Gå til hovedinnhold

Artikkel av ilaks.no skrevet av Steve Hernes.

– Viktig å være til stede i en region der det skjer mye, sier lederen for Bioretur.

Bioretur blir den første utenfor regionen som blir partner i Løvold Havpark i Bodø. Selskapet har inngått en partnerskapsavtale med Løvold-selskapet, som står bak satsingen på det som skal bli et kompetansesenter for leverandører til havbruksnæringen.

Bergenselskapet Bioretur leverer løsninger for oppsamling og håndtering av slam fra norske oppdrettsanlegg. Dette blir den første etableringen bergenserne gjør utenfor Bergen, forteller daglig leder Steinar Wassmuth i selskapet.

– Vi har fått utallige forespørsler om å etablere oss i ulike klynger langs hele kysten. Og vi følte at Havparken til Løvold passet oss best. Da vi skjønte hva dette skulle bli, var det et konsept vi ønsket å være partner i. I første omgang har vi tilgang til fasilitetene, men satser på å bli leietaker med ansatte om kort tid, sier Wassmuth.

Satser på forskning og teknologi

I første omgang vil Bioretur bruke Havparken som en form for møtested med kunder og partnere. Hvor mange ansatte, og hva de skal jobbe med etter hvert, er foreløpig uklart, men i følge Wassmuth blir det innenfor forskning, utvikling og teknologi.

– Vi vet ikke helt hvor stort det kommer til å bli. Det kan bli en stor selvstendig avdeling her, eller vokse organisk i forhold til behov. Det som er viktigst for oss i første omgang er å være til stede i en region der det skjer mye innen oppdrettsnæringa, sier Steinar Wassmuth.

– Målet er å bemanne avdelingen med folk som kan være våre ambassadører i næringa, forklarer han.

Løvold Solutions forteller at de nå har besluttet utbygginga av Havparken, med et nytt bygg på 5.000 kvadratmeter, fordelt over fem etasjer. Bygget skal være i massivt tre og ha de høyeste Breem-sertifiseringer.

Løvold Havpark er basert på den tidligere frysteterminalen i Bodø. Havparken skal være en kombinasjon av kontorer, produksjonslokaler, lager og fellesarealer. Planen er å starte byggingen av det nye kontorbygget i løpet av året, som skal stå ferdig mot slutten av 2024.

På leit etter de rette

Ellisiv Løvold forteller at det skal være en felles visjon for leietakere, brukere og partnere som er «å skape grønn vekst i en blå næring». Foruten Bioretur, har også Åkerblå og Greenfish inngått partnerskapsavtale om etablering i Havparken.

I tillegg til Løvold-selskapene Løvold Solution, Løvold AS og Havbruksloggen, holder også Patogen Nord, Labora og Benchmark Genetics CryoLab til her.

– Vi er på leit etter bedrifter som har samme tankesett som oss. Vi har hatt dialog med Bioretur i over to år, men koronasituasjonen har gjort at dette er første gang ledelsen i selskapet er i Bodø. Nå har vi inngått avtale, sier Ellisiv Løvold.

– Vi syns det er fantastisk å kunne vise at vi begynner å komme i mål med aktører vi ønsker å ha her i Havparken. En ting er det vi har på hånda, men også det som Bioretur formidler, at prosjektet  er så godt og passer dem perfekt, sier Løvold.

– Bodø ønsker å være den Blå hovedstaden i nord. Og Løvold Havpark har blitt lagt merke til. At kompetansesenteret er lokalisert akkurat her, er noe aktørene har tro på, og de mener at konseptet er annerledes enn de andre. Det er den beste bekreftelse vi får på at vi gjør noe riktig, sier hun.

– Vi har brukt mye tid på innhold og konsept. Det er dette vi har snakket mest med Bioretur om på veien hit. Det praktiske rundt lokalene og bygget har kommet i annen rekke.  Det aller viktigste er å finne gode løsninger for samspill med de rette aktørene, med samme visjoner som oss, om å skape innovative løsninger for framtiden. Og her Bioretur er rett og slett en god match, sier Ellisiv Løvold.

Et pilotkurs med tittelen bærekraft i praksis ble etablert høsten 2020, gjennom kurset skulle studentene finne ut hva Løvold Havpark kunne fylles med. Hvor fokuset var på hvordan vi kan skape en bærekraftig næring i fremtiden.

– Vi ønsker at studentene ikke bare skal fokusere for mye på dagens utfordringer, men komme opp med hvordan vi ønsker å skape en bærekraftig næring i fremtiden, presiserer Karin Wigger om oppdraget.

For universitet passer koblingen svært godt. Nord Universitet er kjent for sin utdanning og forskning innenfor innovasjon og entreprenørskap. Ligger peker på at de har som mål å utdanne det som gjerne omtales som «endringsagenter». Personer som kan bidra med nye ideer og hente inn ny teknologi.

Rådgiverne i BDO har bistått Løvold Solution med å utvikle konsept og organisere arbeidet med å etablere en havpark, samt finsikte hva og hvem som kan bli leietakere.

Det som er klart er at havparken skal frontes som et kompetansesenter for bærekraft og grønn vekst i den blå næringen.

– Vi kan ikke bare ha en stor leietaker, men trenger mange ulike slik at det blir et levende miljø, starter Ellisiv Løvold ut med. Konsernsjef André Løvold legger til at det gjerne må være konkurrerende virksomheter, nyetableringer, forskere og andre som jobber innenfor marin vekst.

Byggene skal slik som i dag huse både produksjon, lager og kontorer. En slik miks er avgjørende for å kunne tiltrekke seg mer enn rene konsulenter og rådgivere. Videre trengs det et avansert produksjons- og utviklingsmiljø hvis universitetet med mastergrad-studenter og forskere skal kunne jobbe direkte med utviklingen av bransjen.

I fjor hadde kurset en ny case, som også omhandler Løvold Havpark. Denne gangen hadde 17 studenter ved Handelshøyskolen og fakultet biovitenskap utviklet et bærekraftig forretningskonsept for Løvold Havpark. Dette innenfor gitte rammer av visjon, plassering og nøkkelanlegg som er besluttet å være en del av Løvold Havpark, som for eksempel en bærekraftslab for marine og maritime innovasjoner som skal hete Havrommet.

–

 

Artikkel hentet fra an.no. Skrevet av Lars Robertsen.

– Da vi leste at bygningen som tidligere huset Bodø Radio skulle rives, bestemte vi oss raskt for å dra bortover for å se. I utgangspunktet hadde ombruk av vindusglassene i tankene. Men da vi kom dit forelsket jeg meg i de rustne fasadeplatene i stål. Og da tenkte jeg at vi måtte prøve å sikre oss begge delene.

Det sier en entusiastisk Ellisiv Løvold. Hun er leder for marked, relasjon og utvikling hos Løvold Solution. Ektemannen André Løvold, som er administrerende direktør i selskapet, nikker bekreftende.

Startet med avisartikkel
Ifølge André Løvold startet det hele med en avisartikkel i Avisa Nordland.

– På den måten lokaliserte vi den første mulige bygningen vi kunne ombruke. Vårt første potensielle donorbygg.

Han kontaktet eierne av bygget – og fra det holdet fikk de ja.

– Det var bare å forsyne seg, men det måtte skje kjapt. For selskapet som hadde blitt hyret inn til å rive var allerede på plass, forteller ekteparet.

Det var den 14 november at AN meldte at bygningen i Vestbyen skulle jevnes med jorden for å gi plass til en ny bygning på seks etasjer. Bak dette leilighetsprosjektet står John Martin Berglund og Lasse Nilssen.

Samlet folk

– Vi dro på befaring morgenen etter. Vi tok ut folk fra flere områder i egen organisasjon og fikk med bedriften Newsec som har vaktmestertjenesten hos oss. Dermed var vi gang. Fasadeplatene ble skrudd ned i en fart og vinduene ble tatt ut.

Gjennom selskapet Løvold Solution AS eier de blant annet Løvold Havpark på Rønvikleira. Bygningsmassen er på 9500 kvadratmeter og inneholder den gamle Bodø fryseterminalen og et nyere bygg fra 2016. Her ønsker de renovere samt bygge mer, for å skape et kompetansesenter for leverandører av varer og tjenester til marine næringer.

– Vi er i en prosess der vi ser på mulighetene i forbindelse med at vi vil føre opp et til bygg. Vi ønsker å gjøre dette for å få bedre struktur og logistikk. Kort sagt vi ønsker å binde byggene sammen.

– Hæ? Hva er det

Det var i en veldig tidlig fase av denne prosessen at donorbygg kom opp fra arkitektmiljøet.

– Donorbygg er et nytt begrep som har kommet den siste tiden. Når vi nevner ordet til noen får vi fort følgende svar: Hæ? Hva er det dere snakker om? Og jeg skjønner dem. Jeg pleier å sammenligne donorbygg med en delebil. Eller at du kan si at donorbygg er et delebygg. I begge tilfellene tar man ut deler og ombruker dem.

Nå har de lagret 10 paller med vindusglass og 14 paller med fasadeplater lagret i Klinkerveien 6-8, det er adressen til Løvold Havpark.

– Hvorfor gjør dere dette? Er det ikke det enklere å kjøpe nytt?

– Vi har hele veien i prosjekteringen av havparken hatt høy fokus på miljø, både i visjonen, på innhold og konsept. Hvis vi skal ta bærekraft på alvor, så er det viktig med gjenbruk. Jeg vil si helt nødvendig. Dette utfordrer oss på mange plan. Det er også utfordrende for entreprenører og arkitekter. For man må faktisk tenke nytt med å bruke gammelt. Du kan se på mange deler av matvarebransjen, der har de kommet lenger. For eksempel «Too good to go». Det er mye annet som er too good to go. Vi må ta disse tankene inn i andre bransjer der det ikke er så vanlig. For oss er det også spennende å være litt «first mover». Rett og slett være med å bidra i riktig retning ved å prøve å få det til, sier Ellisiv Løvold.

Eiendomsutvikler John Martin Berglund, som eide bygget som ble revet, sier til AN at han er veldig glad for at Ellisiv og André Løvold kontaktet ham.

– Det er kjempeflott at gjenstandene kan bli brukt på nytt i stedet for at de blir kastet. Oppfordrer andre til å gjøre det samme når de vet at vi skal rive noe. Normalt sett er det skiferen på taket som er mest populær. Men her er jo masse andre ting som kan gjenbrukes. Vi sjøl i familien tar vare på gjenstander som er fullt brukbare, sier Berglund.

– Er donorbygg et nytt ord for deg?

– Det er veldig nytt for meg. Dette vil vi nær sagt jobbe mer med.

Tråkker løypa

Gjenbruk av vanlige hus har funnet sted opp gjennom tiden. På 1800-tallet var ikke uvanlig at en tømmerbygning ble tatt ned, stokkene nummerert, fraktet og bygd opp igjen et annet sted. Og det kunne skje opp til flere ganger. Etter krigen ble tyskerbrakker gjenbrukt til blant bolig, verkstedet og lager.

På næringsbygg-fronten er det i dag noen pioner-prosjekt. Entra Eiendom har med gjenbruksprosjektet Kristian Augusts gate 13 i Oslo vært en viktig pådriver.

Og i fylkeshovedstaden og i nord er Løvold Solution i ferd med å bli en aktør som tråkker opp løypa på dette feltet.

– For meg er ordet donor litt riktig i den forstand at du skal redde et bygg, og la det lever videre. Sånn tenker jeg rundt fryseterminalen. Du gir egentlig et bygg et nytt liv istedenfor å for at vi kunne revet det og bygd nytt. Spørsmålet er hva du kan gjøre for å gi den en nye æra og at det kan leve videre. Jo, hvis vi finner riktig donorbygg, så kan vi faktiske klare å endre til nye muligheter og nye behov i forhold til det man ønsker å skape. Sånn gir det nytt liv med å bruke donorbygg. Så det er mange vitale deler vi trenger donorbygg til. Noe må vi sikkert gjøre nytt også. Men å ha med seg denne tanken er veldig spennende og nytt for oss også, sier Ellisiv Løvold.

Løvold Solution eier andre eiendommer. Blant annet Løvold Næringspark, der Viaonor og Tools holder til i Dreyfusshammaren. Pluss to nabobygg som huser treningssenter.

– Der er det en del eldre eiendomsmasse. Noe som er bygd på og noe som er restaurert fra før. Det er et utviklingsprosjekt med et stort potensial som vi kan ta fatt på etter havparken, sier direktøren i konsernet.

Utfordrer entreprenørene

Internasjonalt står bygg og anlegg for omtrent 40 prosent av klimautslipp. Energibruken i bygninger utgjør omtrent 1/3 av all energibruk i Norge, melder Forskningsrådet.

– All den erfaringen vi får nå håper jeg at vi kan ta med oss videre. Mest av alt håper jeg at vi påvirker og motiverer, og at ulike entreprenører kan ta dette med donorbygg videre. De jobber med bygg hver dag – og har det som sin profesjon. Det har ikke vi, påpeker Ellisiv Løvold.

Hun håper og ser for seg at det kan gjøres mer i denne bransjen med ombruk.

– At noen ser forretningsmuligheter og interesse ut ifra miljøfokus. Kanskje kunne man ha samlet sammen og laget en nettbasert brukthandel. Der kan de vise hva som er tilgjengelig. For eksempel at de har fasadeplater, stein og ståltrapper. Det er mange slike elementer med lang levetid aktører kunne ha plukket hvis de fikk bilder og pris. Og på den måten man ha planlagt det inn i prosjektene.

Etter en liten pause fortsetter hun spøkefullt:

– Kanskje Byggmakker kunne hatt en Bruktmakker?

Hun er glad for at de klarte å snike seg inn i bygget i Vestbyen før det ble revet. Det er var deres første donorbygg.

– Hva skal dere bruke fasadeplatene og vindusglassene til?

– Ja, si det? Dette kom noe brått på både oss og arkitektene

De har nå i oppgave å integrere de flotte stålplatene i nybygget – eller i fasadeendringene på fryseterminalen. Vinduene kan bli brukt til innvendige glassbruer – som gelender. De har selvfølgelig ikke den energikvalitet som kreves i dag utvendig, så derfor har vi har tenkt å bruke dem innvendig.

Satt på pauseknappen

I over to år har de jobbet med innholdet i Løvold Havpark som også har en høythengende grønn visjon.

– Vi skal skape en grønn vekst i den blå næringen. Alle leietakerne må stille seg bak den visjonen. Vi har kommet langt med innhold og konsept. Nå er vi i gang med bygningsmassen. Men vi fant ut av vi ikke bare kunne gå rett ut å få priser. Derfor har vi satt på pauseknappen for bygget. Vi har invitert inn Gunvald Johansen, Bodø Energi, Elektro, Lala Tøyen og Norconsult for å jobbe sammen i et innovativt partnerskap, rundt klimaoptimaliseringer og nye løsninger for framtiden. Vi har ambisjoner om at Løvold Havpark skal bli et pilotprosjekt for Bodø, både bygget og innholdet.

Nå blir også disse aktørene engasjert til å tenke gjenbruk.

– De er ikke vanlig å bli kontaktet så tidlig i et skisseprosjekt og jobbe sammen på en slik måte. Dette for å finne de gode løsningene, gjerne sammen med av de andre partnerne. Nå bidrar de til å gjenbruke noe av bygget som tidligere huset Bodø Radio.

– Jakten på nye donorbygg fortsetter?

– Ja, den fortsetter. Vi trenger flere. Det gamle slakteriet i Bodøsjøen skal rives. Det er en mulighet. Ellers blir veien litt til mens man går. Vi vet jo egentlig ikke hva som er og blir tilgjengelig på dette feltet. Så hvis noen har, eller vet om noe spennende som kan få nytt liv i Løvold Havpark, er det bare å ta kontakt.

– Her må du bidra til en grønn vekst

André og Ellisiv Løvold studerer flere alternative skisser til havparken. De varierer fra 14.000 til over 30.000 kvadratmeter.

Noen strategiske valg skal tas på konsernstyremøte i slutten av juni.

– Dette må vi nå kna en del på før vi tar de første beslutningene. Vi kommer til å ta en del valg i løpet av høsten, sier André Løvold.

Andrè Løvold er administrerende direktør i Løvold Solutions i Bodø. Selskapet omsetter flytende installasjoner, forankringssystemer, digitale løsninger for havbruk og utleie for i underkant av 250 millioner kroner i år.

Forpliktes til grønn vekst
Løvold Solutins etablerte konseptet Løvold Havpark med målsetting om å samle aktører i et bærekraftig miljø. Bedrifter som skal etablere seg her må stille seg bak visjonen til Havparken – å skape grønn vekst i blå næring.

iLaks blir med Ellisiv og André Løvold ut på industriområdet på Rønvikleira i Bodø. Her viser de stolt frem området ved den gamle fryseterminalen. I dag er det fylt med deres tauverk for havbruksnæringa. Her på området ønsker de å bygge Løvold Havpark.

– Vi har tro på  å jobbe side om side med våre konkurrenter. Det kan utvikle næringa videre. Ideen rundt havparken er å skape et godt miljø på hvordan vi kan så, dyrke og høste av den blå åkeren der ute på en bærekraftig måte med lite klimaavtrykk, sier André Løvold.

En skipshandlers filosofi
André Løvolds bestefar Johan Løvold etablerte i 1938 en skipshandel på kaikanten ved Falkodden i Bodø. Familien Løvold komer fra Kjerringøy, der André Løvolds oldefar drev butikk tidlig på 1900-tallet.

Skipshandleren Johan hadde en god filosofi. Han ville ikke handle med en sulten mann. Det er en dårlig kunde. Dermed etablerte kona Ågot likeså en kafeteria i etasjen over butikken, der hun serverte saltkjøtt og kjøttkaker til sultne sjøfarere.

Den dag i dag er Løvolds Kafeteria på samme plass. Riktignok har de modernisert menyen med både løvstek og pulled beefburger med chilimajones.

Insourcing ikke outsourcing
– Fra å være omtrent nesten bare være engros på varer, har Løvold utviklet seg til en kunnskapsbedrift der vi selger mye mer tjenester. Før kjøpte vi inn disse tjenestene. De siste fem-seks årene har vi valgt å opprette stillinger med  denne kompetansen, sier Elisiv Løvold. Hun er leder marked-relasjon-utvikling i konsernet.

– Vi ønsker å ha systemutviklerne og ingeniørene i eget hus. Det handler om utvikling og miljøet. Det kommer yngre folk inn. Vi skal være fremst i skoen når det gjelder utvikling, sier Ellisiv Løvold.

De gamle håndtverkstradisjonene sitter godt igjen i veggene i konsernet. I produksjonshallen er gjennomsnittsalderen rundt 30 år. Gutta i hallen makter utrolige 25.000 håndspleis i året.

Løvold Solutions har en aktiv eierrolle i de ulike selskapene med den teknologiske utviklingen. De har design, beregning prosjektering og produksjon utstyr og løsninger.

– I dag har selskapet seks ingeniører som jobber med design og analyse av førtøyningssystemene. Med har vi etablert et et stort kompetansemiljø på dette området, sier André Løvold.

Generasjonsskiftene
På 1980-tallet tok André Løvolds far, John Løvold over virksomheten. I 2009 kommer neste generasjonsskifte, der André Løvold og kona Ellisiv overtar en tredel av det som de har utviklet til et konsern.

De fikk med seg blant annet utstyrsdelen, teknologi og noen ideer utviklet gjennom flere år og etablerte samme år Løvold Solutions.

I det første driftsåret 2010 omsatte konsernet for i overkant av 100 millioner kroner. Tools Løvold ble solgt tilbake til Tools-kjeden i 2019. Det har vist seg å være et strategisk grep. De ønsket å fokusere mer på den marine sektoren. I 2021 er det forventet i underkant av 250 millioner i omsetning.

Det er 26 ansatt i konsernet. Selskapet har fremskutt lager i Hammerfest, Austevoll og et kontor og lager i Kristiansund.

Havpark blir til
Konsernet flyttet til Rønvikleira i Bodø i 2016. De leide da en tredel av den gamle fryseterminalen til fiskebåtreder Birger Dahl. Da rederen la den ut for salg i 2018, valgte Løvold å kjøpe hele terminalen.

Fryseterminalen inneholdt langt mer areal enn de selv hadde behov for. Ellisiv og André Løvold begynte da tankeprosessen om å etablere en klynge med leverandører til havbruksnæringa som et nytt tilskudd i konsernet.

Forretningsideen er å samle aktører med hjerte for havet og fokus på bærekraft. En spenstig visjon om å pushe både leverandør industrien og næringa i riktig retning og sammen skaffe mer mat til verden.

Løvold Havpark ble etablert og de rette selskapene skulle på plass i parken. I dag er tre aktører innen laboratorie- og fiskehelsemiljø, Labora, PatoGen, og CryoLab til SalmoBreed etablert. Nå står de foran en større utvidelse. Det skal bygges fra 14.000 eller til over 30.000 kvadratmeter arealer til havparken.

I Løvold Havpark ønsker de mer enn bare utstyrsleverandører. På ønskelista står en havlab og eget Newton-rom. Sistnevnte skal i så fall bli det aller beste i verden på det som har med hav å gjøre.

Bodø som havbrukshovedstad
– Vi ønsker oss en arena med nye teknologiske løsninger for næringa. Vi vil etablere Bodø som havbrukshovedstaden i nord, sier Ellisiv Løvold.

Det legges opp til tett samarbeid mellom aktørene i parken og Kunnskapsparken i Bodø, Salmon Center og Nord Universitet.

– Vi vil at også at studenter skal være en del av havlaben, sier Ellisiv Løvold.

De har vært ute hos flere aktører og til det offentlige og opplever at de får godt gehør for planene.

Arkitektfirma Lala Tøyen fra Oslo og Norconsult  fra Bodø gikk sammen for å se på ulike løsninger for havparken. Det ble hentet inspirasjon fra Reykjavik, Bergen, Trondheim, Ålesund og sett på andre bygg ute i verden som har klart å transformere et gammelt industrilokale til noe nytt og bærekraftig.

Vi ha nyetableringer
– Vi håper jo dette skal skape nye bedrifter i byen. Mange jobber med bærekraft i dag. Så får de mulighet til å etablere seg i et fellesskap med en så tøff bærekraftvisjon. Vi har en unik kombinasjon mellom kontor, kunnskap, lager og industrilokaler, sier Ellisiv Løvold.

– Vi er opptatt av å skape en merverdi av å være i et slik miljø. Å bidra til det grønne skifte vil bygge bedriftenes renomé. Ikke minst øker fokuset på bærekraftig innovasjon og utvikling, sier Ellisiv og André Løvold.

Ambisjonen er å ha ferdig første byggetrinn og leietakere til 2023. Helt komplett ny Havpark ønsker de skal stå ferdig våren 2024.

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Anders Bergundhaugen.

Nord Universitet og Øvelse Nord etablerer sammen med Løvold et nasjonalt beredskapsforum som samler beslutningstakere fra havbruksnæringa i Bodø.

– Universitetet er flink til å gjøre seg relevant for næringslivet. Ingenting er bedre enn å samarbeide konkret. Beredskap har blitt veldig aktuelt i løpet av året som har gått. Ingen hadde forventet situasjonen vi nå står i for et år siden, men å tenke hva som kan skje rundt neste sving er viktig.

Det sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen, etter å ha hørt lederen for det som er landets største beredskapsøvelse, Erlend Hagenes, beskrive nyvinningen foran involverte parter.

Samspill
Noe av budskapet var at trygg, sikker drift og beredskap er avgjørende og nødvendig i ei ung næring kjent for å vokse raskt, og med stort potensial for fortsatt vekst.

Men perspektivet er bredt:

– Noe av det jeg har hørt snakk om etter at planleggingen begynte, er mulighetene som ligger i å utnytte fasiliteter som står langs kysten til å styrke generell beredskap, sier rektor Hanne Solheim.

– Det dreier seg om ei næring som er flink til å ta hendelser på alvor. Vi ønsker ikke at forumet skal framstå belærende, men et samspill, understreker Ellisiv Løvold, samtidig som hun informerte om Havparken som er under utvikling i Løvolds regi – og i tett samarbeid med Snorri Sverrisson Rasch og rådgivningsselskapet BDO.

Inviterte gjester
Rent konkret handler det om å samle opp til 40 inviterte gjester, i sentrale posisjoner.

– Vi ønsker å nå beslutningstakere på strategisk nivå, forklarer André Løvold.

– Det er første gang vi gjør dette. Beredskapsarbeid kan være sensitivt. Derfor har vi valgt å gjøre det slik første året, og så vil vi trolig kunne åpne for et større publikum neste år, utdyper Hagenes.

«Nasjonalt beredskapsforum havbruk» blir en del av Øvelse Nord – som er inne i sitt 25. år nå i beredskapsbyen Bodø. Hvorav 17 under hans ledelse.