Ellisiv Løvold foran platene som ble hentet fra et rivningsklart Bodø Radio. Foto: Per Torbjørn Jystad
Artikkel hentet fra an.no skrevet av Per Torbjørn Jystad
– Det er kanskje lett å tro at vi har spart penger på gjenbruk, men det vi har gjort i denne etasjen i tidligere Bodø Fryseterminal er nok mye mer et pilotprosjekt. Med andre ord noe ganske så umodent i byggenæringen, i alle fall i nord.
Ellisiv Løvold tar oppstilling foran de rustrøde stålplatene som nå er blitt til det hun kaller verdens største radiator. Rør med vannbåren varme er kledd med stålplatene som ble berget fra Bodø Radio bygget i Breivika for et drøyt år siden.
Nå pryder de en hel vegg i det som er «Havrommet 1.0». En av flere etapper for å realisere Løvold Solution sin Havpark på Rønvikleira.
Ellisiv Løvold sammen med Magne Storsether i Newsec. Han kjenner bygget og dets historie som sin egen bukselomme. Her foran det de ‘hevder’ er verdens største radiator. Foto: Per Torbjørn Jystad
Og selv om man får hente en del materialer gratis, er tidskostnaden skyhøy til jakten, rivningsjobben, skaffe dokumentasjon av produktegenskaper og arbeid med tilpasning i nytt bygg. I tillegg må man igjennom ulike søknadsprosesser for å be om fritak fra krav. Dette fordi dagens lovverk ikke er tilpasset gjenbruk.
Men i Løvold Solution tok man et tidlig et valg når det skulle bygges en Havpark. En Havpark med visjonen om å skape grønn vekst i den blå næringen.
De høye miljømålene måtte tas inn i transformasjonen av eksiterende eiendommer. Samtidig tok man på alvor spørsmålet om hvordan gamle næringsbygg kan få en ny æra og framtid.
Lokalene i andre etasjen er på totalt 1.500 kvadratmeter. Det har vært en omfattende jobb å oppfylle formelle byggetekniske krav. Foto: Per Torbjørn Jystad
Skiltet med Løvold Havpark har riktignok hengt på veggen en god stund, men det er først med renoveringen av en hel etasje i den tidligere fryseterminalen at prosjektet virkelig har fått opp dampen.
Og det kommer mer. Ombruksprosjektet i sørdelen av parken er bare en forsmak.
På tegnebrettet finnes et større nybygg i massivtre på nordsiden av lokalene. Nybygget i inntil seks etasjer er under prosjektering og skal videreutvikles i samarbeid med en entreprenør i en samspillenterprise.
Kuling og regn
– I kuling og regn. Vi fikk to dager på oss til å hente ut det vi klarte, fortsetter Løvold om operasjonen med å sikre seg stålplatene.
For det å hente brukte byggematerialer er ekstremsport når det kommer til tiden man har til rådighet.
Magne Storsether i Newsec var med på jobben som måtte gjennomføres på en helg med relativt mye bodøvær. For påfølgende mandag skulle Bodø Radio bygget jevnes med jorden.
Løvold Solution flyttet sin virksomhet til Rønvikleira i 2016. Her fra kantina som ble reåpnet nøyaktig ti år etter at Nortura forlot 1. mars 2013. Foto: Per Torbjørn Jystad
– Ble dette dyrere enn dere trodde?
– Svaret er ja, men vi startet absolutt ikke ombruksprosjektet for at det skulle bli verken rimeligere eller lettvint. Så ble det likevel mye mer omfattende enn vi trodde, på alle vis.
Løvold sier at det er riktig at de hadde høye ambisjoner for Havparken når det gjaldt miljø. Slik sett var det naturlig å tenke gjenbruk. Hun legger der til at hun har jobbet tett sammen med interiørarkitekt Caroline Håvardstun fra Norconsult.
Fikk tyn
Hun må tåle litt tyn fordi hun ikke vil kaste, men utforske muligheter til gjenbruk. For eksempel ikke bare bruke materialene til det de opprinnelig var laget for, men også gi de en ny funksjon
– Hva skal dette brukes til, og er «ditt og datt» satt i bestilling, er to spørsmål som har vært en gjenganger fra håndverkere på prosjektmøtene, innrømmer hun.
– Da har jeg svart at jeg jobber med saken. Dette for å skaffe meg en uke til og slik sett holde «dørene åpne» så lenge som mulig.
Poenget hennes er at det å unngå å kjøpe nytt har vært helt nødvendig. Butikkinnkjøp har slik sett nærmest blitt et nederlag i prosjektet fordi man har etterstrebet størst grad av ombruk.
En arbeidsform som imidlertid utfordrer framdriften.
– Men de som jobber på dette prosjektet har vært utrolig tilpasningsdyktige. Mens vi har jaktet på noe som trengs et sted, så har de tatt tak i andre oppgaver.
– Vi tør jo ikke å gjøre noe før vi har spurt deg, hinter Storsether og flirer godt.
– Det er jo perfekt, parerer Løvold.
Det er hentet materialer fra en lang rekke bygg, byggeprosjekter og ulike firma. Jakten på teppefliser pågikk lenge. Fire typer måtte kombineres i dette rommet alene. Foto: Per Torbjørn Jystad
En liten rundtur i de nye lokalene avslører at det er mye mer enn rustent stål det har vært jaktet på. Fra en lang rekke bygg og bedrifter i Bodø er det levert alt fra brukte teppefliser, dører og vinduer til det mer trivielle som stoler, og kjøkkenbenker.
Hun kjenner ikke til noen tilsvarende prosjekter i regionen i et slikt omfanget, men legger til at de har vært på befaring der gjenbruk har vært en del av nybygg og renoveringsprosesser.
– Det har vært gjennomført noen store prosjekter i Oslo, legger hun raskt til om hvor det er mulig å hente inspirasjon.
Fryst sild
Det er i andre etasje i en av de tre cellene til det opprinnelige fryselagret, at det snart er ferdigstilt nye kontorlokaler, personalrestaurant, møteromsenter, kaffebar, co-working- og sosiale soner.
Historien til bygget har Storsether i Newsec full oversikt over. Han har i praksis hatt bygningsmassen under sine vinger i to tiår.
Bodø Fryseterminal ble reist av Kjell Lorentsen og Gigante konsernet i 1997. Det opprinnelige bygget hadde tre fryselagre på 1.500 kvadratmeter hver og med ti meter takhøyde. Formålet var i all hovedsak å fryse inn sild og laks.
– Den første laksen lå på «frysa» i 1998 og i 1999 fikk man en kontrakt med Nortura på innfrysing av hele slakt av storfe, gris og rein, fortsetter Storsether.
Lagring av fryst sild varte på sin side så lenge det var produksjon av konsumsild ute på Valen.
– Hennig-Olsen sin is har vi også hatt på lager her, mimres det oppe i lokalene der det er full aktivitet med ferdigstillelse av lokalene.
I 2005 ble fryseterminalen solgt fra Gigante til Dahl Fiskeri. Sammen med Nortura og litt senere Tine, gikk Dahl i 2007/2008 i gang med utbygging og ombygging. Den ene cellen huset etter ombyggingen Nortura sin produksjon av Thulefjord i første etasje, mens det var garderober, kontorer og kantine i andre etasje.
Og det er denne andre etasjen som totalrenoveres.
Løvold kjøpte fryseterminalen i midten på bildet i 2018. Bygget i forgrunnen satte de selv opp. Foto: Jøran Johnsen/Løvold Solution
Gravølet
Det var for øvrig 1. februar 2013 at det ble satt sluttstrek for innfrysing av helslakt og påleggsproduksjon og 1. mars 2013 ble det invitert til gravøl i kantina.
– Et morsomt lite sammentreff er at kantina formelt reåpnet akkurat 10 år senere den 1. mars i år, smiler Løvold.
Kantina har i likhet med resten av etasjen vært gjenstand for omfattende gjenbruk av alt teknisk utstyr og inventar. Den driftes nå av 4-Services.
Mens Nortura forsvant ut i 2013, kom Labora inn som leietaker i første etasje i 2017. Det skjedde etter nok en stor ombygging der slakteriet skulle transformeres til lokaler for laboratorievirksomhet.
De andre leietakerne er Patogen AS som åpnet sin avdeling i 2019 i Bodø. Dette som en direkte følge av at man kunne samlokalisere seg med Labora.
Med Patogen, Labora, Løvold AS, Havbruksloggen og Løvold Solution er det allerede mange bedrifter i Havparken som har virksomhet knyttet til havet.
– Og flere er på tur inn, melder Løvold.
Videre har Frank Stensen Transport AS vært og er leietaker, mye som følge av selskapets kontrakter med Tine. Tine har på sin side lager og distribusjon fra sin del av terminalen.
Brukte dører og vinduer kan ikke helt ukritisk settes inn i et bygg. I verste fall må de byttes ut hvis ikke rommet tilfredsstiller krav til blant annet lydisolering. Foto: Per Torbjørn Jystad
Flyttet til leira
Løvold Solution ble på sin side leietaker i en av de to andre cellene tilbake i 2015. Først som et supplement til selskapets anlegg i Breivika.
Men bodøselskapet som leverer store mengder utstyr til oppdrettsnæringen, hadde lenge ønsket seg mer lager, nytt administrasjonsbygg og ikke minst større kai arealer.
Behovene utløste en permanent flytting til Rønvikleira i 2016 for hele konsernet. I den forbindelse bygde Løvold Solution et administrasjonsbygg på 2.000 kvadratmeter på nordsiden av Fryseterminalen. Det hører med til historien at Dahl Fiskeri lenge hadde bygget liggende ute for salg.
Og med dette dukket det opp rykter om at fryseterminalen kunne ende opp med et eller annet eiendomsfond med adresse sørpå som eier.
– Og skulle vi først være leietaker med virksomheter som sårt trengte beliggenheten ved kai, ble vi fort enige om å kjøpe hele bygget av Dahl Fiskeri, fortsetter Løvold.
Samtidig som lokalt eierskap ble beholdt, kom de første spirene til å realisere Løvold Havpark: Et kompetansesenter for leverandører av varer og tjenester under samme tak. Et sted der man kunne samlokalisere bedrifter og kombinere produksjon, lager, utviklingsarbeid og administrasjon.
– Når vi bestemte oss, laget vi en grønn visjon for nye løsninger i den blå næringen.
– Det mangler heller ikke på henvendelser, legger Løvold til om at det er leietakere som vil inn i Havparken.
Dette er alt fra etablerte og tunge aktører til rene gründere og små bedrifter som trenger et sted å vokse.
– Vi har faktisk måtte sette på bremsen og være tydelige på at de som skal inn må ha tilhørighet i det marine og havbruk. Og med havbruk mener ikke vi bare lakseoppdrett. Dette skal bli et blått kompetansesenter, understreker hun.
Hvis bygget hadde blitt behold slik det opprinnelig var, ville man sluppet unna en ombygging av blant annet toaletter. Her måtte handicaptoalettet utvides og få ny dør for å oppfylle kravene om universell utforming. Foto: Per Torbjørn Jystad
Første steg er å få ferdigstilt andre etasjen før påske. Med sine 1.500 kvadratmeter kan den gi opp mot 30 kontorplasser, pluss fleksible plasser for samarbeidspartnere. Og det er i denne etasjen at gjenbruk av bygningsmaterialer nær sagt preger alt som er gjort.
Når det gjelder mulighetene for gjenbruk har Løvold et ganske så stort hjertesukk å komme med.
Bakgrunnen er at de bygningsmessige kravene til både nybygg og renovering er svært strenge. To helt sentrale tema er hvordan man oppfyller universell utforming og TEK 17.
Blant annet må man kunne dokumentere egenskaper til alt av materialer når det kommer til støy, produksjonsmetode og produktegenskaper – pluss alt som har med brannsikkerhet å gjøre.
Dermed er det ikke bare helt ukritisk å sette opp for eksempel en brukt dør eller et gammelt vindu. For å få brukstillatelse må for eksempel møterommene tilfredsstille krav til lyd tetthet, forklarer hun.
Det siste krever en understrekning:
– Da snakker vi dagens krav og nødvendigvis ikke hva som er «godt nok» i forhold til formål.
– Ambisjonene om gjenbruk i Norge er store, men det finnes heller ikke noe regelverk man kan støtte seg til som er tilpasset dette, fortsetter hun.
I praksis kan det dermed være svært vanskelig å få de nødvendige godkjenningene, eller etter at man har fremmet en søknad om å få fravike bygningstekniske krav.
En ny forklaring må til:
– I verste fall må eksempelvis lydtetthet testes etter at møterommet er bygd. Består man ikke den testen, i forhold til dagens krav, kan man i neste omgang ende opp med å måtte skifte vinduer og dører.
Aleksander Leirvik i Lettbyggteknikk AS har hatt hovedansvaret for ombyggingen. – Det artigste prosjektet han har hatt på ti år, roper han ut når AN forlater bygget. Foto: Per Torbjørn Jystad
Tigging
Jakten på gjenbruksmaterialer er i tillegg nærmest en egen profesjon. Det arbeidet består bokstavelig talt av å hele tiden å være på utkikk.
– Det har blitt slik at jeg er hun som banker dører rundt i Bodø og tigger, sier Løvold med et aldri så lite smil igjen.
– Når det er sagt har mange av dem jeg har kontaktet, erfart at det er svært mye som går på dynga som egentlig både ser nytt ut og som har de kvalitetene som trengs.
– Og gode samarbeidspartnere har vært helt avgjørende i prosjektet, så stor takk til dem:
Så er det slik at det finnes ingen ordning verken lokalt eller nasjonalt der man kan levere inn brukte byggematerialer til gjenbruk. Ei eller noen digital kanal for å markedsføre hvem og hvor det er noe å oppdrive.
– Det burde vært en digital hub med tilhørende lager for slikt, reflekterer Løvold og Storsether om hvordan andelen gjenbruk kan økes.
– Her jobbes det med saken fra flere hold, heldigvis, skyter duoen inn.
For sin egen del innebærer renoveringen på leira at alt av materialer i eksisterende bygg først plukkes ned før man vurderer hva som kan gjenbrukes.
– Det blir uendelig mye som må lagres i påvente av at vi finner ut om det kan brukes og til hva, humres det.
Men filosofien de lever etter, er at dette handler om å ikke bare dumpe noe fordi det er lettvint.
Løvold skifter tema og drar fram at i et slikt grønt prosjekt føltes det naturlig å sette opp et eget drivhus midt inne i de nye lokalene. Selvsagt med brukt glass. Helt konkret er det midtseksjonen av den andre etasjen de har gjort mest med. Rekken med kontorer på sidene, er stort sett beholdt. Men på midten har de fått inn nye møterom, felles arealer og drivhuset.
– En grønn møteplass, eller veksthus, der man kan stikke fingeren i jorda, bokstavelig talt.
Vil inspirere
I taket er himlingen revet for å få mer luft og romfølelse. Og de tre slusene der arbeiderne i Nortura gikk ned en trapp til produksjonslokalene i etasjen under, er blitt til stillerom.
– Vi vil tilby fleksible kontorplasser her. Plasser der man kan bestille seg plass for en begrenset periode. Noe som kan passe for ansatte som er på reise, eller har kortere opphold i Bodø der de trenger et lokale og et kontormiljø, oppsummerer hun.
Også ønsker hun seg mer fleksibilitet hvis samfunnet skal klare å ta gjenbruk på alvor.
Hun ser på det som nesten litt absurd at Løvold Solution med føttene sine innenfor havbruk, plutselig er blitt blir kontaktet av byggenæringen for å fortelle om hvordan de renoverer og bygger nye lokaler.
– Det er jo morsomt at vi blir spurt, men vi driver jo ikke innenfor byggenæringen …
Morsomt er det utvilsomt oppe i andre etasje. På vei ut hoveddøra, leveres følgende melding fra byggelederen, Aleksander Leirvik i Lettbyggteknikk:
– Det artigste prosjektet jeg har vært med på de siste ti årene.
Han får ikke siste ordet:
– Vi planlegger å skrive en fortelling om den reisen vi har gjort i prosjektet, og hvor de ulike materialene og møblene kommer fra når vi er helt ferdige. Og så håper vi å inspirere andre til å bidra til det grønne skiftet med økt bruk av gjenbruk – også i næringsbygg.
