Gå til hovedinnhold

Kortreist og bærekraftig

Vi ønsker å bidra til et mer bærekraftig samfunn, og velger nå å produsere våre ankre i Norge. Dette minsker ressursbruk og klimautslipp sammenlignet med produksjon og import fra Kina.

Robotisert produksjon

MOMEKs robotiserte produksjonslinje ligger i Mo i Rana, og følger de høyeste standarder for sveising og produksjon. Dette sikrer lavt utslipp, høy sikkerhet og kvalitet i verdensklasse.

Norsk kompetanse og verdiskapning

Et samarbeid mellom tradisjonsrike MOMEK og Løvold som har et felles ønske om å levere norske kvalitets produkter til de blå næringene.

 

 

 

A pilot course entitled Sustainability in Practice was established in the autumn of 2020. As part of the course, the students were tasking with finding out what Løvold Havpark could be filled with, with a focus was on how we can create a sustainable industry in the future.

– We want the students to not only have a strong focus on today’s challenges, but to also come up with answers as to how we can create a sustainable industry in the future,” Karin Wigger emphasises about the assignment.

Bing connected to the project suits the university very well. Nord University is known for its education and research in innovation and entrepreneurship. Wigger points out that they aim to educate what are often referred to as “change agents” — people who can contribute with new ideas and bring in new technology.

The consultants at BDO have assisted Løvold Solution in developing the concept and organising the work to establish Havparken, as well as fine-tuning what and who can become tenants.

What is clear is that Havparken will be promoted as a centre of expertise for sustainability and green growth in the blue industry.

– “We can’t just have one single large tenant but need many different ones so that it becomes a vibrant community,” says Ellisiv  Løvold. CEO Andre Løvold adds that the tenants must be competing businesses, start-ups, researchers, and others working in the field of marine growth.

As is the case today, the buildings will house production, warehouses, and offices. Such a mix is crucial in order to attract more than just consultants and advisors. Furthermore, an advanced production and development community is needed if the university’s master’s degree students and researchers are to be able to work directly with the development of the industry.

Last year, the course had a new case, which also deals with Løvold Havpark. For that case, 17 students at the School of Business and Faculty of Biosciences developed a sustainable business concept for Løvold Havpark. The concept was within the stipulated framework in terms of vision, location, and key facilities that have been decided to be part of Løvold Havpark, such as a sustainability lab for marine and maritime innovations to be called Havrommet.

 

Article taken from an.no, written by Lars Robertsen.

–  “When we read that the building that previously housed Bodø Radio was going to be demolished, we quickly decided to head over to take a look. Initially, we had the reuse of the glass from the windows in mind. But when we got there, I fell in love with the rusty steel façade panels. And then I thought we had to try to secure both of these things.”

So says an enthusiastic Ellisiv Løvold. She is Head of Markets, Relationships and Development at Løvold Solution. Her husband, André Løvold, CEO of the company, nods in agreement.

It started with a newspaper article
According to André Løvold, it all started with a newspaper article in Avisa Nordland.

–  “That’s how we located the first building we could possibly reuse. Our first potential donor building.”

He contacted the owners of the building, who said yes.

–  “We could just help ourselves, but it had to happen quickly. Because the company that had been hired to demolish was already in place,” said the couple.

It was on November 14 that the newspaper reported that the building in Vestbyen was to be razed to make room for a new six-storey building. John Martin Berglund and Lasse Nilssen are behind the development of the new housing project.

Gathered people

– “We went on an inspection the next morning. We brought along people from several areas in our own organisation and the company Newsec, which provides janitorial service for us. We were then up and running. The façade panels were taken down in a hurry and the windows were taken out.”

Through the company Løvold Solution AS, they own, among other things, Løvold Havpark at Rønvikleira. The building stock is 9,500 square meters and contains the former Bodø freezer terminal and a newer building from 2016. Here, they wished to renovate and build more premises to create a centre of expertise for suppliers of goods and services to marine industries.

– “We are in the process of looking at the possibilities in connection with the fact that we want to build a new building. We want to do this to get better structure and logistics. In short, we want to tie the buildings together.

“Huh? What is that?”

It was at a very early stage of this process that donor buildings were brought up by the architects.

– “Donor building is a new term that has emerged recently. When we mention the word to someone, we often get the following response: Huh? What are you talking about? And I get them. I usually compare donor buildings to a car that you use for spare parts. Or you could say that a donor building is a parts building. In both cases, parts are removed and reused.”

Now, they have 10 pallets of window glass and 14 pallets of façade panels stored in Klinkerveien 6-8, which is the address of Løvold Havpark.

Why are you doing this? Isn’t it easier to buy new?

– “Throughout the design of the Havparken, we have had a strong focus on the environment, both in the vision, content, and concept. If we are to take sustainability seriously, reuse is important. I would say absolutely necessary. This challenges us on many levels. It is also challenging for developers and architects, since you actually have to think new when using old things. You can look at many parts of the food industry, where they have come further. For example, with “Too good to go.” There’s a lot of other stuff that’s too good to go. We need to take these thoughts into other industries where they’re not that common. For us, it’s also exciting to be a bit of a “first mover”, to quite simply make a contribution in the right direction by trying to make it happen,” says Ellisiv Løvold.

Property developer John Martin Berglund, who owned the building that was demolished, tells AN that he is very happy that Ellisiv and André Løvold contacted him.

– “It’s great that the items can be reused instead of being thrown away. I encourage others to do the same when they know we’re going to be demolishing something. Normally, it is the slate on the roof that is most popular. But there are lots of other things that can be reused. In our own family, we also take care of objects that are fully usable,” says Berglund.

Is donor building a new term for you?

– “It’s very new to me. We will almost certainly work more with this.”

Blazing a trail

Reusing ordinary houses has taken place over time. In the 1800s, it was not uncommon for a log building to be taken down, and for the logs to be numbered, transported, and rebuilt elsewhere. This could happen up to several times. After the war, German barracks were reused for housing, workshops, and warehouses.

On the commercial building front, there are currently several pioneer projects. With the reuse project Kristian Augusts gate 13 in Oslo, Entra Eiendom has been an important driving force.

And in both the county capital and the north, Løvold Solution is becoming a player that is blazing a trail in this field.

– “To me, the word donor is correct in the sense that you are going to save a building and let it live on. That’s how I think about the freezer terminal. You’re essentially giving a building a new lease of life instead of allowing us to demolish it and building a new one. The question is what you can do to give it a new era and make sure it can live on. Well, if we find the right donor building, we can actually manage to change to provide new opportunities and to meet new needs in relation to what you want to create. That’s how using donor buildings gives new life. So, there are a lot of vital parts we need donor buildings to provide. We probably need to do some new things too. But to have this idea in mind is exciting and new for us as well,” says Ellisiv Løvold.

Løvold Solution owns other properties, too. Among them is Løvold Næringspark, an industrial park where Vianor and Tools are located in Dreyfusshammaren, as well as two neighbouring buildings that house a fitness centre.

– “There are some older properties there. Some have been extended and some have already been restored. It is a development project with great potential that we can embark on after Havparken,” says the CEO of the Group.

Challenging developers

Internationally, building and construction account for about 40 per cent of greenhouse gas emissions. Energy consumption in buildings accounts for about 1/3 of all energy consumption in Norway, according to the Research Council of Norway.

– “I hope we can use all the experience we are gaining now in the future, too. Most of all, I hope that we can influence and motivate, and that different developers can take the donor building idea even further. They work with construction every day – and have it as their profession. We don’t,” Ellisiv Løvold points out.

She hopes and envisages that more can be done in this industry when it comes to reuse.

– “I hope that someone see business opportunities and are interested based on an environmental focus. Perhaps it’s possible to get together and create an online second-hand shop. There, one can show what is available, for example, that they have façade panels, stone, and steel stairs. There are many such items with a long life that players could choose if they are shown photos and prices, and in that way included it in the project planning.”

She is glad that they managed to sneak into the building in Vestbyen before it was demolished. It was their first donor building.

What will you use the façade panels and window glass for?

– “Who knows? This happened somewhat abruptly for both us and the architects.”

They are now tasked with integrating the beautiful steel plates into the new building – or into the façade changes at the former freezer terminal. The windows can be used as handrails on interior glass bridges. Of course, they do not have the energy quality required today for the exterior, so we intend to use them inside

Pressed the pause button

For over two years they have been working on the content of Løvold Havpark , which also has a lofty green vision.

“We will create green growth in the blue industry. All tenants must get behind that vision. We have come a long way with the content and the concept. Now, we are working on the building stock. But we figured we couldn’t just go right out and get quotes. That’s why we’ve pressed the pause button on construction. We have invited Gunvald Johansen, Bodø Energi, Elektro, Lala Tøyen,  and Norconsult to work together in an innovative partnership on climate optimisations and new solutions for the future. Our ambition is for Løvold Havpark  to become a pilot project for Bodø, both the building and its content.

Now, these players are also involved in thinking about reuse.

It is not common to be contacted so early in the schematic design stage and work together in such a way. This is done in order to find good solutions, preferably together with the other partners. Now, they are helping to reuse part of the building that previously housed Bodø Radio.

Is the search for new donor buildings ongoing?

– “Yes, it’s ongoing. We need more. The old slaughterhouse in Bodøsjøen is being demolished. It’s a possibility. Otherwise, things are popping up as we go along. We don’t really know what is and will be available in this area. So, if anyone has something, or knows about anything exciting, that can be given a new life in Løvold Havpark, just get in touch.”

Artikkel fra ilaks.no, skrevet av Steve Hernes.

Bodø vil markere seg
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) setter havbruksnæringas datasikkerhet som det første tema når Blå Uke sparkes i gang Bodø tirsdag 25. mai. Blå Uke ønsker å være den viktigste arena for en bærekraftig utvikling.

Havets Data
Selskaper som representerer nær halvparten av landets aktive konsesjoner bruker i dag Havbruksloggen. I dag kontrolleres og sertifiseres nærmere en million anleggskomponenter gjennom Havbruksloggen.

Hvordan denne informasjonen kun er tilgjengelig for den aktuelle kunde, og hvordan vite at den er korrekt og tilgjengelig er tema i «Havets Data» med NSM og Havbruksloggen.

Norge har et ansvar
Ifølge arrangørene gir Norges posisjon som havnasjon også et ansvar for å bidra til å løse globale utfordringer. Gjennomgående tema er «Havets rolle i global matforsyning».

Med dette ønsker de å sette fokus på hvordan Norge og Bodøregionen kan bidra til å løse denne utfordringen. Norges Fiskarlag, Sjømat Norge, Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd deltar på hovedkonferansen.

– De var tydelig på at dette ville de gjøre sammen. Dette er elementer vi ikke ser i andre arrangementer. Så får vi se om dette er noe vi får til å bli varig, sier seniorrådgiver Anders Tørud i KPB.

Laksen er motor
– Laksenæringa er en ekstremt viktig motor for hele havnæringens utvikling. Et viktig bidrag er å få en kostnadseffektiv og bærekraftig storskala matproduksjon basert på havet, sier Tørud.

Gjennom hele uka arrangeres en rekke fagarrangementer og debatter, og arrangørene fremhever flere som vesentlige for laksenæringa. Foruten Hovedkonferansen «Havet rolle i global matforsyning» på åpningsdagen og Havets Data med NSM arrangeres;

• «Veien mot full ressursutnyttelse i norsk sjømatnæring» ved FHF, Norges Forskingsråd og NCE Aquaculture
• «Hvordan tilrettelegger vi for god flyt i akvakulturprosjekter på land, i kystsonen og i åpent hav?» ved Norconsult og Akvaplan Niva

Kidza må på banen
De unge i Norge og lengst nord spesielt spiser mindre og mindre fisk. Det bekymrer arrangørene og de har i arrangementet «Innsikt» hentet inn Kvarøy Fiskeoppdrett, der Alf-Gøran Knutsen kommer for om «Kvarøy Kids». Et undervisningskonsept hentet fra USA, med formål å undervise skoleelever i hvor maten kommer ifra og hvorfor det betyr noe.

På samme arrangement deltar en lokal restaurant og fiskebutikk for å se nærmere på lokale trender innen sjømat. Det blir betydelig mer fisk på menyen på byens restauranter enn normalt under Blå Uke, forteller Kristin Haugen, Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS).

Global matforsyning
Det er en viktig motivasjon for Blå Uke å sette fokus på hvordan havnæringene kan bidra til global matforsyning og klimamål kan forenes.

– FN er tydelig på at mer mat må komme fra havet. Det er en viktig oppgave norsk havnæring skal ha, sier Tørud.

I en næring som er viktig for verden, og som står sterkt i Norge er det viktig med et arrangement som Blå Uke. Bodøregionen er tyngdepunkt i denne næringa.

– Det skal være en viktig plattform for å diskutere, debattere og utvikle næringen videre. Ambisjonen er å bli en nasjonal arena for å utvikle næringa ytterligere, sier Tørud.

Må være annerledes
Blå Uke skal skille seg ut fra andre konferanser, seminarer og messer med tema sjømat.

– Det handler om en konkret ambisjon om å bidra til å løse verdens matvareutfordring. Dette er ikke en leverandørmesse. Det unike med oss er det utgangspunktet, og det styrer det vi velger av tema og arrangementer i Blå Uka, sier Tørud.

Profilen til de ulike arrangementene under paraplyen Blå uke handler mye om hvordan næringa skal utvikles på en bærekraftig måte.

– Det skal ikke bare være om verdiskapning og vekst, men utfordringene og samfunnets aksept og oppfattelse av næringa.

– Det fokuset vi skal ha er kombinasjonen næringsutvikling, bærekraft og ikke minst entreprenørskap. Målet er nyetableringer og få de unge mer engasjert og interessert i næringa. Det er en profil som skiller Blå Uke fra andre, sier Tørud.

Byen farges blå
Når verden kommer i sitt vanlige gjenge, og folk kan strømme ut i gatene igjen er ambisjonen å nærmest farge hele byen. Blå Uke tar også sikte på bli etablert som en slags festival i Bodø.

– Hele Bodøregionen skal ta del i feiringen av havet, men samtidig få på bordet de utfordringene som ligger der å nå målet om matforsyningen. Ønsker å sette Bodø på kartet med at havet er viktig for byen, sier Ellisiv Løvold i Løvold Solutions.

De har samarbeid med Bodø2024 (Bodø er Europas Kulturhovedstad 2024). Her planlegges det med noen års horisont, og det ligger noen synergier her når det gjelder det utvidede kulturbegrepet.

– Våre tradisjoner innen fiskeri- og havbruk er en del av det utvidede kulturbegrepet.  Den holdningen støttes av Bodø2024, sier Tørud.

 

Artikkel hentet fra an.no

Satser på heftig fotballhelg: – Ingenting skal stoppe oss. Glimt kommer med en aldri så liten gladnyhet til alle i barne- og ungdomsfotballen.

I februar 2020 ble den foreløpig siste fotballturningen gjennomført i Bodø. Nå nærmer ventetiden på halvannet år seg slutt. Glimt flytter sin tradisjonsrike Løvold cup fra 23. til 25. april og gjennomfører turneringen helgen 25. til 27. juni. Denne oppstår i ny grønn drakt som «Molobyen ActionNow Cup», der Løvold Solution, Hundholmen Byutvikling og Clemets Eiendom har slått seg på lag. De ønsker å ta cupen i en ny retning ved at Breivika Utvikling, sammen Bodø/Glimt, skal være pådrivere for en turnering med høyt fokus på bærekraft og som inspirerer barn og unge til å bidra.

– Vi trenger aktivitet nå som samfunnet sakte, men sikkert, skal åpnes opp igjen, sier Ørjan Berg, som er leder i Glimts barne- og ungdomsavdeling, og fortsetter:

– Vi trenger litt «action now». Vi skal lage ei turnering som tar hensyn både til miljøet, og gjeldende smittevernregler.

– Trenger å møtes
Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt fra arrangørene sin side. Helgen i forveien skal etter planen Kippermoen cup arrangeres i Mosjøen. Helgen etter er det ingen terminfestede turneringer i nærområdet. Derfor velger de å legge beslag på akkurat 25. til 27. juni.

– Det er første helgen etter at skoleferien er kommet i gang. Det betyr at neppe alle har rukket å dra på fellesferie, slik at mange kanskje har behov for at noe spennende og artig skjer i eget nærmiljø, forklarer Berg.

Med halvannet år uten turneringer som dette, er det kanskje på høy tid at aktiviteten trappes noe opp.

– Man trenger å møtes på en litt større møteplass. Ei fotballturnering som dette, med fire-fem kamper per lag, er med på å skape forventning og glede for mange, slår den gamle storspilleren fast.

Heftig tidsskjema
Molobyen «ActionNow Cup» er for gutter og jenter i alderen 6 til 16 år. Glimt tar sikte på å åpne for påmeldinger allerede om få dager.

– For lagene fra Bodø er det ingen problemer med å melde seg på. Vi kommer til å ha fortløpende dialog med fagmiljøet som styrer smittevernreglene i byen. Kanskje lettes reglene slik at lag fra andre deler av Salten også kan være med. Hvis det skjer, skal vi sørge for å få med de lagene som ønsker å delta, lover han.

Det blir en ganske heftig periode i forhold til logistikken internt med hjemmekamp på Aspmyra mot Molde torsdag 24. juni, og ny hjemmekamp mot Stabæk allerede søndag 27. juni.

– Ingenting skal stoppe oss fra å arrangere denne turneringen. Iallfall ikke det at A-laget har to hjemmekamper. Det eneste måtte være hvis det dukker opp et smitteutbrudd av en størrelse ingen kunne forutse, mener Berg.

Siden denne turneringen ble stoppet av koronapandemien i fjor, blir årets turnering den aller første hvor også jentene slipper til. De skulle etter planen ha debutert i 2020.

– Vi er kjempefornøyd med at vi sammen med Glimt kan få til dette! Det er etterlengtet, og en kortreist sommerturnering i Bodø er på sin plass i år. Vi håper å skape masse fotballglede for små og store barn, og skikkelig sommerstemning i byen. Ekstra stas er det at vi for første gang også kan invitere med jentene med, sier Ellisiv Løvold, representant for Molobyen ved Breivika Utvikling Bodø.

Arrangørene skal nå ta kontakt med Bodø kommune om turneringen og helheten i opplegget.

– Vi har hatt god dialog med kommunen gjennom hele det siste året og ser fram til å arrangere turneringen på en trygg og god måte», avrunder Ørjan Berg.

 

Momek Invest og Løvold Solution har etablert et felles selskap, Momek Løvold AS, som skal utvikle og produsere nye bærekraftige produkter og løsninger til havbruksnæringen.

Ambisjonen på kort sikt er å flagge hjem produksjon av ankre fra Asia til Norge og allerede fra 2022 produsere minst 1000 ankre per år. Mange av dagens produkter i havbruksnæringen er laget av stål produsert med kullkraft og fraktet fra Kina til Norge. Robotisert produksjon i Mo i Rana med nordisk stål eller andre materialer vil bli langt mer miljøvennlig. Vi har også planer om å utvikle nye innovative produkter og løsninger i samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljø og næringen selv.

Bak satsingen står to sterke konsern i Nordland, Løvold og Momek. Momek er en av landets største tverrfaglige tjenesteleverandør til ulike industrier og har høy kompetanse, kapasitet og fasiliteter for robotisert produksjon. Løvold er en solid leverandør av produkter og tjenester til havbruksnæringen, inkludert komplette systemer for fortøyninger av oppdrettsanlegg og andre flytende installasjoner, samt it-løsninger. De har en sterk markedsposisjon nasjonalt.

Momek Løvold AS vil i oppstartsfasen driftes av et team med Ellisiv Løvold, André Løvold, Alexander Johansen og Bjørn Audun Risøy. I tillegg går Gjermund Olsen fra Kvarøy Fiskeoppdrett og Johan Løvold fra Selsøyvik Havbruk inn i styret. Selskapet vil samarbeide tett med Momek, Løvold og andre i utvikling, produksjon, salg og leveranser. Resultatet vil bli flere arbeidsplasser, økt verdiskaping og vekst.

Havbruksnæringen er en av Norges viktigste fremtidsnæringer som etterspør miljøvennlige produkter. Vi har stor tro på at vi kan bidra her med den nye satsingen, og at dette gir grønn vekst i blå næringer.

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Anders Bergundhaugen.

Nord Universitet og Øvelse Nord etablerer sammen med Løvold et nasjonalt beredskapsforum som samler beslutningstakere fra havbruksnæringa i Bodø.

– Universitetet er flink til å gjøre seg relevant for næringslivet. Ingenting er bedre enn å samarbeide konkret. Beredskap har blitt veldig aktuelt i løpet av året som har gått. Ingen hadde forventet situasjonen vi nå står i for et år siden, men å tenke hva som kan skje rundt neste sving er viktig.

Det sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen, etter å ha hørt lederen for det som er landets største beredskapsøvelse, Erlend Hagenes, beskrive nyvinningen foran involverte parter.

Samspill
Noe av budskapet var at trygg, sikker drift og beredskap er avgjørende og nødvendig i ei ung næring kjent for å vokse raskt, og med stort potensial for fortsatt vekst.

Men perspektivet er bredt:

– Noe av det jeg har hørt snakk om etter at planleggingen begynte, er mulighetene som ligger i å utnytte fasiliteter som står langs kysten til å styrke generell beredskap, sier rektor Hanne Solheim.

– Det dreier seg om ei næring som er flink til å ta hendelser på alvor. Vi ønsker ikke at forumet skal framstå belærende, men et samspill, understreker Ellisiv Løvold, samtidig som hun informerte om Havparken som er under utvikling i Løvolds regi – og i tett samarbeid med Snorri Sverrisson Rasch og rådgivningsselskapet BDO.

Inviterte gjester
Rent konkret handler det om å samle opp til 40 inviterte gjester, i sentrale posisjoner.

– Vi ønsker å nå beslutningstakere på strategisk nivå, forklarer André Løvold.

– Det er første gang vi gjør dette. Beredskapsarbeid kan være sensitivt. Derfor har vi valgt å gjøre det slik første året, og så vil vi trolig kunne åpne for et større publikum neste år, utdyper Hagenes.

«Nasjonalt beredskapsforum havbruk» blir en del av Øvelse Nord – som er inne i sitt 25. år nå i beredskapsbyen Bodø. Hvorav 17 under hans ledelse.

 

Denne saken er produsert av markedsavdelingen i Avisa Nordland, Bodø/Glimts partner.

I 82 år har Løvold vært en samarbeidspartner for norsk næringsliv generelt, fiskeri og havbruk spesielt. Fra kystfiskerne til dagens høyteknologiske havbruksnæring.

– Løvold Solution, dagens morselskap, ble etablert i 2009 etter et generasjonsskifte. Siden da har konsernet spisset konseptene i døtrene og rendyrket det de vil være best på, bl.a. fortøyningssystemer og digitale løsninger. Det har gitt resultater, sier leder i marked, relasjon og utvikling, Ellisiv Løvold.

Løvold AS har utviklet seg fra mest å drive med varehandel, bl.a. som grossist, til å bli en kompetansebedrift som tilbyr varer og tjenester til marine og maritime næringen.

Havbruksloggen revolusjonerte næringen med sitt web-baserte kontroll- og vedlikeholdssystem.

Stadig flere aktører tar i bruk det interaktive programmet som blant annet varsler når det er tid for vedlikehold eller når komponenter må byttes ut. Dette er med å skape trygghet.

Nå tar konsernet yttererligere etter steg videre og etablerer Løvold Havpark.

– Vi skal skape grønn vekst i en blå næring gjennom å samle leverandører til den marine og maritime sektoren. Samt legge til rette for et miljø der bærekraft, innovasjon og teknologi blir nøkkelord for samarbeid, sier hun. Jeg blir supermotivert, og drives av «the bigger meaning» i arbeidet med etableringen av Havparken. Det at vi kan være med å påvirke at også flere andre bedrifter tar del i disse tankene er stort, påpeker Ellisiv Løvold.

Fra ord til handling

På hjemmebane handler det mye om å drive eget konsern på en stadig mer bærekraftig måte.

– Vi har hjerte for havet i alle ledd og vi jobber med bærekraft i alle våre selskaper. I produksjonen skal vi utvikle alternative produkter, være kritiske til hvilke råvarer vi bruker, alt vi kjøper inn og hva vi sender til kundene. Vi er med i flere forskningsprosjekter med ulike samarbeidspartnere. For eksempel jobber vi sammen med Sintef og Universitet i Nord-Norge. Vi ser også på muligheten å produsere varer lokalt i Nord-Norge i stedet for å importere, forteller Ellisiv Løvold.

Løvold Solution startet med arbeidet bærekraft for en stund siden. Men det var først da de ble med i nettverket «Gi ALT for en bærekraftig fremtid», fikk arbeidet en dytt i riktig retning.

Lørdag 13. september spiller Bodø/Glimt hjemme på Aspmyra stadion i Bodø mot Odd. Løvold Solution AS er kamppartner.

Konsernet jobber opp mot flere av FNs bærekraftmål. Gjennomgående i konsernet er nummer 14 – Livet i havet.

Fra fryseterminal til havpark

Det grønne skiftet skal ikke minst komme til uttrykk gjennom etableringen av Løvold Havpark på indre havn i Bodø.

– Det er ikke alltid smart å bare rive og bygge nytt, det kan være mye bærekraft i å ta vare på gamle næringsbygg. Vi ønsker å renovere bygningen som en case på hvordan ta i bruk nye energi- og smarte løsninger. Målet er oppnå en standard nærmest mulig en Breeam- sertifisering, forteller Løvold.

Grønn ISO-sertifisering

Jøran Johnsen og Isabelle Sande i Løvold AS har som mål å få hele konsernet sertifisert innen miljø (ISO-14001) innen utgangen av 2020.

– Vi bygger opp en fullstendig oversikt over alt vi kjøper inn og selger ut. Vi dokumenterer hele livsløpet i konsernet. For eksempel hvordan vi sorterer og håndterer avfall, praktiske løsninger, energibruk og null utslipp, forteller de.

ISO 14001, den internasjonalt anerkjente standarden for miljøledelse, er generell. Den passer for organisasjoner i alle næringer. Den er utviklet av den Internasjonale Organisasjon for Standardisering ( ISO) og er basert på to konsepter: kontinuerlig forbedringer og overholdelse av regelverk.

Grønn kompetanse

Løvold Solution har ambisjon om å utvikle Løvold Havpark til et tverrfaglig kompetansesenter og knutepunkt for leverandører av varer og tjenester til marin og maritim sektor. Her skal også elever og studenter ha tilhørighet. Felles visjon for leietakere, brukere og partnere er «å skape grønn vekst i en blå næring». Med FNs bærekraftsmål som utgangspunkt for innovasjon og samarbeid, skal bidra til at bedriftene spiller hverandre gode.

– Målet er at vi skal få flere kompetansearbeidsplasser og spennende bedrifter til byen, og at Bodø tar posisjonen som blå hovedstad i Nord. Vi håper at aktørene i Løvold Havpark skal utvikle nye, bedre og grønne løsninger, som i det store bilde bidrar til mer mat til verden, sier Ellisiv Løvold.