Gå til hovedinnhold

Artikkel hentet fra an.no, skrevet Rune Nilsen.

– Vi trenger mer sjømat for å dekke behovet i en stadig økende befolkning. Da må vi utnytte mulighetene havet gir bedre. Men denne veksten må skje på en forsvarlig og bærekraftig måte, sier Ellisiv Løvold, leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution.

– Derfor har vi tro på å samle fremoverlente aktører som kan, og vil bidra til utvikling av både ny teknologi, forskning og utvikling. Dette for blant annet for å  løse de store utfordringene rundt fiskevelferd, samt bidra til vekst i innen andre arter, som f.eks. tang og tare.

– Vi ønsker også legge til rette for at havparken blir et senter for kurs og opplæring relatert til havnæringene.

Selskapet er allerede i full gang med å gjennomføre visjonen i kraft av dagens versjon av Løvold Havpark. Dette har vært et pilotprosjekt som forvandlet en gammel fryseterminal ved å gjenbruke materialer, innredning og møbler. Her er det i dag en kombinasjon av kontorer, lager og produksjon.

Bærekraft i verdensklasse

Nå er Løvold Solution klar for neste skritt: Et topp moderne og klimaoptimalisert nybygg i massivtre. Målet er å sette opp dette bygge etter BREEAM-standarden: Outstanding.

Dette er den høyeste klassifiseringen av miljøsertifiserte bygge og bare én prosent av nybygg oppnår dette.

– Vi er akkurat ferdig med forprosjektet for bygget, og går inn i detaljplanlegging om kort tid. Prisestimat rundt investeringen er på ca. 300 millioner kroner.

– Hvis alt går som vi ønsker i forhold framdrift kan grunnarbeidet starte allerede i høst, og stå ferdig våren 2026. Her har vi utfordret både arkitekter og entreprenør til å være med på å skape noe nytt og banebrytende i vår del av landet, sier Løvold.

Det er snakk om 8.242 kvadratmeter fordelt på seks etasjer. Dette fornybare og bærekraftige fundamentet byr på en rekke fordeler for brukerne av lokalene.

Selvforsynt med energi

Massivt tre, som primærmateriale, utmerker seg som et miljøvennlig valg og tilbyr ideelle egenskaper for kompetansesenteret. Med naturlige isolasjonsegenskaper sikrer massivt trebygg optimal termisk ytelse, fremmer energieffektivitet og skaper et komfortabelt inneklima.

Så er også målet at Havparken skal være selvforsynt med energi.

– I disse dager utarbeides en masterplan på hvordan vi kan få en helhetlig energiløsning for både våre to eksiterende næringseiendommer og nybygget, det vil si hele Løvold Havpark på vel 17.000 kvadratmeter.

– Dette med en kombinasjon av jordbrønner og solcellepaneler koblet opp mot ett styringssystem. Det skjer utrolig mye spennende på området, ikke minst med planene til Bodø Havn. Her er mange muligheter for både samarbeid og deling i framtiden, sier Løvold.

Levende kompetansesenter

– Målet vårt er å skape et levende kompetansesenter for leverandører til den marine næringen, der innovasjon, samarbeid, teknologi og bærekraft står i sentrum.

Dette skal de få til ved å tilby attraktive lokaler med fellesfunksjoner, samt å legge til rette for samarbeid og kunnskapsdeling mellom ulike aktører innenfor kontor- og industrifellesskapet.

– Utformingen av møteplasser har derfor vært en sentral del av vårt prosjekt, med sikte på å fremme innovasjon og samhandling blant alle våre partnere.

Et pulserende havrom

Hjertet i Havparken blir Havrommet. Dette skal fylle flere funksjoner:

• Møteplasser, kaffebar og personalrestaurant
• Havinkubator som skal drives av KPB
• Flex-desk område
• Vekstplattform som blir en akselerator for å bistå bedrifter til å lykkes med grønn vekst
• En møteplass for studenter og næringsliv, som fremmer forskning og utvikling
• Mulighet for etablering av Hav-Newton-rom for opplæring av barn
• Jevnlige Havparkforum som samler folk fra ulike bransjer og miljøerNå jakter Løvold Solution på interesserte medspillere og du kan velge mellom tre ulike modeller:
• Leietaker Løvold Havpark
• Leietaker i Havrommet
• Partner– Mowi er allerede på plass, og har fått skreddersydd en hel etasje, på rundt 1000 kvadratmeter, i nybygget. Vi er i gang med å fylle de ledige lokalene med de riktige aktørene, og har dialog med flere spennende bedrifter som har tro på konseptet, vurderer å etablere seg i Bodø og bli en del av Løvold Havpark, sier Ellisiv Løvold.

Vi tror på å samle fremoverlente aktører som kan, og vil bidra til utvikling av både ny teknologi, forskning og utvikling

Ellisiv Løvold, leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution

Havbruksbyen Bodø – et regionalt kraftsenter

– Det er over 200 lokasjoner for lakseoppdrett i Nordland. Bodø blir et naturlig knutepunkt for næringen.

Per i dag finnes det tre etablerte miljøer innen havbruk i byen: Salmon Center, Løvold Havpark og Blått Bygg på Nord Universitet.

Nordland er et av Norges største havbruksfylker med en produksjon på  366.133 tonn laks i 2022. Dette utgjør 22,1 prosent av Norges samlede volum fra havbruksnæringen.

Dette er også en næring som er preget av store og internasjonale aktører. Da blir det viktig for et lokalt, familieeid selskap som Løvold Solution å finne samarbeidspartnere som gjør at man står sterkere sammen.

– Alene er vi en liten fisk, men sammen kan vi bli en stor stim, understreker Løvold.

Hånd i hånd med kysten

Løvold Solution er Løvold Havparks morsselskap. Løvold har en lang historie i Bodø som strekker seg helt tilbake til 1938. De har i alle disse årene vært en samarbeidspartner for næringslivet, fiskeri og havbruk spesielt, fra kystfiskerne til høyteknologisk havbruk.

Konsernets kjernevirksomhet er leveranser av varer, tjenester og digitale løsninger til havbruksnæringen. Og har i løpet av de siste par årene utviklet seg til å bli en global leverandør innen disse områdene.

Og når Løvold Solution har fokus på å legge til rette for det grønne skiftet i blå næring, blir det også naturlig å være med Action Now-prosjektet til Bodø/Glimt.

Dette er Bodø/Glimts bærekraftsatsing. Hele klubben er opptatt av FNs bærekraftsmål i sin daglige drift. Alle avdelinger i Glimt er med på å ta Action Now, gjennom store og små grep.

Se prospekt

 

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Per Torbjørn Jystad. 

– I neste etappe må vi nå få leietakere på blokka til de nye lokalene, sier Ellisiv Løvold om fremdriften for Løvold Havpark.

Hun har tittelen leder for marked, relasjon og utvikling i konsernet Løvold Solution. Et konsern som har som ambisjon å bygge opp et større marint «kluster» på Rønvikleira i Bodø. Der skal man blant annet samle leverandører av varer og tjenester til havbruk.

For å lykkes med dette, vil de bygge en stor kontorfløy i tilknytning til anleggene de eier i dag.

Valgt entreprenør

– Vi har jobbet med prosjektet Løvold Havpark etter at vi i 2018 kjøpte hele fryseterminalen, fortsetter hun om fasene de har vært gjennom.

I ulike sammenhenger de siste årene, har Løvold presentert planene for nettopp et større kompetansesenter for den marine næringen.

Onsdag 21. juni passerte prosjektet en stor milepæl da de kunne presentere riksentreprenøren Hent som samarbeidspartner.

Valget av Hent som entreprenør er ikke tilfeldig. Havparken skal bygges i massivtre. Markedssjef Ola Flønes i Hent sier at akkurat konstruksjoner i massivtre er noe de har lang erfaring med.

Han viser til prosjekter både i privat og offentlig sektor med skolebygg, helseinstitusjoner, kontorbygg og kulturhus. I Bodø har de under bygging i tre Wood Hotel på Rønvikfjellet for hotell- og eiendomsutvikleren Arthur Buchardt. Hent fikk også oppdraget da Buchardt i sin tid bestilte det som i dag er verdens høyeste trehus i Brumunddal.

For Løvold Solution handler valget av massivtre om at de ønsker et bygg som fremstår som positivt i forhold til nettopp miljø. På innsiden ønsker de at det skal oppleves som naturlig og ekte. Det handler ikke minst om at den nye kontorfløyen på ca. 7.500 kvadratmeter er nødvendig for å realisere visjonen om å bidra til grønn vekst i blå næring.

Mer enn laks

Det som i dag er Løvold Solution, har siden 30-tallet vært nært knyttet til fiskeriene og senere oppdrettsnæringen som en viktig leverandør. I dag er det primært fortøyningsutstyr til oppdrettsnæringen de leverer. I tillegg har de utviklet tekniske og administrative støttefunksjoner til havbruk.

– I den sammenheng understrekes det at Havparken slettes ikke er myntet bare på laksenæringen.

Det nye bygget som planlegges, gjør at de ser for seg at de kan gå fra rundt 100 arbeidsplasser på Rønvikleira til 250 som alle på en eller annen måte er engasjert i den marine næringen. For egen del har konsernet 37 årsverk.

Navnet Løvold Havpark henger allerede på veggen og er markedsført i ulike sammenhenger. Knippet med bedrifter under samme tak, deriblant Labora AS og Patogen AS inngår begge i den nye Havparken.

Nye bedrifter

Det var i 2016 at Løvold Solution bygde et eget kontorbygg på 2.000 kvadratmeter vegg i vegg med den gamle fryseterminalen. Samtidig leide de deler av denne terminalen til lager og produksjon. I 2018 valgte de å kjøpe hele bygningsmassen med lagrene, utearealer, kontorer og forretningslokaler. De to siste årene har de investert i å renovere og bygge om ca. 1.500 kvadratmeter av de eksisterende lokalene. Dette står nå fram som et pilotprosjekt for gjenbruk av byggematerialer og inventar.

Dermed vil de totalt ha en bygningsmasse på ca. 17.000 kvadratmeter når Havparken står ferdig om 2,5 – 3 år .

– Den nye kontorfløya er der nødvendig også for vår egen virksomhet. Vi har det for trangt, men først og fremst må vi ha plass til et mangfold av bedrifter, små og store aktører, som vi ønsker skal være her hos oss, sier Ellisiv Løvold.

Et poeng der er at Havparken skal ha leietakere som passer inn i konseptet som handler om grønne løsninger for den blå næringen.

Målet er ikke minst å få inn aktører som ikke er etablert i Bodø.

– Noen potensielle leietakere har vi rukket å ha kontakt med. Slik sett brukte vi tiden under pandemien godt til å presentere konseptet. Så er det andre som har tatt kontakt med oss etter å ha hørt om konseptet vårt med Havparken.

Løvold er videre opptatt av at det skal være rom for grundere og miljøer som har innovasjon og entreprenørskap på dagsordenen. Det er i den forbindelse opprettet en kontakt med Kunnskapsparken i Bodø som har en inkubator for nettopp nyskaping innenfor det marine.

I tillegg skal aktører som ikke er i byen, kunne leie kontorer og møtelokaler.

Mye tre

– Vår jobb er nå å transformere det som er en skisse til et ferdig bygg. Et bygg der det skal være en utstrakt bruk av tre, sier markedssjef Flønes i Hent.

Når detaljene for bygget er mer på plass, vet man både hvordan lokalene blir utformet og ikke minst kvadratmeterprisen. Uten er det vanskelig å få signerte leiekontrakter.

Konsernsjef Andre Løvold sier at de ikke har satt noen øvre ramme for prisen til Hent.

– Men dette må være bærekraftig økonomisk, supplerer markedssjef Flønes i entreprenørselskapet om at byggherre og entreprenør har en felles forståelse.

– Og det viktigste i dag er nettopp at vi skal har valgt Hent for å komme et steg videre, fortsetter Ellisiv Løvold.

Konsernsjef Løvold anslår at byggestart kan bli tidlig i 2024. Det betyr at man ser for seg at Havparken er ferdigstilt mot slutten av 2025.

De tror at de vil klare å fylle opp lokalene med leietakere som passer inn i en grønn satsing i en blå verden. Ellisiv nevner selskapet Bioretur AS, med hovedkontor i Bergen, som de har hatt mye kontakt med. En aktør som ønsker seg en avdeling nord i landet, men ikke valgt sted.

– Og vi tror som sagt det er flere som vil hit.

For eget selskap Løvold Solution er de overbevist om at Havparken og miljøet der, vil få stor betydning.

– Vi har selv en 85 år lang historie. Vi har også et behov for å være innovative og nytenkende. Vi ønsker å skape en hjemmebane for den blå næringen. Og at vi sammen med allerede etablerte miljøer som Nord Universitet og Salmon Center kan sette regionen vår enda tydeligere på det «blå kartet».

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Per Torbjørn Jystad

– Vi jobber med fremdriften, sier Ellisiv Løvold i Løvold Solution om den neste store etappen for Løvold Havpark.

Det var høsten 2018 at Løvold Solution skrudde opp skiltet med Løvold Havpark på sørveggen til det som en gang var Bodø Fryseterminal. Nå skyter planene på Rønvikleira for alvor fart, bekrefter Ellisiv Løvold.

I konsernet har hun tittelen leder for marked, relasjon og utvikling.

Med Labora, Patogen og egen virksomhet i konsernet Løvold Solution, er man allerede godt på vei med å bygge opp en ny næringsklynge i havna.

For tiden pågår det en total renovering av et areal på 1.500 kvadratmeter i andre etasje i en av det som i sin tid var totalt tre fryseceller.

Et grep på veien for å kunne fylle Rønvikleira med flere bedrifter som jobber med noe som er relatert til havet.

Stor utbygging

Løvold Solution kjøpte hele bygningsmassen i 2018 etter å ha ferdigstilt kontor og produksjonslokaler på nordsiden. Det er også mot nord at konsernet har planer om et nytt bygg på ca. 7.500 kvadratmeter.

Det betyr at Løvold Havpark totalt blir på 17.000 kvadratmeter med produksjonslokaler, lager, kontorer og fellesarealer som skal inneholde blant annet en plenumssal og personalrestaurant.

Havparken ligger i tillegg strategisk plassert på kaikanten mellom terminal området og Rønvik marina. Rundt er det store utearealer for lagring pluss dypvannskai i front.

Ellisiv Løvold sier at de har som målsetting at det som blir en et nytt bygg med kontor og forretningslokaler kan stå ferdig i 2025.

Et «havrom»

Det nye bygget som nå for alvor tar form på tegnebrettet, skal i tillegg huse det Løvold omtaler som et «Havrom». En egen møteplass og arena for ulike aktiviteter, deriblant konferanser og undervisning. Arkitekturen skal også appellere til samarbeid mellom leietakerne, poengterer hun om det visuelle.

I Havparken er det satset på en grønn profil og blant annet mye gjenbruk av materialer i forbindelse med den snart avsluttede renoveringen. Og det kommer mer:

– For nybygget som blir på fem eller seks etasjer, har vi valgt å en konstruksjon basert på massiv tre. Det skal bli et klimaoptimalisert bygg, og vi sikter mot en BREEAM excellent sertifisering, som tilsier en høy miljøstandard.

Løvold sier at det er et bevisst valg. Et valg de tar uten å sjele for mye til byggekostnaden:

– Dette mener vi er riktig og viktig for framtiden, på mange vis. Man får dette igjen i form av kvaliteter som vil etterspørres i næringslokaler. Og vi vet at dette blir dyrere, men den prisen er vi villig til å betale.

Jakter entreprenør

– Hvor langt er dere kommet?

– Vi har ikke valgt entreprenør ennå, men er inne i en prosess der vi skal inngå en såkalt samspillsentreprise.

Løvold forklarer at det innebærer at de som utbygger og entreprenør jobber sammen om en fremdriftsplan og prising. Lykkes man her, er ambisjonen at hele Havparken kan stå ferdig i 2025.

I arbeidet med nybygget, må det inngås flere nye leiekontrakter.

Løvold forteller at de har flere aktuelle kandidater som ikke minst vil passe inn i en slik blågrønn næringspark.

– Vi bygger som sagt et kompetansesenter for den næringen vi selv er en del av, så har vi jobbet i lang tid med innhold og hvem som skal inn her.

Ikke minst jobbes det hardt for å få bedrifter utenfor Bodø å etablere seg her.

– Noen konkrete?

– Vi har bedrifter i «pipeline». Aktører som absolutt er av blant selskapene vi ønsker oss inn her og som tilfører næringslivet i Bodø noe nytt. Men jeg kan ikke si mer enn det per i dag.

Men litt mer har hun likevel på lager:

– Vi har hele veien vært klar på at vi med Løvold Havpark ønsker å legge til rette for vekst og flere kompetansearbeidsplasser, sette Bodø og regionen vår enda tydeligere på det blå kartet. Da er det ekstra stas å se at denne arenaen nå vekker interesse både nasjonalt og internasjonalt.

 

 

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Per Torbjørn Jystad

– Det er kanskje lett å tro at vi har spart penger på gjenbruk, men det vi har gjort i denne etasjen i tidligere Bodø Fryseterminal er nok mye mer et pilotprosjekt. Med andre ord noe ganske så umodent i byggenæringen, i alle fall i nord.

Ellisiv Løvold tar oppstilling foran de rustrøde stålplatene som nå er blitt til det hun kaller verdens største radiator. Rør med vannbåren varme er kledd med stålplatene som ble berget fra Bodø Radio bygget i Breivika for et drøyt år siden.

Nå pryder de en hel vegg i det som er «Havrommet 1.0». En av flere etapper for å realisere Løvold Solution sin Havpark på Rønvikleira.

Og selv om man får hente en del materialer gratis, er tidskostnaden skyhøy til jakten, rivningsjobben, skaffe dokumentasjon av produktegenskaper og arbeid med tilpasning i nytt bygg. I tillegg må man igjennom ulike søknadsprosesser for å be om fritak fra krav. Dette fordi dagens lovverk ikke er tilpasset gjenbruk.

Men i Løvold Solution tok man et tidlig et valg når det skulle bygges en Havpark. En Havpark med visjonen om å skape grønn vekst i den blå næringen.

De høye miljømålene måtte tas inn i transformasjonen av eksiterende eiendommer. Samtidig tok man på alvor spørsmålet om hvordan gamle næringsbygg kan få en ny æra og framtid.

Skiltet med Løvold Havpark har riktignok hengt på veggen en god stund, men det er først med renoveringen av en hel etasje i den tidligere fryseterminalen at prosjektet virkelig har fått opp dampen.

Og det kommer mer. Ombruksprosjektet i sørdelen av parken er bare en forsmak.

På tegnebrettet finnes et større nybygg i massivtre på nordsiden av lokalene. Nybygget i inntil seks etasjer er under prosjektering og skal videreutvikles i samarbeid med en entreprenør i en samspillenterprise.

Kuling og regn

– I kuling og regn. Vi fikk to dager på oss til å hente ut det vi klarte, fortsetter Løvold om operasjonen med å sikre seg stålplatene.

For det å hente brukte byggematerialer er ekstremsport når det kommer til tiden man har til rådighet.

Magne Storsether i Newsec var med på jobben som måtte gjennomføres på en helg med relativt mye bodøvær. For påfølgende mandag skulle Bodø Radio bygget jevnes med jorden.

– Ble dette dyrere enn dere trodde?

– Svaret er ja, men vi startet absolutt ikke ombruksprosjektet for at det skulle bli verken rimeligere eller lettvint. Så ble det likevel mye mer omfattende enn vi trodde, på alle vis.

Løvold sier at det er riktig at de hadde høye ambisjoner for Havparken når det gjaldt miljø. Slik sett var det naturlig å tenke gjenbruk. Hun legger der til at hun har jobbet tett sammen med interiørarkitekt Caroline Håvardstun fra Norconsult.

Fikk tyn

Hun må tåle litt tyn fordi hun ikke vil kaste, men utforske muligheter til gjenbruk. For eksempel ikke bare bruke materialene til det de opprinnelig var laget for, men også gi de en ny funksjon

– Hva skal dette brukes til, og er «ditt og datt» satt i bestilling, er to spørsmål som har vært en gjenganger fra håndverkere på prosjektmøtene, innrømmer hun.

– Da har jeg svart at jeg jobber med saken. Dette for å skaffe meg en uke til og slik sett holde «dørene åpne» så lenge som mulig.

Poenget hennes er at det å unngå å kjøpe nytt har vært helt nødvendig. Butikkinnkjøp har slik sett nærmest blitt et nederlag i prosjektet fordi man har etterstrebet størst grad av ombruk.

En arbeidsform som imidlertid utfordrer framdriften.

– Men de som jobber på dette prosjektet har vært utrolig tilpasningsdyktige. Mens vi har jaktet på noe som trengs et sted, så har de tatt tak i andre oppgaver.

– Vi tør jo ikke å gjøre noe før vi har spurt deg, hinter Storsether og flirer godt.

– Det er jo perfekt, parerer Løvold.

En liten rundtur i de nye lokalene avslører at det er mye mer enn rustent stål det har vært jaktet på. Fra en lang rekke bygg og bedrifter i Bodø er det levert alt fra brukte teppefliser, dører og vinduer til det mer trivielle som stoler, og kjøkkenbenker.

Hun kjenner ikke til noen tilsvarende prosjekter i regionen i et slikt omfanget, men legger til at de har vært på befaring der gjenbruk har vært en del av nybygg og renoveringsprosesser.

– Det har vært gjennomført noen store prosjekter i Oslo, legger hun raskt til om hvor det er mulig å hente inspirasjon.

Fryst sild

Det er i andre etasje i en av de tre cellene til det opprinnelige fryselagret, at det snart er ferdigstilt nye kontorlokaler, personalrestaurant, møteromsenter, kaffebar, co-working- og sosiale soner.

Historien til bygget har Storsether i Newsec full oversikt over. Han har i praksis hatt bygningsmassen under sine vinger i to tiår.

Bodø Fryseterminal ble reist av Kjell Lorentsen og Gigante konsernet i 1997. Det opprinnelige bygget hadde tre fryselagre på 1.500 kvadratmeter hver og med ti meter takhøyde. Formålet var i all hovedsak å fryse inn sild og laks.

– Den første laksen lå på «frysa» i 1998 og i 1999 fikk man en kontrakt med Nortura på innfrysing av hele slakt av storfe, gris og rein, fortsetter Storsether.

Lagring av fryst sild varte på sin side så lenge det var produksjon av konsumsild ute på Valen.

– Hennig-Olsen sin is har vi også hatt på lager her, mimres det oppe i lokalene der det er full aktivitet med ferdigstillelse av lokalene.

I 2005 ble fryseterminalen solgt fra Gigante til Dahl Fiskeri. Sammen med Nortura og litt senere Tine, gikk Dahl i 2007/2008 i gang med utbygging og ombygging. Den ene cellen huset etter ombyggingen Nortura sin produksjon av Thulefjord i første etasje, mens det var garderober, kontorer og kantine i andre etasje.

Og det er denne andre etasjen som totalrenoveres.

Gravølet

Det var for øvrig 1. februar 2013 at det ble satt sluttstrek for innfrysing av helslakt og påleggsproduksjon og 1. mars 2013 ble det invitert til gravøl i kantina.

– Et morsomt lite sammentreff er at kantina formelt reåpnet akkurat 10 år senere den 1. mars i år, smiler Løvold.

Kantina har i likhet med resten av etasjen vært gjenstand for omfattende gjenbruk av alt teknisk utstyr og inventar. Den driftes nå av 4-Services.

Mens Nortura forsvant ut i 2013, kom Labora inn som leietaker i første etasje i 2017. Det skjedde etter nok en stor ombygging der slakteriet skulle transformeres til lokaler for laboratorievirksomhet.

De andre leietakerne er Patogen AS som åpnet sin avdeling i 2019 i Bodø. Dette som en direkte følge av at man kunne samlokalisere seg med Labora.

Med Patogen, Labora, Løvold AS, Havbruksloggen og Løvold Solution er det allerede mange bedrifter i Havparken som har virksomhet knyttet til havet.

– Og flere er på tur inn, melder Løvold.

Videre har Frank Stensen Transport AS vært og er leietaker, mye som følge av selskapets kontrakter med Tine. Tine har på sin side lager og distribusjon fra sin del av terminalen.

Flyttet til leira

Løvold Solution ble på sin side leietaker i en av de to andre cellene tilbake i 2015. Først som et supplement til selskapets anlegg i Breivika.

Men bodøselskapet som leverer store mengder utstyr til oppdrettsnæringen, hadde lenge ønsket seg mer lager, nytt administrasjonsbygg og ikke minst større kai arealer.

Behovene utløste en permanent flytting til Rønvikleira i 2016 for hele konsernet. I den forbindelse bygde Løvold Solution et administrasjonsbygg på 2.000 kvadratmeter på nordsiden av Fryseterminalen. Det hører med til historien at Dahl Fiskeri lenge hadde bygget liggende ute for salg.

Og med dette dukket det opp rykter om at fryseterminalen kunne ende opp med et eller annet eiendomsfond med adresse sørpå som eier.

– Og skulle vi først være leietaker med virksomheter som sårt trengte beliggenheten ved kai, ble vi fort enige om å kjøpe hele bygget av Dahl Fiskeri, fortsetter Løvold.

Samtidig som lokalt eierskap ble beholdt, kom de første spirene til å realisere Løvold Havpark: Et kompetansesenter for leverandører av varer og tjenester under samme tak. Et sted der man kunne samlokalisere bedrifter og kombinere produksjon, lager, utviklingsarbeid og administrasjon.

– Når vi bestemte oss, laget vi en grønn visjon for nye løsninger i den blå næringen.

– Det mangler heller ikke på henvendelser, legger Løvold til om at det er leietakere som vil inn i Havparken.

Dette er alt fra etablerte og tunge aktører til rene gründere og små bedrifter som trenger et sted å vokse.

– Vi har faktisk måtte sette på bremsen og være tydelige på at de som skal inn må ha tilhørighet i det marine og havbruk. Og med havbruk mener ikke vi bare lakseoppdrett. Dette skal bli et blått kompetansesenter, understreker hun.

Første steg er å få ferdigstilt andre etasjen før påske. Med sine 1.500 kvadratmeter kan den gi opp mot 30 kontorplasser, pluss fleksible plasser for samarbeidspartnere. Og det er i denne etasjen at gjenbruk av bygningsmaterialer nær sagt preger alt som er gjort.

Når det gjelder mulighetene for gjenbruk har Løvold et ganske så stort hjertesukk å komme med.

Bakgrunnen er at de bygningsmessige kravene til både nybygg og renovering er svært strenge. To helt sentrale tema er hvordan man oppfyller universell utforming og TEK 17.

Blant annet må man kunne dokumentere egenskaper til alt av materialer når det kommer til støy, produksjonsmetode og produktegenskaper – pluss alt som har med brannsikkerhet å gjøre.

Dermed er det ikke bare helt ukritisk å sette opp for eksempel en brukt dør eller et gammelt vindu. For å få brukstillatelse må for eksempel møterommene tilfredsstille krav til lyd tetthet, forklarer hun.

Det siste krever en understrekning:

– Da snakker vi dagens krav og nødvendigvis ikke hva som er «godt nok» i forhold til formål.

– Ambisjonene om gjenbruk i Norge er store, men det finnes heller ikke noe regelverk man kan støtte seg til som er tilpasset dette, fortsetter hun.

I praksis kan det dermed være svært vanskelig å få de nødvendige godkjenningene, eller etter at man har fremmet en søknad om å få fravike bygningstekniske krav.

En ny forklaring må til:

– I verste fall må eksempelvis lydtetthet testes etter at møterommet er bygd. Består man ikke den testen, i forhold til dagens krav, kan man i neste omgang ende opp med å måtte skifte vinduer og dører.

Tigging

Jakten på gjenbruksmaterialer er i tillegg nærmest en egen profesjon. Det arbeidet består bokstavelig talt av å hele tiden å være på utkikk.

– Det har blitt slik at jeg er hun som banker dører rundt i Bodø og tigger, sier Løvold med et aldri så lite smil igjen.

– Når det er sagt har mange av dem jeg har kontaktet, erfart at det er svært mye som går på dynga som egentlig både ser nytt ut og som har de kvalitetene som trengs.

– Og gode samarbeidspartnere har vært helt avgjørende i prosjektet, så stor takk til dem:

Så er det slik at det finnes ingen ordning verken lokalt eller nasjonalt der man kan levere inn brukte byggematerialer til gjenbruk. Ei eller noen digital kanal for å markedsføre hvem og hvor det er noe å oppdrive.

– Det burde vært en digital hub med tilhørende lager for slikt, reflekterer Løvold og Storsether om hvordan andelen gjenbruk kan økes.

– Her jobbes det med saken fra flere hold, heldigvis, skyter duoen inn.

For sin egen del innebærer renoveringen på leira at alt av materialer i eksisterende bygg først plukkes ned før man vurderer hva som kan gjenbrukes.

– Det blir uendelig mye som må lagres i påvente av at vi finner ut om det kan brukes og til hva, humres det.

Men filosofien de lever etter, er at dette handler om å ikke bare dumpe noe fordi det er lettvint.

Løvold skifter tema og drar fram at i et slikt grønt prosjekt føltes det naturlig å sette opp et eget drivhus midt inne i de nye lokalene. Selvsagt med brukt glass. Helt konkret er det midtseksjonen av den andre etasjen de har gjort mest med. Rekken med kontorer på sidene, er stort sett beholdt. Men på midten har de fått inn nye møterom, felles arealer og drivhuset.

– En grønn møteplass, eller veksthus, der man kan stikke fingeren i jorda, bokstavelig talt.

Vil inspirere

I taket er himlingen revet for å få mer luft og romfølelse. Og de tre slusene der arbeiderne i Nortura gikk ned en trapp til produksjonslokalene i etasjen under, er blitt til stillerom.

– Vi vil tilby fleksible kontorplasser her. Plasser der man kan bestille seg plass for en begrenset periode. Noe som kan passe for ansatte som er på reise, eller har kortere opphold i Bodø der de trenger et lokale og et kontormiljø, oppsummerer hun.

Også ønsker hun seg mer fleksibilitet hvis samfunnet skal klare å ta gjenbruk på alvor.

Hun ser på det som nesten litt absurd at Løvold Solution med føttene sine innenfor havbruk, plutselig er blitt blir kontaktet av byggenæringen for å fortelle om hvordan de renoverer og bygger nye lokaler.

– Det er jo morsomt at vi blir spurt, men vi driver jo ikke innenfor byggenæringen …

Morsomt er det utvilsomt oppe i andre etasje. På vei ut hoveddøra, leveres følgende melding fra byggelederen, Aleksander Leirvik i Lettbyggteknikk:

– Det artigste prosjektet jeg har vært med på de siste ti årene.

Han får ikke siste ordet:

– Vi planlegger å skrive en fortelling om den reisen vi har gjort i prosjektet, og hvor de ulike materialene og møblene kommer fra når vi er helt ferdige. Og så håper vi å inspirere andre til å bidra til det grønne skiftet med økt bruk av gjenbruk – også i næringsbygg.

 

Kortreist og bærekraftig

Vi ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn, og velger nå å produsere våre ankre i Norge. Dette minsker ressursbruk og klimautslipp sammenlignet med produksjon og import fra Kina.

Robotisert produksjon

MOMEKs robotiserte produksjonslinje ligger i Mo i Rana, og følger de høyeste standarder for sveising og produksjon. Dette sikrer lavt utslipp, høy sikkerhet og kvalitet i verdensklasse.

Norsk kompetanse og verdiskapning

Et samarbeid mellom tradisjonsrike MOMEK og Løvold som har et felles ønske om å levere norske kvalitets produkter til de blå næringene.

Les mer om MOMEK | LØVOLD

 

 

Artikkel hentet fra Rana Blad skrevet av Arne Forbord

Den tradisjonsrike norske leverandøren til fiskeri- og havbruksnæringen, Løvold, og Nord-Norges mest innovative mekaniske bedrift Momek har i fellesskap etablert selskapet Momek Løvold. I fellesskap skaper de norsk industrihistorie. Inne i verkstedshallen til Momek skal en sveiserobot lage anker i et stort tempo. Dette er produksjon Løvold tidligere har satt ut til produsenter i Kina. Nå hentes produksjonen hjem. Effekten er mer miljøvennlig produksjon med lavere transportkostnader.

– Vi gjør dette for å ta en aktiv rolle innen levering av bærekraftige produkter til havbruksnæringen, sier konsernsjef André Løvold i Løvold solution og styreleder i Momek Løvold.

– Vi skal lage 1.000 anker i året. Det betyr tre anker i døgnet, sier daglig leder Bjørn Audun Risøy i Momek Invest og Momek Løvold.

Fant raskt tonen

Det var under en samling i regi av Rana Utvikling (RU) og Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS) at ledelsen i Løvold kom i kontakt med toppledelsen i Momek. I den uformelle praten om hva de drev med og utfordringer ble det fra Løvold side nevnt at de kunne tenkt seg å tilby mer kortreiste anker til sine kunder i Norge.

– På veien hjemover snakket vi med driftsleder Alexander Johansen i Momek services. Han tok bunntenning. Innen vi var kommet oppå Saltfjellet hadde han samlet folk, som hadde startet å regne på produksjonskostnadene, sier daglig leder Bjørn Audun Risøy i Momek Invest.

Veien videre ble å danne selskapet Momek Løvold og 14 måneder lanserte de oppstarten av serieproduksjon av anker i Norge.

– Ikke alle liker at vi gjør det på denne måten. Reisen vår har ikke vært lett, men det stopper oss ikke. Vårt fokus er bærekraftige produkter, som tar miljøet på alvor, sier Ellisiv Løvold, som er leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution.

Roses av statsråd

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran, som både kjenner havbruksnæringa og industrimiljøene i Rana godt hadde fått det ærefulle oppdraget med å klippe over en kjetting, som markerte oppstarten til den nye produksjonslinja.

– Grønne anker med et lavere karbonavtrykk til havbruksnæringen langs kysten laget i jernbyen Mo i Rana er et prakteksempel på hvordan ting skal gjøres, sier han.

Skjæran synes det er kjekt å se at det er mulig å hente hjem produksjon fra fjerne Østen og skape arbeidsplasser.

– Dette er en milepæl og det er verdt en feiring. Momek Løvold viser her vei for andre. Her har en trofast leverandør av utstyr på kysten sett inn mot industrien i Rana og etablert et samarbeid med den største verkstedsbedriften i landsdelen, sier statsråden.

Bjørnar Skjæran poengterer at han allerede som ordfører i Lurøy jobbet for å koble industrien i Rana opp mot havbruksmiljøene på kysten. Derfor setter han pris på å få delta på åpningen. Han mener dette samarbeidet gir store muligheter.

Kaller det et eventyr

Momek Løvold har investert rundt 10 millioner kroner i en veldig avansert sveiserobot, som har tre ulike arbeidsstasjoner. Ved en av dem skal de sveise anker.

12 mann vil jobbe i turnus for å betjene maskinen.

– Roboten skal gå døgnet rundt. Tanken er å lage tre ankre i døgnet. Den eksakte sveisetid for anker er rundt 80 minutter, sier driftsleder Alexander Johansen.

Blant de ansatte er stemningen god.

– Det vi får være med på er eventyr. Vi er klare til å få opp farten i vår produksjonen, sier Arnt Tony Rasmussen, som jobber med å drifte roboten.

Han og kollegaene ser på hverandre som et godt team og de setter pris på å ha fått lov til å være med på utviklingen fra starten av.

Kan bli mer

Mye tyder på at produksjonen av anker, som har en vekt på 1.350 kilo til 3.000 kilo, bare er starten på ting Momek Løvold skal lage til oppdrettsnæringen.

– Det finnes flere komponenter knyttet til metall ved en oppdrettsmerde. Det kan bli aktuelt å lage mer, sier André Løvold.

Artikkel hentet fra an.no skrevet Oda Oldertrøen Michael Jensen Olafsen.

Det kom inn mange nominasjoner, og det ble en tøff avgjørelse å kåre vinneren.

Hvert år har DNB en kåring av årets ringvirkningsbedrift i Norge, og for første gang skulle en vinner fra hvert fylke i Norge kåres.

Det var en kamp mellom flere bedrifter, men til slutt kom juryen fram til at Kjerringøy Bryggehotell er årets vinner.

– Vi holdt det skjult helt fram til utdelingen, og de trodde det var en vanlig inspeksjon vi skulle på, sier Rune Martinsen banksjef for storkunder Salten og Helgeland i DNB.

– En stor overraskelse

Og en overraskelse – det ble det.

– Det var en stor overraskelse. Vi trodde at vi skulle ut dit på en befaring med DNB – det var ingen av oss som så den komme.

Det sier Odd Emil Ingebrigtsen, som sammen med Gunvald Johansen Holding AS og Løvold Solution AS eier Kjerringøy Havn AS – selskapet bak Kjerringøy Bryggehotell.

– Det er en stor anerkjennelse og en bekreftelse på at investeringene som er gjort, gir ringvirkninger. Det synliggjør også hvor viktig det er med utvikling og etablering av nye arbeidsplasser, sier Ingebrigtsen.

– Jeg vil blant annet berømme dagens driver, Nikolas Fure, for alt arbeidet han har lagt ned. Prisen er veldig fortjent, og det er veldig morsomt med en slik utmerkelse.

– Verdig vinner

Fra DNB hadde Rune Martinsen med seg Mona Jakobsen som er markedsrådgiver i DNB, og i tillegg hadde de blant annet fått med seg Kjell Hugvik kommunedirektør i Bodø, for å offentliggjøre årets ringvirkningsbedrift i 2022 i Nordland.

I forkant kunne alle nominere bedrifter de mente fortjente heder og ære. Bedrifter som betyr litt ekstra for lokalmiljøet der du bor, og ut ifra disse nominasjonene falt valget fra juryen på en bedrift fra Kjerringøy.

– Årets ringvirkningsbedrift i Nordland er Kjerringøy Bryggehotell, og utdelingen finner sted samme sted som programmet «Hver gang vi møtes» ble spilt inn. Det vil være gründerne André Løvold, Gunnar Johansen og Odd Emil Ingebrigtsen som mottar prisen på vegne av årets vinner, da de er gründerne av virksomheten, forklarte Martinsen forkant av utdelingen.

«Hver Gang Vi Møtes» trekkes fram som en bærende årsak til at Kjerringøy Bryggehotell stakk av med anerkjennelsen fra DNB.

– Alle legger ned en formidabel innsats i jobben de gjør. Men det faktum at de har vært med på å få Hver gang vi møtes oppover til Nord-Norge betyr mye. Det skaper store ringvirkninger lokalsamfunnet og for hele regionen, sier Mona Jakobsen.

– Kjerringøy Bryggehotell fikk en fantastisk boost av hele satsingen rundt hver gang vi møtes. Det ble bygget en ny brygge, og det har gitt en helt fantastisk reklame for Kjerringøy. Alle aktører i reiselivet i regionen vil dra nytte av den store oppmerksomheten, så det er absolutt en verdig vinner, sier Rune Martinsen.

Store ringvirkninger

Både Rune Martinsen og Mona Jacobsen i DNB forklarer at de ikke var ute etter å hylle dem med størst overskudd, men dem som bidrar til store ringvirkninger for mange.

– Kjerringøy Bryggehotell skaper stor aktivitet på et lite sted. Det var modig å gjøre så store investeringer på ei lita øy, når vi ser på hva som er investert i både hotell, rorbuer og anlegg. Vi snakker fort om investeringer på rundt 100 millioner kroner, sier Martinsen.

– Vi ser allerede at det har skapt stor entusiasme og store ringvirkninger for Kjerringøy med bookinger gjennom sommeren. Nærmest alle jeg snakker med vil komme til Bodø eller til Kjerringøy, og det viser bare hvilke ringvirkninger som allerede er skapt, sier Jakobsen.

Med dette som bakgrunn ble det altså klart at de første fylkesvinnerne ble Kjerringøy Bryggehotell.

– De får en fin diplom, også lager vi en film fra utdelingen som blir spredt på sosiale medeier. Det er en stor og prestisjetung tittel å få, og det viser at arbeidet deres gir resultater, sier Martinsen og Jakobsen.

Etter to år hvor det ikke har vært mulig å samle ungdommer til turneringer og skikkelig fotballfest uten strenge restriksjoner, ligger det nå tilrette for skikkelig turneringsstemning i Bodø-byen. Frist for påmelding er 8. april.

– Dette er den første normale fotballturneringen utendørs i Bodø siden korona stengte ned samfunnet og store deler av idretten for to år siden. Nå er det ingen restriksjoner, vi kan kjøre på og skape skikkelig turneringsstemning igjen. Vi gleder oss veldig, og dette blir vårens vakreste eventyr, sier Berg.

Videreføring av Løvold Cup

Molobyen Action Now Cup er en videreføring av tidligere Løvold Cup, med ambisjoner om å videreutvikle turneringen med FNs bærekraftsmål som ledestjerne. I første omgang ble jentelag inkludert i turneringen, samt Stjerneligaen for barn med behov for ekstra tilrettelegging i samarbeid med Bodø Idrettsråd, Nordland Idrettskrets og NFF Nordland.

– Sammen med Bodø/Glimt har vi tatt hjertebarnet vårt Løvold Cup inn under Molobyen og Action Now-paraplyen for å gjøre turneringen til noe større enn seg selv, sier leder for marked, relasjon og utvikling i Løvold Solution, Ellisiv Løvold.

Løvold, som via Løvold Solution er én av de tre medeiere i Molobyen sammen med Clemens Eiendom og Christian Jakhelln, forteller at budskapet i Action Now passer godt til visjonene for Molobyen, en helt ny bydel i Bodø bare et steinkast unna Aspmyra Stadion.

– Ivaretakelse av barn og unges interesser står sentralt i utviklingen av den nye bydelen, sier Løvold.

For Bodø/Glimt handler Action Now om å gjøre en forskjell og skape en innholdsrik, morsom og bærekraftig turnering for alle.

– Som toppklubb skal vi ta et ansvar som er større enn det å spille kamper hver søndag, og Action Now Cup i samarbeid med Molobyen vil kunne skape holdninger som varer. Det barna lærer når de er små tar de med seg videre ut i livet, sier Berg.

Sportsbaren blir åpen for alle hele helgen

I tredje etasje på Aspmyra Stadion ligger Sportsbaren som vil være samlingsstedet gjennom hele turneringshelgen med kafé og sekretariat.

– Her blir det åpent for alle som vil innom for en kopp kaffe, en brus eller noe å spise. Også i Bankgata-hallen blir det kiosk med mat og drikke, forteller Berg.

Kampene spilles på Aspmyra Stadion, Aspmyra kunstgress og Bankgata kunstgress.

– Vi er svært glade for å kunne arrangere Action Now Cup i samarbeid med Molobyen, og gjennom godt samarbeid og engasjement skal vi nå jobbe for å skape positive ringvirkninger langt utenfor fotballbanen, sier Berg.

– Det har vært noen kjedelige år

Emma Dorthea Christensen (14) som spiller på IK Grand, kan fortelle om to ganske kjedelige korona-år med mye egentrening. Nå gleder hun seg veldig til turnering.

– Huff, det har vært noen kjedelige år. Jeg har ikke fått gjort det jeg aller helst vill gjøre, som er å spille lagfotball. Likevel har jeg skjønt mye om meg selv disse årene mens jeg har brukt mye tid på å trene alene. Og motivasjonen, det har vært å delta på lagtreninger når det har vært mulig. De har betydd noe ekstra i tiden som har vært, forteller Christensen.

Hun synes det er bra det tilrettelegges for at barn får spille fotball sammen og gjøre det de elsker.

– Jeg gleder meg veldig til Molobyen Action Now Cup, og blir det kamp på Aspmyra Stadion, så er det stort. Det er ikke alle som får oppleve å score mål der. I tillegg blir det gøy å treffe motstandere både på og utenfor banen. Jeg gleder veldig, sier Christensen.

Et pilotkurs med tittelen bærekraft i praksis ble etablert høsten 2020, gjennom kurset skulle studentene finne ut hva Løvold Havpark kunne fylles med. Hvor fokuset var på hvordan vi kan skape en bærekraftig næring i fremtiden.

– Vi ønsker at studentene ikke bare skal fokusere for mye på dagens utfordringer, men komme opp med hvordan vi ønsker å skape en bærekraftig næring i fremtiden, presiserer Karin Wigger om oppdraget.

For universitet passer koblingen svært godt. Nord Universitet er kjent for sin utdanning og forskning innenfor innovasjon og entreprenørskap. Ligger peker på at de har som mål å utdanne det som gjerne omtales som «endringsagenter». Personer som kan bidra med nye ideer og hente inn ny teknologi.

Rådgiverne i BDO har bistått Løvold Solution med å utvikle konsept og organisere arbeidet med å etablere en havpark, samt finsikte hva og hvem som kan bli leietakere.

Det som er klart er at havparken skal frontes som et kompetansesenter for bærekraft og grønn vekst i den blå næringen.

– Vi kan ikke bare ha en stor leietaker, men trenger mange ulike slik at det blir et levende miljø, starter Ellisiv Løvold ut med. Konsernsjef André Løvold legger til at det gjerne må være konkurrerende virksomheter, nyetableringer, forskere og andre som jobber innenfor marin vekst.

Byggene skal slik som i dag huse både produksjon, lager og kontorer. En slik miks er avgjørende for å kunne tiltrekke seg mer enn rene konsulenter og rådgivere. Videre trengs det et avansert produksjons- og utviklingsmiljø hvis universitetet med mastergrad-studenter og forskere skal kunne jobbe direkte med utviklingen av bransjen.

I fjor hadde kurset en ny case, som også omhandler Løvold Havpark. Denne gangen hadde 17 studenter ved Handelshøyskolen og fakultet biovitenskap utviklet et bærekraftig forretningskonsept for Løvold Havpark. Dette innenfor gitte rammer av visjon, plassering og nøkkelanlegg som er besluttet å være en del av Løvold Havpark, som for eksempel en bærekraftslab for marine og maritime innovasjoner som skal hete Havrommet.

–

 

Artikkel hentet fra an.no. Skrevet av Lars Robertsen.

– Da vi leste at bygningen som tidligere huset Bodø Radio skulle rives, bestemte vi oss raskt for å dra bortover for å se. I utgangspunktet hadde ombruk av vindusglassene i tankene. Men da vi kom dit forelsket jeg meg i de rustne fasadeplatene i stål. Og da tenkte jeg at vi måtte prøve å sikre oss begge delene.

Det sier en entusiastisk Ellisiv Løvold. Hun er leder for marked, relasjon og utvikling hos Løvold Solution. Ektemannen André Løvold, som er administrerende direktør i selskapet, nikker bekreftende.

Startet med avisartikkel
Ifølge André Løvold startet det hele med en avisartikkel i Avisa Nordland.

– På den måten lokaliserte vi den første mulige bygningen vi kunne ombruke. Vårt første potensielle donorbygg.

Han kontaktet eierne av bygget – og fra det holdet fikk de ja.

– Det var bare å forsyne seg, men det måtte skje kjapt. For selskapet som hadde blitt hyret inn til å rive var allerede på plass, forteller ekteparet.

Det var den 14 november at AN meldte at bygningen i Vestbyen skulle jevnes med jorden for å gi plass til en ny bygning på seks etasjer. Bak dette leilighetsprosjektet står John Martin Berglund og Lasse Nilssen.

Samlet folk

– Vi dro på befaring morgenen etter. Vi tok ut folk fra flere områder i egen organisasjon og fikk med bedriften Newsec som har vaktmestertjenesten hos oss. Dermed var vi gang. Fasadeplatene ble skrudd ned i en fart og vinduene ble tatt ut.

Gjennom selskapet Løvold Solution AS eier de blant annet Løvold Havpark på Rønvikleira. Bygningsmassen er på 9500 kvadratmeter og inneholder den gamle Bodø fryseterminalen og et nyere bygg fra 2016. Her ønsker de renovere samt bygge mer, for å skape et kompetansesenter for leverandører av varer og tjenester til marine næringer.

– Vi er i en prosess der vi ser på mulighetene i forbindelse med at vi vil føre opp et til bygg. Vi ønsker å gjøre dette for å få bedre struktur og logistikk. Kort sagt vi ønsker å binde byggene sammen.

– Hæ? Hva er det

Det var i en veldig tidlig fase av denne prosessen at donorbygg kom opp fra arkitektmiljøet.

– Donorbygg er et nytt begrep som har kommet den siste tiden. Når vi nevner ordet til noen får vi fort følgende svar: Hæ? Hva er det dere snakker om? Og jeg skjønner dem. Jeg pleier å sammenligne donorbygg med en delebil. Eller at du kan si at donorbygg er et delebygg. I begge tilfellene tar man ut deler og ombruker dem.

Nå har de lagret 10 paller med vindusglass og 14 paller med fasadeplater lagret i Klinkerveien 6-8, det er adressen til Løvold Havpark.

– Hvorfor gjør dere dette? Er det ikke det enklere å kjøpe nytt?

– Vi har hele veien i prosjekteringen av havparken hatt høy fokus på miljø, både i visjonen, på innhold og konsept. Hvis vi skal ta bærekraft på alvor, så er det viktig med gjenbruk. Jeg vil si helt nødvendig. Dette utfordrer oss på mange plan. Det er også utfordrende for entreprenører og arkitekter. For man må faktisk tenke nytt med å bruke gammelt. Du kan se på mange deler av matvarebransjen, der har de kommet lenger. For eksempel «Too good to go». Det er mye annet som er too good to go. Vi må ta disse tankene inn i andre bransjer der det ikke er så vanlig. For oss er det også spennende å være litt «first mover». Rett og slett være med å bidra i riktig retning ved å prøve å få det til, sier Ellisiv Løvold.

Eiendomsutvikler John Martin Berglund, som eide bygget som ble revet, sier til AN at han er veldig glad for at Ellisiv og André Løvold kontaktet ham.

– Det er kjempeflott at gjenstandene kan bli brukt på nytt i stedet for at de blir kastet. Oppfordrer andre til å gjøre det samme når de vet at vi skal rive noe. Normalt sett er det skiferen på taket som er mest populær. Men her er jo masse andre ting som kan gjenbrukes. Vi sjøl i familien tar vare på gjenstander som er fullt brukbare, sier Berglund.

– Er donorbygg et nytt ord for deg?

– Det er veldig nytt for meg. Dette vil vi nær sagt jobbe mer med.

Tråkker løypa

Gjenbruk av vanlige hus har funnet sted opp gjennom tiden. På 1800-tallet var ikke uvanlig at en tømmerbygning ble tatt ned, stokkene nummerert, fraktet og bygd opp igjen et annet sted. Og det kunne skje opp til flere ganger. Etter krigen ble tyskerbrakker gjenbrukt til blant bolig, verkstedet og lager.

På næringsbygg-fronten er det i dag noen pioner-prosjekt. Entra Eiendom har med gjenbruksprosjektet Kristian Augusts gate 13 i Oslo vært en viktig pådriver.

Og i fylkeshovedstaden og i nord er Løvold Solution i ferd med å bli en aktør som tråkker opp løypa på dette feltet.

– For meg er ordet donor litt riktig i den forstand at du skal redde et bygg, og la det lever videre. Sånn tenker jeg rundt fryseterminalen. Du gir egentlig et bygg et nytt liv istedenfor å for at vi kunne revet det og bygd nytt. Spørsmålet er hva du kan gjøre for å gi den en nye æra og at det kan leve videre. Jo, hvis vi finner riktig donorbygg, så kan vi faktiske klare å endre til nye muligheter og nye behov i forhold til det man ønsker å skape. Sånn gir det nytt liv med å bruke donorbygg. Så det er mange vitale deler vi trenger donorbygg til. Noe må vi sikkert gjøre nytt også. Men å ha med seg denne tanken er veldig spennende og nytt for oss også, sier Ellisiv Løvold.

Løvold Solution eier andre eiendommer. Blant annet Løvold Næringspark, der Viaonor og Tools holder til i Dreyfusshammaren. Pluss to nabobygg som huser treningssenter.

– Der er det en del eldre eiendomsmasse. Noe som er bygd på og noe som er restaurert fra før. Det er et utviklingsprosjekt med et stort potensial som vi kan ta fatt på etter havparken, sier direktøren i konsernet.

Utfordrer entreprenørene

Internasjonalt står bygg og anlegg for omtrent 40 prosent av klimautslipp. Energibruken i bygninger utgjør omtrent 1/3 av all energibruk i Norge, melder Forskningsrådet.

– All den erfaringen vi får nå håper jeg at vi kan ta med oss videre. Mest av alt håper jeg at vi påvirker og motiverer, og at ulike entreprenører kan ta dette med donorbygg videre. De jobber med bygg hver dag – og har det som sin profesjon. Det har ikke vi, påpeker Ellisiv Løvold.

Hun håper og ser for seg at det kan gjøres mer i denne bransjen med ombruk.

– At noen ser forretningsmuligheter og interesse ut ifra miljøfokus. Kanskje kunne man ha samlet sammen og laget en nettbasert brukthandel. Der kan de vise hva som er tilgjengelig. For eksempel at de har fasadeplater, stein og ståltrapper. Det er mange slike elementer med lang levetid aktører kunne ha plukket hvis de fikk bilder og pris. Og på den måten man ha planlagt det inn i prosjektene.

Etter en liten pause fortsetter hun spøkefullt:

– Kanskje Byggmakker kunne hatt en Bruktmakker?

Hun er glad for at de klarte å snike seg inn i bygget i Vestbyen før det ble revet. Det er var deres første donorbygg.

– Hva skal dere bruke fasadeplatene og vindusglassene til?

– Ja, si det? Dette kom noe brått på både oss og arkitektene

De har nå i oppgave å integrere de flotte stålplatene i nybygget – eller i fasadeendringene på fryseterminalen. Vinduene kan bli brukt til innvendige glassbruer – som gelender. De har selvfølgelig ikke den energikvalitet som kreves i dag utvendig, så derfor har vi har tenkt å bruke dem innvendig.

Satt på pauseknappen

I over to år har de jobbet med innholdet i Løvold Havpark som også har en høythengende grønn visjon.

– Vi skal skape en grønn vekst i den blå næringen. Alle leietakerne må stille seg bak den visjonen. Vi har kommet langt med innhold og konsept. Nå er vi i gang med bygningsmassen. Men vi fant ut av vi ikke bare kunne gå rett ut å få priser. Derfor har vi satt på pauseknappen for bygget. Vi har invitert inn Gunvald Johansen, Bodø Energi, Elektro, Lala Tøyen og Norconsult for å jobbe sammen i et innovativt partnerskap, rundt klimaoptimaliseringer og nye løsninger for framtiden. Vi har ambisjoner om at Løvold Havpark skal bli et pilotprosjekt for Bodø, både bygget og innholdet.

Nå blir også disse aktørene engasjert til å tenke gjenbruk.

– De er ikke vanlig å bli kontaktet så tidlig i et skisseprosjekt og jobbe sammen på en slik måte. Dette for å finne de gode løsningene, gjerne sammen med av de andre partnerne. Nå bidrar de til å gjenbruke noe av bygget som tidligere huset Bodø Radio.

– Jakten på nye donorbygg fortsetter?

– Ja, den fortsetter. Vi trenger flere. Det gamle slakteriet i Bodøsjøen skal rives. Det er en mulighet. Ellers blir veien litt til mens man går. Vi vet jo egentlig ikke hva som er og blir tilgjengelig på dette feltet. Så hvis noen har, eller vet om noe spennende som kan få nytt liv i Løvold Havpark, er det bare å ta kontakt.