Gå til hovedinnhold

Vil etablere en fabrikk for å håndtere og resirkulere havbruksplast lokalt: – Ser på flere plasseringer

Artikkel hentet fra Rana blad skrevet av Arne Forbord.

I dag finnes det ikke gode nok ordninger for mottak og resirkulering av plast fra havbruksnæringen. Dette ønsker bedriftene Nova Sea AS, Iris Produksjon AS, Løvold Solution AS, Retura HAF AS og Lofotteina AS å gjøre noe med. Sammen har de stiftet selskapet Helgeland Plastterminal AS. De fire første selskapene eier 24,75 prosent hver av nyetableringen, mens Lofotteina AS har en eierandel på 1 prosent.

– Vi er nå i en veldig tidlig fase, sier styreleder Stian Berge Amble, som til daglig er leder for fiskefôr og bærekraft i Nova Sea.

Industriell utnyttelse

Basisen for etableringen er at selskapene bak mener det er mulig å utnytte plastavfallet fra havbruksnæringen betydelig bedre enn i dag. Tanken er å få på plass en bedre, mer miljøvennlig og økt sirkulær håndtering av plast.
Han forteller at selskapet er i en forprosjektfase, som vil ha en varighet fram til utgangen av 2024.

– Vårt fokus er å utrede mulighetene for en industriell infrastruktur, som skal drive med mottak og bearbeiding av plast, sier styrelederen.

Han forteller at en av mulighetene er at mottaksanlegget skal produsere granulat av plast, som kan benyttes til produksjon av nye plastprodukter.

– Det ville være veldig bra om plast fra havbruksnæringen skulle kunne utnyttes til å lage nye plastprodukter til havbruksnæringen. Det vil gi den sirkulære økonomien vi ønsker. Alt handler om å finne løsninger som får ned klimautslippene, sier Amble.

Ikke bestemt hvor

I dag har selskapet sin forretningsadresse på Lovund. Dette er naturlig siden styreleder Amble jobber i Nova Sea.

– Hvor vi kommer til å etablere vårt mottakssted, hvor plasten skal bearbeides, er ikke bestemt. Vi ser på flere plasseringer, sier Amble.

Han poengterer at noe som teller mye for valg av sted handler om logistikk.
– For å si det slik er det lite sannsynlig at etableringen blir plassert på Lovund, sier han.

Samle inn fra alle

Tanken til selskapene bak Helgeland Plastterminal AS er at de skal kunne samle plast fra alle oppdrettsaktørene på Helgeland og Salten, selv om det bare er Nova Sea AS som er med på eiersiden fra næringen.

– Det viktige er å ta hånd om alt plastavfallet denne næringen produserer, sier Amble. Han ser det som en stor styrke at utstyrsleverandøren Løvold Solution er med.

Årlig blir det byttet ut en del tau, nett og merder.

– Tilgangen på råstoff skal ikke være noe problem, sier styrelederen.

Han forteller at i forkant av firmaetableringen har aktørene bak hatt god bistand fra Kystinkubatoren på Lovund, i utarbeidelsen av forretningsideen.

– Selv om basisen handler om avfall fra havbruksnæringen, kan det selvsagt bli aktuelt å rette blikket plastavfall fra andre næringer på sikt, sier Amble, som understreker at to store mottakere av avfall fra næringslivet er med på eiersiden.

 

Vi gleder oss til sesongstart på «Hver Gang Vi Møtes», hvor vi er stolt medeier av Kjerringøy Bryggehotell og prosjektpartner for Hver Gang Vi Møtes på Kjerringøy. Prosjektet er et resultat av et fantastisk samarbeid og partnerskap mellom sju aktører i nord. Vi er stolte av dette partnerskapet og alt vi har fått til så langt. Det var i 2021 at produksjonen av TV2-programmet «Hver Gang Vi Møtes» ble flyttet til Kjerringøy utenfor Bodø. Søndag 1. januar er det sesongstart på andre sesong som har blitt spilt på den idylliske øya.

Se historien om hvordan det gikk til at «Hver Gang Vi Møtes» flyttet til Kjerringøy.

Havets Døgn er et arrangement som årlig blir holdt av studentforeningen Nugla ved Nord Universitet, for studenter ved havbruksdrift- og ledelse. Her blir studenter og havbruksnæringen brakt sammen for å vise mulighetene havet har å by på.

Løvold Solution, med driftsselskapene Løvold as og Havbruksloggen har i flere år deltatt ved å ha bedriftsstand på arrangementet. Vi synes Havets Døgn er et godt initiativ og en viktig arena hvor studenter og næringslivet møtes.

“Et hav i utvikling”

Hvert år har arrangementet fokus på et tema, i år var det “Et hav i utvikling”, hvor man vender blikket fremover. I en verden med stadig befolkningsvekst trenger vi mer mat, og en større det av maten må produseres i havet. Pandemi og krig i Europa har blant annet medført mangel på utenlandsk arbeidskraft, utstyr, leveranseutfordringer og påvirket produksjonen av mat. Norge er verdensledende når det kommer til produksjon av atlantisk laks og havbruksteknologi, men hvordan skal vi fortsette å være nummer en?

Dagens studenter er opptatt av at produksjonen skal være miljøvennlig, bærekraftig og med fokus på fiskehelse. Hvordan jobber ulike aktører i dag for å forbedre fiskehelse og fiskevelferd? Er det stort nok fokus på dette i en næring hvor det ofte snakkes om vekst og økt produksjon? For å kunne øke produksjon og konsum av sjømat er vi avhengig av utvikling. Teknologien har kommet langt, og det satses både på land og til havs, men utviklingspotensialet er fortsatt stort. Hvordan bidrar dagens teknologiutvikling til en mer bærekraftig næring? Hvordan ser fremtidens havbruksnæringen. Målet for dagen var at både studenter og bedrifter skal bli bedre kjent med den spennende utviklingen som skjer i næringen for tiden.

 

Heine Totland tok oss gjennom dagen som konferansier under årets Havets Døgn. Dagen var fylt med spennende foredrag av bedrifter fra havbruksnæringen, fiskeriminister Bjørnar Selnes Skjæran og ordfører Ida Maria Pinnerød. Samt mange hyggelige samtaler med engasjerte studenter.

A pilot course entitled Sustainability in Practice was established in the autumn of 2020. As part of the course, the students were tasking with finding out what Løvold Havpark could be filled with, with a focus was on how we can create a sustainable industry in the future.

– We want the students to not only have a strong focus on today’s challenges, but to also come up with answers as to how we can create a sustainable industry in the future,” Karin Wigger emphasises about the assignment.

Bing connected to the project suits the university very well. Nord University is known for its education and research in innovation and entrepreneurship. Wigger points out that they aim to educate what are often referred to as “change agents” — people who can contribute with new ideas and bring in new technology.

The consultants at BDO have assisted Løvold Solution in developing the concept and organising the work to establish Havparken, as well as fine-tuning what and who can become tenants.

What is clear is that Havparken will be promoted as a centre of expertise for sustainability and green growth in the blue industry.

– “We can’t just have one single large tenant but need many different ones so that it becomes a vibrant community,” says Ellisiv  Løvold. CEO Andre Løvold adds that the tenants must be competing businesses, start-ups, researchers, and others working in the field of marine growth.

As is the case today, the buildings will house production, warehouses, and offices. Such a mix is crucial in order to attract more than just consultants and advisors. Furthermore, an advanced production and development community is needed if the university’s master’s degree students and researchers are to be able to work directly with the development of the industry.

Last year, the course had a new case, which also deals with Løvold Havpark. For that case, 17 students at the School of Business and Faculty of Biosciences developed a sustainable business concept for Løvold Havpark. The concept was within the stipulated framework in terms of vision, location, and key facilities that have been decided to be part of Løvold Havpark, such as a sustainability lab for marine and maritime innovations to be called Havrommet.

 

Article taken from an.no, written by Lars Robertsen.

–  “When we read that the building that previously housed Bodø Radio was going to be demolished, we quickly decided to head over to take a look. Initially, we had the reuse of the glass from the windows in mind. But when we got there, I fell in love with the rusty steel façade panels. And then I thought we had to try to secure both of these things.”

So says an enthusiastic Ellisiv Løvold. She is Head of Markets, Relationships and Development at Løvold Solution. Her husband, André Løvold, CEO of the company, nods in agreement.

It started with a newspaper article
According to André Løvold, it all started with a newspaper article in Avisa Nordland.

–  “That’s how we located the first building we could possibly reuse. Our first potential donor building.”

He contacted the owners of the building, who said yes.

–  “We could just help ourselves, but it had to happen quickly. Because the company that had been hired to demolish was already in place,” said the couple.

It was on November 14 that the newspaper reported that the building in Vestbyen was to be razed to make room for a new six-storey building. John Martin Berglund and Lasse Nilssen are behind the development of the new housing project.

Gathered people

– “We went on an inspection the next morning. We brought along people from several areas in our own organisation and the company Newsec, which provides janitorial service for us. We were then up and running. The façade panels were taken down in a hurry and the windows were taken out.”

Through the company Løvold Solution AS, they own, among other things, Løvold Havpark at Rønvikleira. The building stock is 9,500 square meters and contains the former Bodø freezer terminal and a newer building from 2016. Here, they wished to renovate and build more premises to create a centre of expertise for suppliers of goods and services to marine industries.

– “We are in the process of looking at the possibilities in connection with the fact that we want to build a new building. We want to do this to get better structure and logistics. In short, we want to tie the buildings together.

“Huh? What is that?”

It was at a very early stage of this process that donor buildings were brought up by the architects.

– “Donor building is a new term that has emerged recently. When we mention the word to someone, we often get the following response: Huh? What are you talking about? And I get them. I usually compare donor buildings to a car that you use for spare parts. Or you could say that a donor building is a parts building. In both cases, parts are removed and reused.”

Now, they have 10 pallets of window glass and 14 pallets of façade panels stored in Klinkerveien 6-8, which is the address of Løvold Havpark.

Why are you doing this? Isn’t it easier to buy new?

– “Throughout the design of the Havparken, we have had a strong focus on the environment, both in the vision, content, and concept. If we are to take sustainability seriously, reuse is important. I would say absolutely necessary. This challenges us on many levels. It is also challenging for developers and architects, since you actually have to think new when using old things. You can look at many parts of the food industry, where they have come further. For example, with “Too good to go.” There’s a lot of other stuff that’s too good to go. We need to take these thoughts into other industries where they’re not that common. For us, it’s also exciting to be a bit of a “first mover”, to quite simply make a contribution in the right direction by trying to make it happen,” says Ellisiv Løvold.

Property developer John Martin Berglund, who owned the building that was demolished, tells AN that he is very happy that Ellisiv and André Løvold contacted him.

– “It’s great that the items can be reused instead of being thrown away. I encourage others to do the same when they know we’re going to be demolishing something. Normally, it is the slate on the roof that is most popular. But there are lots of other things that can be reused. In our own family, we also take care of objects that are fully usable,” says Berglund.

Is donor building a new term for you?

– “It’s very new to me. We will almost certainly work more with this.”

Blazing a trail

Reusing ordinary houses has taken place over time. In the 1800s, it was not uncommon for a log building to be taken down, and for the logs to be numbered, transported, and rebuilt elsewhere. This could happen up to several times. After the war, German barracks were reused for housing, workshops, and warehouses.

On the commercial building front, there are currently several pioneer projects. With the reuse project Kristian Augusts gate 13 in Oslo, Entra Eiendom has been an important driving force.

And in both the county capital and the north, Løvold Solution is becoming a player that is blazing a trail in this field.

– “To me, the word donor is correct in the sense that you are going to save a building and let it live on. That’s how I think about the freezer terminal. You’re essentially giving a building a new lease of life instead of allowing us to demolish it and building a new one. The question is what you can do to give it a new era and make sure it can live on. Well, if we find the right donor building, we can actually manage to change to provide new opportunities and to meet new needs in relation to what you want to create. That’s how using donor buildings gives new life. So, there are a lot of vital parts we need donor buildings to provide. We probably need to do some new things too. But to have this idea in mind is exciting and new for us as well,” says Ellisiv Løvold.

Løvold Solution owns other properties, too. Among them is Løvold Næringspark, an industrial park where Vianor and Tools are located in Dreyfusshammaren, as well as two neighbouring buildings that house a fitness centre.

– “There are some older properties there. Some have been extended and some have already been restored. It is a development project with great potential that we can embark on after Havparken,” says the CEO of the Group.

Challenging developers

Internationally, building and construction account for about 40 per cent of greenhouse gas emissions. Energy consumption in buildings accounts for about 1/3 of all energy consumption in Norway, according to the Research Council of Norway.

– “I hope we can use all the experience we are gaining now in the future, too. Most of all, I hope that we can influence and motivate, and that different developers can take the donor building idea even further. They work with construction every day – and have it as their profession. We don’t,” Ellisiv Løvold points out.

She hopes and envisages that more can be done in this industry when it comes to reuse.

– “I hope that someone see business opportunities and are interested based on an environmental focus. Perhaps it’s possible to get together and create an online second-hand shop. There, one can show what is available, for example, that they have façade panels, stone, and steel stairs. There are many such items with a long life that players could choose if they are shown photos and prices, and in that way included it in the project planning.”

She is glad that they managed to sneak into the building in Vestbyen before it was demolished. It was their first donor building.

What will you use the façade panels and window glass for?

– “Who knows? This happened somewhat abruptly for both us and the architects.”

They are now tasked with integrating the beautiful steel plates into the new building – or into the façade changes at the former freezer terminal. The windows can be used as handrails on interior glass bridges. Of course, they do not have the energy quality required today for the exterior, so we intend to use them inside

Pressed the pause button

For over two years they have been working on the content of Løvold Havpark , which also has a lofty green vision.

“We will create green growth in the blue industry. All tenants must get behind that vision. We have come a long way with the content and the concept. Now, we are working on the building stock. But we figured we couldn’t just go right out and get quotes. That’s why we’ve pressed the pause button on construction. We have invited Gunvald Johansen, Bodø Energi, Elektro, Lala Tøyen,  and Norconsult to work together in an innovative partnership on climate optimisations and new solutions for the future. Our ambition is for Løvold Havpark  to become a pilot project for Bodø, both the building and its content.

Now, these players are also involved in thinking about reuse.

It is not common to be contacted so early in the schematic design stage and work together in such a way. This is done in order to find good solutions, preferably together with the other partners. Now, they are helping to reuse part of the building that previously housed Bodø Radio.

Is the search for new donor buildings ongoing?

– “Yes, it’s ongoing. We need more. The old slaughterhouse in Bodøsjøen is being demolished. It’s a possibility. Otherwise, things are popping up as we go along. We don’t really know what is and will be available in this area. So, if anyone has something, or knows about anything exciting, that can be given a new life in Løvold Havpark, just get in touch.”

Å si han har kapret drømmejobben blir kanskje litt klisje å si, men måten Stig-Endre Tryggestad Elvevoll uttrykker seg på er uten tvil i samme gate.

– Mitt første møte med Løvold Solution har vært fantastisk. De har et fremtidsrettet fokus, og allerede etter første dag merket jeg at prat blir til handling, sier han.

Det var gjennom mastergraden i industriell økonomi og teknologiledelse at interessen for innovasjon og forretningsutvikling vokste. Tanken på å finne et behov og være med på å starte «det neste nye» ga motivasjon, og reisen gikk videre til Nederland og et av Europas beste tekniske universitet.

De siste seks årene har Stig-Endre drevet sitt eget konsulentselskap med fokus på utvikling, nyskaping, innovasjon og bærekraft, som også er viktige nøkkelord for Løvold Solution.

– Vi skal være utviklinga, ikke en del av den. Vi har aldri ansatt noen med hans tittel før, og dette er tydelig strategisk valg. Vi ønsker å få kompetansen inn i eget hus, så vi blir et enda mer utfyllende team som kan dra lasset sammen, sier Ellisiv Løvold, leder marked-relasjon-utvikling, om ansettelsen.

Løvold er en familiebedrift som siden 1938 har vært kjent for å jobbe langs kysten mot kystfiskere og havbruk. Konsernet Løvold Solution startet opp i 2009, og siden har de gjort mange omstillinger. Nå har de blitt en bedrift som leverer kompetanse i tillegg til produkter, fortøyningssystemer og digitale løsninger, og har store planer om å bidra til grønn vekst i en blå næring i forbindelse med etableringen av Løvold Havpark.

– Mye av det vi holder på med handler om å legge til rette for innovasjon, sier Ellisiv.

– Det Stig-Endre har kompetanse i, og erfaring med, er veldig sentralt i dette.

– Viktig å vise at man bryr seg

Eventyret i Bodø og Løvold Solution har så vidt begynt, men starten har Stig-Endre ingenting å utsette på.

Han forteller om sitt første møte med hele Løvold Solution-konsernet, som var på en høstsamling på Kvitbrygga på Kjerringøy. Opplevelsen av å kunne si «takk for sist» allerede første dag på jobb mandagen etter gjorde inntrykk, og han skryter av administrerende direktør André Løvold.

– André presenterte ikke bare hver og én av de ansatte, men også følget vårt. Det sier mye om en leder når han har evnen til å gjøre det, og det viser at han genuint er opptatt av folkene han jobber med.

Ellisiv, som også er gift med André, forteller hvor viktig det er for dem at de ansatte skal føle seg som en del av Løvold-familien.

– Det er stor verdi i det, både for oss og for de som jobber med oss. Når det skjer andre ting i livet utenom jobb, enten det er fødsel, bryllup eller begravelse, er det viktig for oss å vise at her, så bryr man seg om hverandre, sier hun.

Det er tydelig at dette er en hjertesak for henne, og at de gode verdiene verdsettes av Stig-Endre, som er ny i både jobben og byen.

Positivt overrasket over Bodø

Det var ikke en selvfølge at Stig-Endre og kona, som for så vidt også er fra Nord-Norge, skulle ende opp i Bodø. Selv er han opprinnelig fra Salangen, men har bodd sør i landet siden han flyttet hjemmefra som 19-åring.

Familien på fire trivdes godt i Hønefoss, men da barna begynte å bli store måtte de ta et valg om hvor de ville bo. Det var et verdispørsmål om hvordan de ville barna skulle vokse opp.

– Den nordnorske folkesjela er vanskelig å sette ord på, den må føles.
I prosessen med å veie for og i mot nord eller sør, tok Stig-Endre kontakt med Bodø Næringsforum for å få en innføring i hva Bodøs næringsliv har å tilby. Informasjonen han fikk skuffet ikke.

– Jeg ble veldig positivt overrasket over den utviklingen som finnes i samfunnet rundt her. Ny by – Ny flyplass, Bodø 2024, KRAFT-senteret. Det er så mange ting å ramse opp, sier han.

Men det var ikke bare det som gjorde at valget falt på Nord-Norge. Å høre nordnorske uttrykk i gangene på jobb, og det å ha nærhet til fjell, fjord og den friske sjølufta hadde lenge vært et savn.

– Man kan ta gutten ut av Nord-Norge, men ikke Nord-Norge ut av gutten.
Stig-Endre smiler, og presiserer at han endelig har kommet hjem.

Og ungene? Det store for dem var køyesengene i det nye huset, så kultursjokket lar vente på seg.

Vil gjøre det attraktivt å komme til Bodø

For Løvold Solution har det vært viktig å tenke over hvordan man skal gjøre seg attraktiv for flere unge søkere som Stig-Endre. Det er de som er framtiden, og ofte de som sitter på kompetansen som trengs.

Etter omstillingen i konsernet har de nemlig gått fra å servere kystfiskere til å servere høyteknologiske havbruk. Da kreves en annen form for kompetanse, og innad i konsernet har de fått et eget miljø for ingeniører, og egne systemutviklere i Havbruksloggen som har bidratt til å digitalisere havbruksnæringen.

– Jeg tror ungdommen i dag er mer opptatt av verdiene til bedriften de jobber for, ikke minst når det kommer til miljø. Dette er noe vi er bevisst, og jobber med hver eneste dag. Vi må gjøre det attraktivt å komme til Bodø, men også vår bedrift og vår arbeidsplass. Vi vil jo at folk skal ville bo og jobbe her, smiler Ellisiv.

Og denne tankegangen har uten tvil fungert. På ti år har nemlig gjennomsnittsalderen i konsernet gått ned med ti år.

– Det er viktig at tilflyttere og unge får muligheten til å vise hva de kan, avslutter hun.

Da kan utviklerne av Molobyen juble.

– Det har vært veldig interessant å gjøre gode byutviklingsgrep, planlegge for gode byrom etter hovedkvaliteter som kom fram i parallelloppdraget utført av de danske arkitektene i Schmidt Hammer Lassen. Jeg liker måten vi har jobbet på hvor det har vært omforente målsetninger i samarbeid med kommunen, sier daglig leder Håvard Engseth i Breivika Utvikling i ei pressemelding.

Selskapet er eid av Clemets Eiendom, Løvold Solution og Christian Jakhelln. Breivika Utvikling har oppgaven med å utvikle planen for Molobyen.

Første byggetrinn

For arealplanlegger og gruppeleder for plan- og landskap i Norconsult, Gøran Antonsen, er også planen for Molobyen noe av det mest grundige han har vært med på.

– Jeg har gjennom min tid som planlegger vært igjennom en del planprosesser, og denne har vært omfattende med stor vekt på medvirkning. Sammen med bruk av nye metoder har dette medført til gode og robuste løsninger for den nye bydelen, sier Antonsen.

At planen for Molobyen er godkjent innebærer nå at prosjektet kan gå løs på første byggetrinn etter nærmere fire års arbeid med alt fra arkitektkonkurranse, mulighetsstudier grundige medvirkningsprosesser, vær og vind-analyser og midlertidige aktiviteter.

Clemets Eiendom er heleid datterselskap av Opplysningsvesenets Fond. de har erfaringer fra blant annet Bjørvika i Oslo. Styreleder Bernt Nordby Skøien mener at samarbeidet med Bodø kommune har vært meget bra,

– Skal et industriområde som Molobyen transformeres til en moderne og attraktiv bydel, så behøves visjonære eiere, men også en kommune som stiller krav og ivaretar samfunnsdimensjonen, sier Skøien i pressemeldingen.

– Grundig og solid

Leder Annelise Bolland for byutvikling i Bodø kommune understreker at områdeplanen er grundig og solid.

– Vi har aldri hatt en så gjennomarbeidet områdeplan som planforslaget for Molobyen. Den er grundig utredet på alle måter. En solid plan som står seg. Det å lage en slik plan for et så stort område er komplisert. Mange skal bli enig, og det er mange parter inne i bildet som er omforent om resultatet. Dette er et godt grunnlag for et godt nabolag nært sentrum av Bodø, sier Bolland.

Hun mener planen for Molobyen viser kvaliteter som vil gjøre området til en god plass å både bo og skape næring.

– I tillegg er det lagt opp til gode møteplasser og gode kommunikasjonslinjer. Vi har klima i Bodø, og i Molobyen er det planlagt gode løsninger tross vær og vind. Bydelen inneholder fine grøntområder, kulturminner og bygningsvern er ivaretatt på en god måte. Og denne planen mener jeg er utarbeidet så bra at den vil kunne gjennomføres slik den er tenkt. Jeg er egentlig imponert, sier byutviklingssjefen.

Startskudd

Leder Håkon Møller (MDG) i plan- og miljøutvalget mener vedtaket er viktig og at det er formelt startskudd for detaljplanleggingen av den nye bydelen.

– Dette blir en utvidelse av sentrum og en berikelse for byen. Det er jobbet godt faglig med denne planen fra ulike hold for å skape en bydel det blir godt å bo i, jobbe i og besøke, sier Møller.

Stadig oftere finner Ellisiv Løvold, leder marked-relasjon-utvikling i Løvold Solution AS i Bodø, at dagen fylles av interne og eksterne møter som handler om det grønne skiftet. Ikke lenger for å diskutere hva bærekraft egentlig betyr – men for å bidra for å nå inn i og for framtiden.

– Bærekraft er ikke et prosjekt. Det er en ny måte å tenke, bo, leve og jobbe på. Det skal være en del av alt vi gjør og valg vi tar. I samarbeid med Riktig Spor i Bodø jobber vi med å systematisere  hvordan vi kan kommunisere rundt det vi gjør. Dette ønsker vi ikke få på plass kun for eget konsern. Vi ønsker også å påvirke og motivere andre, sier Løvold.

«Grønt samspill i blå næring» – er derfor valgt som overbygg for konsernets strategi.

Klokken er 08, og Løvold møter Jannike Ramsvik hos Riktig Spor. Workshopen dagen før var bra, og de enes om å gå videre med å konkretisere og visualisere jobben som gjøres i dag og mål for framtiden.

Løvold følger med klokken; Presis kl 09.00 må hun gå inn døra på Jektefartsmuseet i Bodøsjøen, hvor hun skal delta på Kick off i regi Trainee Salten. Dette møtet er viktig, de ti dyktige kandidatene, og de heldige utvalgte partnerbedriftene de skal jobbe hos. Og Løvold skal selvsagt sette fokus på bærekraftsarbeid også fra talerstolen her. Bedriften er meget godt fornøyd over å ha fått trainee Lovise Gjertsen.

Valgte Bodø, og Løvold

Gjertsen har utdanning fra Bergen som passer som hånd i hanske for Løvold Solution; bachelor i logistikk, samt master i tverrfaglige prosesser i innovasjonsbedrifter. Masteroppgaven: Utslippsfrie byggeplasser i Bergen.

– Jeg tenker jeg kan være et friskt pust inn i bedriften. Jeg ser på havbruksnæringen som en voksende og spennende bransje, sier Gjertsen.

Det var ikke helt tilfeldig at hun valgte Nord-Norge etter endt utdanning.

– Jeg ønsket i utgangspunktet å søke nye utfordringer, dra til et nytt sted og møte nye mennesker. Og etter tre ferieturer til Lofoten ville jeg tilbake til Nord-Norge. Nå har jeg vært her i Bodø i halvannen uke, og jeg stortrives allerede, sier hun.

Løvold Solutions har flere store prosjekt på gang, og Løvold mener dette vil passe Gjertsen helt perfekt.

– Hennes kompetanse er kjempespennende, både i intern utvikling og når vi skal realisere havparken. Vi ønsker også her å utfordre ulike bransjer. Løvold AS har i tillegg lager flere steder i landet, og vi ønsker å se nærmere på hvilke nye, gode løsninger løsninger vi kan finne for disse, samt for transport og logistikk generelt. Jeg håper Gjertsen med sin kompetanse utfordrer oss på ting vi ikke ser, sier Ellisiv Løvold.

– Vi har lyst å inspirere andre

Løvold Solution har alltid fulgt utviklingen i samfunnet tett, og tilpasset driften etter endrede behov.

– Selskapet er opptatt av å gjøre ord til handling, og som en leverandør til havbruksnæringen spiller bærekraft en viktig rolle. Vi ønsker stadig å utvikle oss. Vi må tenke bærekraft i alle ledd, og det er viktig for oss at det er en integrert del av hele konsernet, sier Løvold.

Vi oppnår mer hvis vi jobber sammen.

Derfor haster Ellisiv Løvold fra Trainee Salten til et møte om Løvold Havpark, med Norconsult og BDO.

– Løvold utfordrer oss

Dagens siste møte er med BDO og Norconsult om det videre arbeidet med Løvold Havpark. Et prosjekt som også er i samarbeidets ånd – og tuftet på visjonen «Grønn vekst i blå næring». Alle leietakere til havparken må stille seg bak denne visjonen. Da er det også naturlig og viktig, at selve renoveringen og byggingen av eiendommen skal ha høy fokus på miljø. Her inviterer vi til at bedrifter lokalt skal benytte prosjektet til utvikling av egne nye og innovative løsninger, og samarbeide på tvers av bransjer.

– Vi er en sterk match. Løvold utfordrer sine samarbeidspartnere, fordi de vil noe mer. Vi er sterkt med i prosjektet fordi vårt fagområde er forretningsutvikling. Derfor samarbeider vi, sier Heidi Thommessen i BDO.

Løvold Solution og havparken er også avhengig av samarbeid.

–  Samarbeid gir utvikling, og vi oppnår mer dersom vi jobber sammen, sier Løvold.

Også Riktig Spor ser verdien av å ha Løvold med i sitt pilotprosjekt.

– Løvold har mange ulike prosjekt på gang i forhold til bærekraft. Det var veldig interessant for oss da vi skulle starte vårt pilotprosjekt. Vi har hjulpet Løvold med å systematisere sin bærekraftstrategi. Løvold har sortert arbeidet i fire pilarer, og hver pilar er knyttet opp mot et bærekraftmål, sier Jannike Ramsvik i Riktig Spor.

GI ALT

Vi fikk en silkepasning fra Bodø/Glimt gjennom samarbeidsprosjektet GI ALT, etter det har vi ikke sett oss tilbake. Vi hadde gjort mye og det tok vi med videre, men fomlet i forhold til å bevisstgjøring og fokus.

Samarbeidet ga oss et kick i riktig retning, og det er stas at vi også har fått bidra med å fortelle vår historie sammen med BDO, som bidrar til å få andre fotballklubber i Norge til å starte opp nye GI ALT prosjekt.

Vi har stor tro på at det er de som tar miljø på alvor som vinner kampene i framtiden. Vi styrker stadig laget vårt i så måte, og spiller veldig gjerne sammen med andre.

Løvold Solution er partner med Bodø/Glimt, og i denne saken setter vi fokus på FNs bærekraftmål nummer 17; Samarbeid for å nå målene.

Denne saken er produsert av markedsavdelingen i Avisa Nordland, Bodø/Glimts partner.

– Her må du bidra til en grønn vekst

André og Ellisiv Løvold studerer flere alternative skisser til havparken. De varierer fra 14.000 til over 30.000 kvadratmeter.

Noen strategiske valg skal tas på konsernstyremøte i slutten av juni.

– Dette må vi nå kna en del på før vi tar de første beslutningene. Vi kommer til å ta en del valg i løpet av høsten, sier André Løvold.

Andrè Løvold er administrerende direktør i Løvold Solutions i Bodø. Selskapet omsetter flytende installasjoner, forankringssystemer, digitale løsninger for havbruk og utleie for i underkant av 250 millioner kroner i år.

Forpliktes til grønn vekst
Løvold Solutins etablerte konseptet Løvold Havpark med målsetting om å samle aktører i et bærekraftig miljø. Bedrifter som skal etablere seg her må stille seg bak visjonen til Havparken – å skape grønn vekst i blå næring.

iLaks blir med Ellisiv og André Løvold ut på industriområdet på Rønvikleira i Bodø. Her viser de stolt frem området ved den gamle fryseterminalen. I dag er det fylt med deres tauverk for havbruksnæringa. Her på området ønsker de å bygge Løvold Havpark.

– Vi har tro på  å jobbe side om side med våre konkurrenter. Det kan utvikle næringa videre. Ideen rundt havparken er å skape et godt miljø på hvordan vi kan så, dyrke og høste av den blå åkeren der ute på en bærekraftig måte med lite klimaavtrykk, sier André Løvold.

En skipshandlers filosofi
André Løvolds bestefar Johan Løvold etablerte i 1938 en skipshandel på kaikanten ved Falkodden i Bodø. Familien Løvold komer fra Kjerringøy, der André Løvolds oldefar drev butikk tidlig på 1900-tallet.

Skipshandleren Johan hadde en god filosofi. Han ville ikke handle med en sulten mann. Det er en dårlig kunde. Dermed etablerte kona Ågot likeså en kafeteria i etasjen over butikken, der hun serverte saltkjøtt og kjøttkaker til sultne sjøfarere.

Den dag i dag er Løvolds Kafeteria på samme plass. Riktignok har de modernisert menyen med både løvstek og pulled beefburger med chilimajones.

Insourcing ikke outsourcing
– Fra å være omtrent nesten bare være engros på varer, har Løvold utviklet seg til en kunnskapsbedrift der vi selger mye mer tjenester. Før kjøpte vi inn disse tjenestene. De siste fem-seks årene har vi valgt å opprette stillinger med  denne kompetansen, sier Elisiv Løvold. Hun er leder marked-relasjon-utvikling i konsernet.

– Vi ønsker å ha systemutviklerne og ingeniørene i eget hus. Det handler om utvikling og miljøet. Det kommer yngre folk inn. Vi skal være fremst i skoen når det gjelder utvikling, sier Ellisiv Løvold.

De gamle håndtverkstradisjonene sitter godt igjen i veggene i konsernet. I produksjonshallen er gjennomsnittsalderen rundt 30 år. Gutta i hallen makter utrolige 25.000 håndspleis i året.

Løvold Solutions har en aktiv eierrolle i de ulike selskapene med den teknologiske utviklingen. De har design, beregning prosjektering og produksjon utstyr og løsninger.

– I dag har selskapet seks ingeniører som jobber med design og analyse av førtøyningssystemene. Med har vi etablert et et stort kompetansemiljø på dette området, sier André Løvold.

Generasjonsskiftene
På 1980-tallet tok André Løvolds far, John Løvold over virksomheten. I 2009 kommer neste generasjonsskifte, der André Løvold og kona Ellisiv overtar en tredel av det som de har utviklet til et konsern.

De fikk med seg blant annet utstyrsdelen, teknologi og noen ideer utviklet gjennom flere år og etablerte samme år Løvold Solutions.

I det første driftsåret 2010 omsatte konsernet for i overkant av 100 millioner kroner. Tools Løvold ble solgt tilbake til Tools-kjeden i 2019. Det har vist seg å være et strategisk grep. De ønsket å fokusere mer på den marine sektoren. I 2021 er det forventet i underkant av 250 millioner i omsetning.

Det er 26 ansatt i konsernet. Selskapet har fremskutt lager i Hammerfest, Austevoll og et kontor og lager i Kristiansund.

Havpark blir til
Konsernet flyttet til Rønvikleira i Bodø i 2016. De leide da en tredel av den gamle fryseterminalen til fiskebåtreder Birger Dahl. Da rederen la den ut for salg i 2018, valgte Løvold å kjøpe hele terminalen.

Fryseterminalen inneholdt langt mer areal enn de selv hadde behov for. Ellisiv og André Løvold begynte da tankeprosessen om å etablere en klynge med leverandører til havbruksnæringa som et nytt tilskudd i konsernet.

Forretningsideen er å samle aktører med hjerte for havet og fokus på bærekraft. En spenstig visjon om å pushe både leverandør industrien og næringa i riktig retning og sammen skaffe mer mat til verden.

Løvold Havpark ble etablert og de rette selskapene skulle på plass i parken. I dag er tre aktører innen laboratorie- og fiskehelsemiljø, Labora, PatoGen, og CryoLab til SalmoBreed etablert. Nå står de foran en større utvidelse. Det skal bygges fra 14.000 eller til over 30.000 kvadratmeter arealer til havparken.

I Løvold Havpark ønsker de mer enn bare utstyrsleverandører. På ønskelista står en havlab og eget Newton-rom. Sistnevnte skal i så fall bli det aller beste i verden på det som har med hav å gjøre.

Bodø som havbrukshovedstad
– Vi ønsker oss en arena med nye teknologiske løsninger for næringa. Vi vil etablere Bodø som havbrukshovedstaden i nord, sier Ellisiv Løvold.

Det legges opp til tett samarbeid mellom aktørene i parken og Kunnskapsparken i Bodø, Salmon Center og Nord Universitet.

– Vi vil at også at studenter skal være en del av havlaben, sier Ellisiv Løvold.

De har vært ute hos flere aktører og til det offentlige og opplever at de får godt gehør for planene.

Arkitektfirma Lala Tøyen fra Oslo og Norconsult  fra Bodø gikk sammen for å se på ulike løsninger for havparken. Det ble hentet inspirasjon fra Reykjavik, Bergen, Trondheim, Ålesund og sett på andre bygg ute i verden som har klart å transformere et gammelt industrilokale til noe nytt og bærekraftig.

Vi ha nyetableringer
– Vi håper jo dette skal skape nye bedrifter i byen. Mange jobber med bærekraft i dag. Så får de mulighet til å etablere seg i et fellesskap med en så tøff bærekraftvisjon. Vi har en unik kombinasjon mellom kontor, kunnskap, lager og industrilokaler, sier Ellisiv Løvold.

– Vi er opptatt av å skape en merverdi av å være i et slik miljø. Å bidra til det grønne skifte vil bygge bedriftenes renomé. Ikke minst øker fokuset på bærekraftig innovasjon og utvikling, sier Ellisiv og André Løvold.

Ambisjonen er å ha ferdig første byggetrinn og leietakere til 2023. Helt komplett ny Havpark ønsker de skal stå ferdig våren 2024.

Artikkel hentet fra ilaks.no, skrevet av Steve Hernes

For mye data i Marine Traffic.

Selskapet Havbruksloggen har jobbet med programmering og utvikling i overkant av et halvt år. Nå nærmer de seg å få svar på de første resultatene. Rundt midtsommer håper utviklerne å ha registrert nok data til første analyse.

– Datamengden skal da være tilstrekkelig for å gi den første gode loggføringen av all aktivitet rundt lokaliteten, sier daglig leder Magnus Skyrud Jensen til iLaks.

Kundene valgt ut én lokalitet hver for plassering av AIS-antenna. De kan flytte den mellom ulike lokaliteter. De kan sette den på fôrflåten og selv velge innen hvor stor radius den skal registrere bevegelser, sier Skyrud Jensen.

Nytteverdi neste år
Det er på lengre sikt den store nytteverdien kommer. Nær halvparten av landets aktive konsesjoner benytter i dag Havbruksloggen.

– Det er først om ett års tid den store nytteverdien er der. Da kan vi virkelig fortelle alt relevant for lokaliteter over hele landet, sier den daglige lederen.

– Det blir spennende når vi klarer å matche disse dataene mot fiskehelsesoner. Da vil aktuelle fartøy og lokaliteter kunne varsles med tanke på smitterisiko umiddelbart, sier Skyrud Jensen.

Trenger ikke all data
– I Marine Traffic ligger mye av disse dataene i dag. De blir ikke matchet opp mot aktuell datafangst som faktisk kan fortelle oss noe. Her ønsker vi å skape et automatisk system for hver enkelt lokalitet. Med den dataen som faktisk er interessant, påpeker Skyrud Jensen.

– For å ikke ha for mye datamengde å prosessere, bruker vi egne AIS-antenner som tar inn akkurat det vi er interessert i. I tillegg har vi det faktum at det er ikke alle fjorder i dette landet som har ordinær AIS-dekning. Med vårt system kan vi sette de rett ut i fjorden kunden ønsker, så har vi full AIS-dekning der.

Når merdene flytter på seg
Den langsiktige ambisjonen er mer ennå registrere fartøy rundt anlegget. En ny sentral del av prosjektet vil være å monitorere forflytninger på lokaliteten. Det har de tidligere prøvd med lasteceller som skulle gi beskjed når trykket blir borte. Dette har foreløpig ikke slått an.

– Det vi nå skal gjøre er å sette GPS-sporing på den enkelte AIS-enheten. Slik vet vi til enhver tid nøyaktig hvor i anlegget den står. Dersom en plutselig for stor svingning er noe galt. Da sendes varsel om unormal forflytning. Det er sentralt for en bedre beredskap, sier Skyrud Jensen.

I følge Skyrud Jensen har et slikt system vært prøvd i næringa tidligere, uten å ha fått det til. Årsaken var kommunikasjonstrøbbel mellom fôringssystemene og disse antenne slik at det ble forstyrrelser i systemet.

Ny satsing på fartøy
Selskapets nysatsing Vessel kan bli langt større enn akvakulturdelen. Utviklingen begynte for i overkant av to år siden med noen få fartøy registrert.

–  I løpet av den siste måneden det skutt fart. Nå i dag er omtrent 400 fartøy registrert i Vessel, sier Skyrud Jensen.

– Så dette er veldig spennende og på vei fremover i forhold det vi leverer, sier Skyrud Jensen. Hovedansvarlig for utviklingen er Simon Kaspersen. Han viser iLaks en rekke eksempler får elementer som registreres i systemet.

Systemet tas i hovedsak i bruk av dagens brukere av Havbruksloggen, men også servicetilbydere for vedlikehold med mer er nye kunder.

– Potensialet for Vessel er svært stort, når vi vet at det er langt flere båter enn lokaliteter der ute, sier Skyrud Jensen.

– Må følge kundebehov
– Det er spennende å være med å bidra til å løse utfordringer for næringa og kundene våre. Det er egentlig det Havbruksloggen har vært tuftet på fra dag en siden vi startet for vel 15 år siden, sier Ellisiv Løvold i morselskapet Løvold Solutions.

– For oss har det vært kunder som har hatt utfordringer ikke bare med utstyr, men også digitalisering og de teknologiske løsninger. Så Havbruksloggen er blitt utviklet gjennom mange år, og AIS-systemet er et nytt steg med et fokus som er bra for miljøet og fiskevelferden, sier Ellisiv Løvold.