentene i årets kull har kunnet velge mellom to ulike oppgaver knyttet til en videre bærekraftig utvikling av Løvold Havpark; Bærekraft og renovering – eller Utvikling og sammensetning i en havpark.
Merkevare: Studentgruppe 1 legger fram sin visjon med innlevelse. Josè Claudio Bezerra fra Brasil sammenligner gruppas forslag om en bærekraft-sertifisering, med EU-godkjenningen som gjelder bilparken i Norge. Bak fra venstre Ruwani Dilrukshi fra Sri Lanka, Lara Ernst fra Tyskland og Leon Kosmo fra Norge. Foto: Lise Fagerbakk.
Tyske Lara Ernst er i gruppe sammen med Leon Kosmo fra Bodø og Norge, Ruwani Dilrukshi fra Sri Lanka og Josè Claudio Bezerra fra Brasil. De mener Løvold Havpark kan ha mye å hente på å utvikle en egen bærekraft-sertifiseringsordning. Dog under de gjeldende ISO-sertifiseringene.
– Ute i verden vet alle at norsk fisk kommer fra et rent hav. Sitter du i Brasil og får se det norske flagget med en egen bærekraft-sertifisering, så tenker du wow, dette er en norsk sertifisering. Norge har høy standard, sier brasilianske Bezerra.
Sertifiseringen tenkes ført inn i et kretsløp ved havparken, og alle må med; fiskere, foredlingsindustrien langs nordlandskysten – og Løvold Havpark som «huben» i merkevarebyggingen, og sertifiseringsansvarlig.
– Løvold har et stort nettverk, så hvorfor ikke bruke det?, spør Ernst.
Ellisiv Løvold liker ideen.
– Ideen ser veldig spennende ut og den bringer oss til vår visjon; grønt samspill i blå næring. Vi må i så tilfelle utvikle denne sertifiseringsordningen sammen med andre aktører i havparken. Dette med å bygge merkevare er nødvendig, også innen bærekraftige løsninger, sier hun.
– Spennende ideer
Løvold har fått mange slike spennende ideer i løpet av årene med samarbeid.
– På et tidlig stadium i planleggingen av Løvold Havpark, hadde en gruppe studenter gode ideer om hvordan, og da tok vi dem blant annet med på et møte med arkitektene, forteller hun.
Studentene teller i år 17 hoder fra rundt om i hele verden.
Fornøyd: Begge parter er fornøyd med samarbeidet. Fra venstre Ellisiv Løvold i Løvold Solutions, Maiken Nilsen Stensaker og Hege Christin Stenhammer i Engage, Handelshøgskolen Nord. Foto: Lise Fagerbakk.
– Studiet er åpent for alle. Vi har i høst studenter som er tilknyttet tre ulike fakultet og fire av verdens fem kontinenter, forteller Hege Christin Stenhammer ved Nord universitet, Handelshøgskolen.
Studiet, Bærekraft i praksis, blir administrert av Engage – Senter for fremragende utdanning. Det ble igangsatt for fire år siden, og har siden hatt jevnt tilsig av studenter. Noe av fordelen med å holde et åpent opptak, er at studentene bringer ulike perspektiv inn i arbeidet.
– Studiet knytter praksis tett opp til den teoretiske utdanningen. Dette er en kursform vi mener Nord universitet bør gjøre mer av.
– Den praktiske tilnærmingen til studiet gir studentene verdifull erfaring. De liker å være i kontakt med det lokale næringslivet, da det gir dem en praktisk tilnærming til studiet. Vi trenger også flere kurs som går på tvers av fakultetene, sier Stenhammer og kollega Maiken Nilsen Stensaker.
