Gå til hovedinnhold

Stadig oftere finner Ellisiv Løvold, leder marked-relasjon-utvikling i Løvold Solution AS i Bodø, at dagen fylles av interne og eksterne møter som handler om det grønne skiftet. Ikke lenger for å diskutere hva bærekraft egentlig betyr – men for å bidra for å nå inn i og for framtiden.

– Bærekraft er ikke et prosjekt. Det er en ny måte å tenke, bo, leve og jobbe på. Det skal være en del av alt vi gjør og valg vi tar. I samarbeid med Riktig Spor i Bodø jobber vi med å systematisere  hvordan vi kan kommunisere rundt det vi gjør. Dette ønsker vi ikke få på plass kun for eget konsern. Vi ønsker også å påvirke og motivere andre, sier Løvold.

«Grønt samspill i blå næring» – er derfor valgt som overbygg for konsernets strategi.

Klokken er 08, og Løvold møter Jannike Ramsvik hos Riktig Spor. Workshopen dagen før var bra, og de enes om å gå videre med å konkretisere og visualisere jobben som gjøres i dag og mål for framtiden.

Løvold følger med klokken; Presis kl 09.00 må hun gå inn døra på Jektefartsmuseet i Bodøsjøen, hvor hun skal delta på Kick off i regi Trainee Salten. Dette møtet er viktig, de ti dyktige kandidatene, og de heldige utvalgte partnerbedriftene de skal jobbe hos. Og Løvold skal selvsagt sette fokus på bærekraftsarbeid også fra talerstolen her. Bedriften er meget godt fornøyd over å ha fått trainee Lovise Gjertsen.

Valgte Bodø, og Løvold

Gjertsen har utdanning fra Bergen som passer som hånd i hanske for Løvold Solution; bachelor i logistikk, samt master i tverrfaglige prosesser i innovasjonsbedrifter. Masteroppgaven: Utslippsfrie byggeplasser i Bergen.

– Jeg tenker jeg kan være et friskt pust inn i bedriften. Jeg ser på havbruksnæringen som en voksende og spennende bransje, sier Gjertsen.

Det var ikke helt tilfeldig at hun valgte Nord-Norge etter endt utdanning.

– Jeg ønsket i utgangspunktet å søke nye utfordringer, dra til et nytt sted og møte nye mennesker. Og etter tre ferieturer til Lofoten ville jeg tilbake til Nord-Norge. Nå har jeg vært her i Bodø i halvannen uke, og jeg stortrives allerede, sier hun.

Løvold Solutions har flere store prosjekt på gang, og Løvold mener dette vil passe Gjertsen helt perfekt.

– Hennes kompetanse er kjempespennende, både i intern utvikling og når vi skal realisere havparken. Vi ønsker også her å utfordre ulike bransjer. Løvold AS har i tillegg lager flere steder i landet, og vi ønsker å se nærmere på hvilke nye, gode løsninger løsninger vi kan finne for disse, samt for transport og logistikk generelt. Jeg håper Gjertsen med sin kompetanse utfordrer oss på ting vi ikke ser, sier Ellisiv Løvold.

– Vi har lyst å inspirere andre

Løvold Solution har alltid fulgt utviklingen i samfunnet tett, og tilpasset driften etter endrede behov.

– Selskapet er opptatt av å gjøre ord til handling, og som en leverandør til havbruksnæringen spiller bærekraft en viktig rolle. Vi ønsker stadig å utvikle oss. Vi må tenke bærekraft i alle ledd, og det er viktig for oss at det er en integrert del av hele konsernet, sier Løvold.

Vi oppnår mer hvis vi jobber sammen.

Derfor haster Ellisiv Løvold fra Trainee Salten til et møte om Løvold Havpark, med Norconsult og BDO.

– Løvold utfordrer oss

Dagens siste møte er med BDO og Norconsult om det videre arbeidet med Løvold Havpark. Et prosjekt som også er i samarbeidets ånd – og tuftet på visjonen «Grønn vekst i blå næring». Alle leietakere til havparken må stille seg bak denne visjonen. Da er det også naturlig og viktig, at selve renoveringen og byggingen av eiendommen skal ha høy fokus på miljø. Her inviterer vi til at bedrifter lokalt skal benytte prosjektet til utvikling av egne nye og innovative løsninger, og samarbeide på tvers av bransjer.

– Vi er en sterk match. Løvold utfordrer sine samarbeidspartnere, fordi de vil noe mer. Vi er sterkt med i prosjektet fordi vårt fagområde er forretningsutvikling. Derfor samarbeider vi, sier Heidi Thommessen i BDO.

Løvold Solution og havparken er også avhengig av samarbeid.

–  Samarbeid gir utvikling, og vi oppnår mer dersom vi jobber sammen, sier Løvold.

Også Riktig Spor ser verdien av å ha Løvold med i sitt pilotprosjekt.

– Løvold har mange ulike prosjekt på gang i forhold til bærekraft. Det var veldig interessant for oss da vi skulle starte vårt pilotprosjekt. Vi har hjulpet Løvold med å systematisere sin bærekraftstrategi. Løvold har sortert arbeidet i fire pilarer, og hver pilar er knyttet opp mot et bærekraftmål, sier Jannike Ramsvik i Riktig Spor.

GI ALT

Vi fikk en silkepasning fra Bodø/Glimt gjennom samarbeidsprosjektet GI ALT, etter det har vi ikke sett oss tilbake. Vi hadde gjort mye og det tok vi med videre, men fomlet i forhold til å bevisstgjøring og fokus.

Samarbeidet ga oss et kick i riktig retning, og det er stas at vi også har fått bidra med å fortelle vår historie sammen med BDO, som bidrar til å få andre fotballklubber i Norge til å starte opp nye GI ALT prosjekt.

Vi har stor tro på at det er de som tar miljø på alvor som vinner kampene i framtiden. Vi styrker stadig laget vårt i så måte, og spiller veldig gjerne sammen med andre.

Løvold Solution er partner med Bodø/Glimt, og i denne saken setter vi fokus på FNs bærekraftmål nummer 17; Samarbeid for å nå målene.

Denne saken er produsert av markedsavdelingen i Avisa Nordland, Bodø/Glimts partner.

– Her må du bidra til en grønn vekst

André og Ellisiv Løvold studerer flere alternative skisser til havparken. De varierer fra 14.000 til over 30.000 kvadratmeter.

Noen strategiske valg skal tas på konsernstyremøte i slutten av juni.

– Dette må vi nå kna en del på før vi tar de første beslutningene. Vi kommer til å ta en del valg i løpet av høsten, sier André Løvold.

Andrè Løvold er administrerende direktør i Løvold Solutions i Bodø. Selskapet omsetter flytende installasjoner, forankringssystemer, digitale løsninger for havbruk og utleie for i underkant av 250 millioner kroner i år.

Forpliktes til grønn vekst
Løvold Solutins etablerte konseptet Løvold Havpark med målsetting om å samle aktører i et bærekraftig miljø. Bedrifter som skal etablere seg her må stille seg bak visjonen til Havparken – å skape grønn vekst i blå næring.

iLaks blir med Ellisiv og André Løvold ut på industriområdet på Rønvikleira i Bodø. Her viser de stolt frem området ved den gamle fryseterminalen. I dag er det fylt med deres tauverk for havbruksnæringa. Her på området ønsker de å bygge Løvold Havpark.

– Vi har tro på  å jobbe side om side med våre konkurrenter. Det kan utvikle næringa videre. Ideen rundt havparken er å skape et godt miljø på hvordan vi kan så, dyrke og høste av den blå åkeren der ute på en bærekraftig måte med lite klimaavtrykk, sier André Løvold.

En skipshandlers filosofi
André Løvolds bestefar Johan Løvold etablerte i 1938 en skipshandel på kaikanten ved Falkodden i Bodø. Familien Løvold komer fra Kjerringøy, der André Løvolds oldefar drev butikk tidlig på 1900-tallet.

Skipshandleren Johan hadde en god filosofi. Han ville ikke handle med en sulten mann. Det er en dårlig kunde. Dermed etablerte kona Ågot likeså en kafeteria i etasjen over butikken, der hun serverte saltkjøtt og kjøttkaker til sultne sjøfarere.

Den dag i dag er Løvolds Kafeteria på samme plass. Riktignok har de modernisert menyen med både løvstek og pulled beefburger med chilimajones.

Insourcing ikke outsourcing
– Fra å være omtrent nesten bare være engros på varer, har Løvold utviklet seg til en kunnskapsbedrift der vi selger mye mer tjenester. Før kjøpte vi inn disse tjenestene. De siste fem-seks årene har vi valgt å opprette stillinger med  denne kompetansen, sier Elisiv Løvold. Hun er leder marked-relasjon-utvikling i konsernet.

– Vi ønsker å ha systemutviklerne og ingeniørene i eget hus. Det handler om utvikling og miljøet. Det kommer yngre folk inn. Vi skal være fremst i skoen når det gjelder utvikling, sier Ellisiv Løvold.

De gamle håndtverkstradisjonene sitter godt igjen i veggene i konsernet. I produksjonshallen er gjennomsnittsalderen rundt 30 år. Gutta i hallen makter utrolige 25.000 håndspleis i året.

Løvold Solutions har en aktiv eierrolle i de ulike selskapene med den teknologiske utviklingen. De har design, beregning prosjektering og produksjon utstyr og løsninger.

– I dag har selskapet seks ingeniører som jobber med design og analyse av førtøyningssystemene. Med har vi etablert et et stort kompetansemiljø på dette området, sier André Løvold.

Generasjonsskiftene
På 1980-tallet tok André Løvolds far, John Løvold over virksomheten. I 2009 kommer neste generasjonsskifte, der André Løvold og kona Ellisiv overtar en tredel av det som de har utviklet til et konsern.

De fikk med seg blant annet utstyrsdelen, teknologi og noen ideer utviklet gjennom flere år og etablerte samme år Løvold Solutions.

I det første driftsåret 2010 omsatte konsernet for i overkant av 100 millioner kroner. Tools Løvold ble solgt tilbake til Tools-kjeden i 2019. Det har vist seg å være et strategisk grep. De ønsket å fokusere mer på den marine sektoren. I 2021 er det forventet i underkant av 250 millioner i omsetning.

Det er 26 ansatt i konsernet. Selskapet har fremskutt lager i Hammerfest, Austevoll og et kontor og lager i Kristiansund.

Havpark blir til
Konsernet flyttet til Rønvikleira i Bodø i 2016. De leide da en tredel av den gamle fryseterminalen til fiskebåtreder Birger Dahl. Da rederen la den ut for salg i 2018, valgte Løvold å kjøpe hele terminalen.

Fryseterminalen inneholdt langt mer areal enn de selv hadde behov for. Ellisiv og André Løvold begynte da tankeprosessen om å etablere en klynge med leverandører til havbruksnæringa som et nytt tilskudd i konsernet.

Forretningsideen er å samle aktører med hjerte for havet og fokus på bærekraft. En spenstig visjon om å pushe både leverandør industrien og næringa i riktig retning og sammen skaffe mer mat til verden.

Løvold Havpark ble etablert og de rette selskapene skulle på plass i parken. I dag er tre aktører innen laboratorie- og fiskehelsemiljø, Labora, PatoGen, og CryoLab til SalmoBreed etablert. Nå står de foran en større utvidelse. Det skal bygges fra 14.000 eller til over 30.000 kvadratmeter arealer til havparken.

I Løvold Havpark ønsker de mer enn bare utstyrsleverandører. På ønskelista står en havlab og eget Newton-rom. Sistnevnte skal i så fall bli det aller beste i verden på det som har med hav å gjøre.

Bodø som havbrukshovedstad
– Vi ønsker oss en arena med nye teknologiske løsninger for næringa. Vi vil etablere Bodø som havbrukshovedstaden i nord, sier Ellisiv Løvold.

Det legges opp til tett samarbeid mellom aktørene i parken og Kunnskapsparken i Bodø, Salmon Center og Nord Universitet.

– Vi vil at også at studenter skal være en del av havlaben, sier Ellisiv Løvold.

De har vært ute hos flere aktører og til det offentlige og opplever at de får godt gehør for planene.

Arkitektfirma Lala Tøyen fra Oslo og Norconsult  fra Bodø gikk sammen for å se på ulike løsninger for havparken. Det ble hentet inspirasjon fra Reykjavik, Bergen, Trondheim, Ålesund og sett på andre bygg ute i verden som har klart å transformere et gammelt industrilokale til noe nytt og bærekraftig.

Vi ha nyetableringer
– Vi håper jo dette skal skape nye bedrifter i byen. Mange jobber med bærekraft i dag. Så får de mulighet til å etablere seg i et fellesskap med en så tøff bærekraftvisjon. Vi har en unik kombinasjon mellom kontor, kunnskap, lager og industrilokaler, sier Ellisiv Løvold.

– Vi er opptatt av å skape en merverdi av å være i et slik miljø. Å bidra til det grønne skifte vil bygge bedriftenes renomé. Ikke minst øker fokuset på bærekraftig innovasjon og utvikling, sier Ellisiv og André Løvold.

Ambisjonen er å ha ferdig første byggetrinn og leietakere til 2023. Helt komplett ny Havpark ønsker de skal stå ferdig våren 2024.

Artikkel hentet fra ilaks.no, skrevet av Steve Hernes

For mye data i Marine Traffic.

Selskapet Havbruksloggen har jobbet med programmering og utvikling i overkant av et halvt år. Nå nærmer de seg å få svar på de første resultatene. Rundt midtsommer håper utviklerne å ha registrert nok data til første analyse.

– Datamengden skal da være tilstrekkelig for å gi den første gode loggføringen av all aktivitet rundt lokaliteten, sier daglig leder Magnus Skyrud Jensen til iLaks.

Kundene valgt ut én lokalitet hver for plassering av AIS-antenna. De kan flytte den mellom ulike lokaliteter. De kan sette den på fôrflåten og selv velge innen hvor stor radius den skal registrere bevegelser, sier Skyrud Jensen.

Nytteverdi neste år
Det er på lengre sikt den store nytteverdien kommer. Nær halvparten av landets aktive konsesjoner benytter i dag Havbruksloggen.

– Det er først om ett års tid den store nytteverdien er der. Da kan vi virkelig fortelle alt relevant for lokaliteter over hele landet, sier den daglige lederen.

– Det blir spennende når vi klarer å matche disse dataene mot fiskehelsesoner. Da vil aktuelle fartøy og lokaliteter kunne varsles med tanke på smitterisiko umiddelbart, sier Skyrud Jensen.

Trenger ikke all data
– I Marine Traffic ligger mye av disse dataene i dag. De blir ikke matchet opp mot aktuell datafangst som faktisk kan fortelle oss noe. Her ønsker vi å skape et automatisk system for hver enkelt lokalitet. Med den dataen som faktisk er interessant, påpeker Skyrud Jensen.

– For å ikke ha for mye datamengde å prosessere, bruker vi egne AIS-antenner som tar inn akkurat det vi er interessert i. I tillegg har vi det faktum at det er ikke alle fjorder i dette landet som har ordinær AIS-dekning. Med vårt system kan vi sette de rett ut i fjorden kunden ønsker, så har vi full AIS-dekning der.

Når merdene flytter på seg
Den langsiktige ambisjonen er mer ennå registrere fartøy rundt anlegget. En ny sentral del av prosjektet vil være å monitorere forflytninger på lokaliteten. Det har de tidligere prøvd med lasteceller som skulle gi beskjed når trykket blir borte. Dette har foreløpig ikke slått an.

– Det vi nå skal gjøre er å sette GPS-sporing på den enkelte AIS-enheten. Slik vet vi til enhver tid nøyaktig hvor i anlegget den står. Dersom en plutselig for stor svingning er noe galt. Da sendes varsel om unormal forflytning. Det er sentralt for en bedre beredskap, sier Skyrud Jensen.

I følge Skyrud Jensen har et slikt system vært prøvd i næringa tidligere, uten å ha fått det til. Årsaken var kommunikasjonstrøbbel mellom fôringssystemene og disse antenne slik at det ble forstyrrelser i systemet.

Ny satsing på fartøy
Selskapets nysatsing Vessel kan bli langt større enn akvakulturdelen. Utviklingen begynte for i overkant av to år siden med noen få fartøy registrert.

–  I løpet av den siste måneden det skutt fart. Nå i dag er omtrent 400 fartøy registrert i Vessel, sier Skyrud Jensen.

– Så dette er veldig spennende og på vei fremover i forhold det vi leverer, sier Skyrud Jensen. Hovedansvarlig for utviklingen er Simon Kaspersen. Han viser iLaks en rekke eksempler får elementer som registreres i systemet.

Systemet tas i hovedsak i bruk av dagens brukere av Havbruksloggen, men også servicetilbydere for vedlikehold med mer er nye kunder.

– Potensialet for Vessel er svært stort, når vi vet at det er langt flere båter enn lokaliteter der ute, sier Skyrud Jensen.

– Må følge kundebehov
– Det er spennende å være med å bidra til å løse utfordringer for næringa og kundene våre. Det er egentlig det Havbruksloggen har vært tuftet på fra dag en siden vi startet for vel 15 år siden, sier Ellisiv Løvold i morselskapet Løvold Solutions.

– For oss har det vært kunder som har hatt utfordringer ikke bare med utstyr, men også digitalisering og de teknologiske løsninger. Så Havbruksloggen er blitt utviklet gjennom mange år, og AIS-systemet er et nytt steg med et fokus som er bra for miljøet og fiskevelferden, sier Ellisiv Løvold.

Artikkel fra ilaks.no, skrevet av Steve Hernes.

Bodø vil markere seg
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) setter havbruksnæringas datasikkerhet som det første tema når Blå Uke sparkes i gang Bodø tirsdag 25. mai. Blå Uke ønsker å være den viktigste arena for en bærekraftig utvikling.

Havets Data
Selskaper som representerer nær halvparten av landets aktive konsesjoner bruker i dag Havbruksloggen. I dag kontrolleres og sertifiseres nærmere en million anleggskomponenter gjennom Havbruksloggen.

Hvordan denne informasjonen kun er tilgjengelig for den aktuelle kunde, og hvordan vite at den er korrekt og tilgjengelig er tema i «Havets Data» med NSM og Havbruksloggen.

Norge har et ansvar
Ifølge arrangørene gir Norges posisjon som havnasjon også et ansvar for å bidra til å løse globale utfordringer. Gjennomgående tema er «Havets rolle i global matforsyning».

Med dette ønsker de å sette fokus på hvordan Norge og Bodøregionen kan bidra til å løse denne utfordringen. Norges Fiskarlag, Sjømat Norge, Innovasjon Norge og Norges Sjømatråd deltar på hovedkonferansen.

– De var tydelig på at dette ville de gjøre sammen. Dette er elementer vi ikke ser i andre arrangementer. Så får vi se om dette er noe vi får til å bli varig, sier seniorrådgiver Anders Tørud i KPB.

Laksen er motor
– Laksenæringa er en ekstremt viktig motor for hele havnæringens utvikling. Et viktig bidrag er å få en kostnadseffektiv og bærekraftig storskala matproduksjon basert på havet, sier Tørud.

Gjennom hele uka arrangeres en rekke fagarrangementer og debatter, og arrangørene fremhever flere som vesentlige for laksenæringa. Foruten Hovedkonferansen «Havet rolle i global matforsyning» på åpningsdagen og Havets Data med NSM arrangeres;

• «Veien mot full ressursutnyttelse i norsk sjømatnæring» ved FHF, Norges Forskingsråd og NCE Aquaculture
• «Hvordan tilrettelegger vi for god flyt i akvakulturprosjekter på land, i kystsonen og i åpent hav?» ved Norconsult og Akvaplan Niva

Kidza må på banen
De unge i Norge og lengst nord spesielt spiser mindre og mindre fisk. Det bekymrer arrangørene og de har i arrangementet «Innsikt» hentet inn Kvarøy Fiskeoppdrett, der Alf-Gøran Knutsen kommer for om «Kvarøy Kids». Et undervisningskonsept hentet fra USA, med formål å undervise skoleelever i hvor maten kommer ifra og hvorfor det betyr noe.

På samme arrangement deltar en lokal restaurant og fiskebutikk for å se nærmere på lokale trender innen sjømat. Det blir betydelig mer fisk på menyen på byens restauranter enn normalt under Blå Uke, forteller Kristin Haugen, Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS).

Global matforsyning
Det er en viktig motivasjon for Blå Uke å sette fokus på hvordan havnæringene kan bidra til global matforsyning og klimamål kan forenes.

– FN er tydelig på at mer mat må komme fra havet. Det er en viktig oppgave norsk havnæring skal ha, sier Tørud.

I en næring som er viktig for verden, og som står sterkt i Norge er det viktig med et arrangement som Blå Uke. Bodøregionen er tyngdepunkt i denne næringa.

– Det skal være en viktig plattform for å diskutere, debattere og utvikle næringen videre. Ambisjonen er å bli en nasjonal arena for å utvikle næringa ytterligere, sier Tørud.

Må være annerledes
Blå Uke skal skille seg ut fra andre konferanser, seminarer og messer med tema sjømat.

– Det handler om en konkret ambisjon om å bidra til å løse verdens matvareutfordring. Dette er ikke en leverandørmesse. Det unike med oss er det utgangspunktet, og det styrer det vi velger av tema og arrangementer i Blå Uka, sier Tørud.

Profilen til de ulike arrangementene under paraplyen Blå uke handler mye om hvordan næringa skal utvikles på en bærekraftig måte.

– Det skal ikke bare være om verdiskapning og vekst, men utfordringene og samfunnets aksept og oppfattelse av næringa.

– Det fokuset vi skal ha er kombinasjonen næringsutvikling, bærekraft og ikke minst entreprenørskap. Målet er nyetableringer og få de unge mer engasjert og interessert i næringa. Det er en profil som skiller Blå Uke fra andre, sier Tørud.

Byen farges blå
Når verden kommer i sitt vanlige gjenge, og folk kan strømme ut i gatene igjen er ambisjonen å nærmest farge hele byen. Blå Uke tar også sikte på bli etablert som en slags festival i Bodø.

– Hele Bodøregionen skal ta del i feiringen av havet, men samtidig få på bordet de utfordringene som ligger der å nå målet om matforsyningen. Ønsker å sette Bodø på kartet med at havet er viktig for byen, sier Ellisiv Løvold i Løvold Solutions.

De har samarbeid med Bodø2024 (Bodø er Europas Kulturhovedstad 2024). Her planlegges det med noen års horisont, og det ligger noen synergier her når det gjelder det utvidede kulturbegrepet.

– Våre tradisjoner innen fiskeri- og havbruk er en del av det utvidede kulturbegrepet.  Den holdningen støttes av Bodø2024, sier Tørud.

 

Artikkel hentet fra an.no

Satser på heftig fotballhelg: – Ingenting skal stoppe oss. Glimt kommer med en aldri så liten gladnyhet til alle i barne- og ungdomsfotballen.

I februar 2020 ble den foreløpig siste fotballturningen gjennomført i Bodø. Nå nærmer ventetiden på halvannet år seg slutt. Glimt flytter sin tradisjonsrike Løvold cup fra 23. til 25. april og gjennomfører turneringen helgen 25. til 27. juni. Denne oppstår i ny grønn drakt som «Molobyen ActionNow Cup», der Løvold Solution, Hundholmen Byutvikling og Clemets Eiendom har slått seg på lag. De ønsker å ta cupen i en ny retning ved at Breivika Utvikling, sammen Bodø/Glimt, skal være pådrivere for en turnering med høyt fokus på bærekraft og som inspirerer barn og unge til å bidra.

– Vi trenger aktivitet nå som samfunnet sakte, men sikkert, skal åpnes opp igjen, sier Ørjan Berg, som er leder i Glimts barne- og ungdomsavdeling, og fortsetter:

– Vi trenger litt «action now». Vi skal lage ei turnering som tar hensyn både til miljøet, og gjeldende smittevernregler.

– Trenger å møtes
Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt fra arrangørene sin side. Helgen i forveien skal etter planen Kippermoen cup arrangeres i Mosjøen. Helgen etter er det ingen terminfestede turneringer i nærområdet. Derfor velger de å legge beslag på akkurat 25. til 27. juni.

– Det er første helgen etter at skoleferien er kommet i gang. Det betyr at neppe alle har rukket å dra på fellesferie, slik at mange kanskje har behov for at noe spennende og artig skjer i eget nærmiljø, forklarer Berg.

Med halvannet år uten turneringer som dette, er det kanskje på høy tid at aktiviteten trappes noe opp.

– Man trenger å møtes på en litt større møteplass. Ei fotballturnering som dette, med fire-fem kamper per lag, er med på å skape forventning og glede for mange, slår den gamle storspilleren fast.

Heftig tidsskjema
Molobyen «ActionNow Cup» er for gutter og jenter i alderen 6 til 16 år. Glimt tar sikte på å åpne for påmeldinger allerede om få dager.

– For lagene fra Bodø er det ingen problemer med å melde seg på. Vi kommer til å ha fortløpende dialog med fagmiljøet som styrer smittevernreglene i byen. Kanskje lettes reglene slik at lag fra andre deler av Salten også kan være med. Hvis det skjer, skal vi sørge for å få med de lagene som ønsker å delta, lover han.

Det blir en ganske heftig periode i forhold til logistikken internt med hjemmekamp på Aspmyra mot Molde torsdag 24. juni, og ny hjemmekamp mot Stabæk allerede søndag 27. juni.

– Ingenting skal stoppe oss fra å arrangere denne turneringen. Iallfall ikke det at A-laget har to hjemmekamper. Det eneste måtte være hvis det dukker opp et smitteutbrudd av en størrelse ingen kunne forutse, mener Berg.

Siden denne turneringen ble stoppet av koronapandemien i fjor, blir årets turnering den aller første hvor også jentene slipper til. De skulle etter planen ha debutert i 2020.

– Vi er kjempefornøyd med at vi sammen med Glimt kan få til dette! Det er etterlengtet, og en kortreist sommerturnering i Bodø er på sin plass i år. Vi håper å skape masse fotballglede for små og store barn, og skikkelig sommerstemning i byen. Ekstra stas er det at vi for første gang også kan invitere med jentene med, sier Ellisiv Løvold, representant for Molobyen ved Breivika Utvikling Bodø.

Arrangørene skal nå ta kontakt med Bodø kommune om turneringen og helheten i opplegget.

– Vi har hatt god dialog med kommunen gjennom hele det siste året og ser fram til å arrangere turneringen på en trygg og god måte», avrunder Ørjan Berg.

 

Artikkel hentet fra IntraFish skrevet av Bent-Are Jensen.

Det er lenge siden man måtte krysse av på papirskjema når man dreiv vedlikehold av oppdrettsanlegg.

Én av pionerene innen digitalisering av tjenesten, er konsernet Løvold Solution i Bodø. De er en av landets største leverandører av fortøyninger i havbruk. Nesten 700 lakselokaliteter har Havbruksloggen som sitt nettbaserte kontroll- og vedlikeholdssystem.

– I 2006 fikk vi tilbakemeldinger fra kundene våre om at det var tungvint å registrere vedlikehold på papir og systematisere det i ringpermer som det etter hvert var blitt fryktelig mange av. Kundene ba om en digital løsning, og seniorutvikler Jan Erik Johansen hos oss satte seg ned og begynte å programmere, sier konsernsjef André Løvold til IntraFish.

En digital løsning kom snart på plass og det ble slutt med brukerhåndbøker på papir.

Behov for forenkling
Utfordringen for lakseprodusentene var at de kjøpte utstyr fra mange leverandører, både fortøyningssystemer, flytekrager, notposer, arbeidsbåter og ekstrautstyr. Etter hvert måtte røktere og andre som dreiv vedlikehold, logge seg på sju-åtte steder som hver hadde sin spesielle løsning, samt med forskjellige passord og brukernavn.

De forskjellige komponentene hadde og har forskjellig sertifisering, krav til vedlikehold, historikk og levetid.

Det ble behov for å samordne tjenestene.

– Det var her vi så muligheten. Kundene våre ønsket et felles system på tvers av ulike leverandører. Vi begynte å utvikle en slik nettjeneste. Men vi måtte gå mange runder med konkurrerende leverandører og leverandører av andre produkter. Men også de måtte forholde seg det som etter hvert ble et kundekrav, sier Løvold.

Uten bindinger
Konsernet presenterte Havbruksloggen på Aqua Nor-messen i Trondheim i 2011.

– Den 1. januar i 2012 skilte vi den ut som eget datterselskap for at den skulle stå på egne bein og uten bindinger til oss som leverandør av fortøyningssystemer, sier Ellisiv Løvold. Hun er leder for marked, relasjon og utvikling i konsernet.

Nå finnes tre store konkurrenter i Norge på systemer som tilsvarer Løvolds løsning.

En halv million komponenter
Havbruksloggen har 40 oppdrettsselskaper som kunder.

Omsetningen i 2020 lå på 7,5 millioner kroner, opp 1 million fra året før da driftsmarginen lå rundt 10 prosent.

Havbruksloggen har sju ansatte. I 2013 hadde den tre.

Daglig leder er Magnus Skyrud Jensen. Faren hans, Stig Rune Valen, feiret 40 år i Løvold-konsernet fire dager før IntraFish kom på besøk midt i februar.

Så mange som 550.000 fortøyningskomponenter er registrert inn i Havbruksloggen.

Der var i fjor 250.000 innlogginger for overvåkning av anleggenes tilstand.

– Det vil si rundt 20.000 innlogginger i måneden. I 2012 var der bare 20 innlogginger i måneden, sier Jensen.

Slagordet er «Trygghet i dybden».

Automatisk varsling
– Når der blir avvik, varsler systemet på forskjellig vis. Brukerne kan da finne ut akkurat hvor i sjøen eller på anlegget den mulige feilen befinner seg, for eksempel i sanntid på kart og ved hjelp av grafisk framstilling med illustrasjoner og alle ønskelige detaljer, sier Jensen.

Enkelte selskaper har intern policy på at for eksempel en flytekrage må skiftes ut etter 20 år. Når tidspunktet nærmer seg, varslet datasystemet. Og antallet komponenter er som nevnt meget høyt.

På en stor TV-skjerm viser Jensen skjemaer og grafiske framstillinger og diagrammer for utstyret til de enkelte kunder.

Én kunde har for eksempel 40 lokaliteter registrert i Havbruksloggen. Antallet komponenter på lokalitetene er rundt 50.000 sammenlagt, i tillegg til rundt 1.000 registrerte typer ekstrautstyr som lys, fôringsmaskiner, luseskjørt og hamsterhjul.

Systemet viser at denne kunden har rundt 1.500 pålogginger i måneden.

Smittefare
Havbruksloggen driver nå og utvikler en beredskapsordning for smittefare. Den viser om passerende skip, forutsatt at de har AIS-sporing, har gått gjennom eller vært i nærheten av områder med forskjellige typer sjukdom som ILA eller PD.

230 millioner i omsetning
Havbruksloggen er ett av i alt fire datterselskaper i konsernet Løvold Solution, som dessuten er medeier i seks andre selskaper.

Løvold Solution har kontorer, produksjon og lager i et stort industribygg ved Bodø havn. Bedriften lagrer også på kaia, for eksempel tauverk og de oransje ankrene i bakgrunnen. De veier opptil 3,5 tonn hver. For 20 år tilbake veide slike anker 350 kilo. Foto: Bent-Are Jensen
Konsernet omsatte i 2020 for 230 millioner kroner og sysselsatte 37 mennesker.

Konsernet har styreleder utenfra, tidligere banksjef Morten Støver (DNB/ tidligere Nordlandsbanken).

Merkevare
Løvold-navnet er kjent blant kystens folk.

Det gamle Løvold-konsernet ble grunnlagt av André Løvolds bestefar i 1938. Historisk sett ble det én av de største leverandørene av utstyr til fiskeflåten: garn, proviant, arbeidshansker, tauverk, anker, jarstein, redningsutstyr og mye mer.

Løvold-konsernet feiret 70 år i 2008. Året etter ble det delt i tre blant tredje generasjons arvinger. Det velrenommerte Løvold-navnet lever videre i flere adskilte selskaper med forskjellige eiere.

– Selskapene i Løvold Solution har utviklet seg i takt med oppdrettsnæringa. I de siste 11 årene etter generasjonsskiftet har vi spisset konseptene og siktet inn mot havbruk, sier André og Ellisiv Løvold.

Momek Invest og Løvold Solution har etablert et felles selskap, Momek Løvold AS, som skal utvikle og produsere nye bærekraftige produkter og løsninger til havbruksnæringen.

Ambisjonen på kort sikt er å flagge hjem produksjon av ankre fra Asia til Norge og allerede fra 2022 produsere minst 1000 ankre per år. Mange av dagens produkter i havbruksnæringen er laget av stål produsert med kullkraft og fraktet fra Kina til Norge. Robotisert produksjon i Mo i Rana med nordisk stål eller andre materialer vil bli langt mer miljøvennlig. Vi har også planer om å utvikle nye innovative produkter og løsninger i samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljø og næringen selv.

Bak satsingen står to sterke konsern i Nordland, Løvold og Momek. Momek er en av landets største tverrfaglige tjenesteleverandør til ulike industrier og har høy kompetanse, kapasitet og fasiliteter for robotisert produksjon. Løvold er en solid leverandør av produkter og tjenester til havbruksnæringen, inkludert komplette systemer for fortøyninger av oppdrettsanlegg og andre flytende installasjoner, samt it-løsninger. De har en sterk markedsposisjon nasjonalt.

Momek Løvold AS vil i oppstartsfasen driftes av et team med Ellisiv Løvold, André Løvold, Alexander Johansen og Bjørn Audun Risøy. I tillegg går Gjermund Olsen fra Kvarøy Fiskeoppdrett og Johan Løvold fra Selsøyvik Havbruk inn i styret. Selskapet vil samarbeide tett med Momek, Løvold og andre i utvikling, produksjon, salg og leveranser. Resultatet vil bli flere arbeidsplasser, økt verdiskaping og vekst.

Havbruksnæringen er en av Norges viktigste fremtidsnæringer som etterspør miljøvennlige produkter. Vi har stor tro på at vi kan bidra her med den nye satsingen, og at dette gir grønn vekst i blå næringer.

Artikkel hentet fra an.no skrevet av Anders Bergundhaugen.

Nord Universitet og Øvelse Nord etablerer sammen med Løvold et nasjonalt beredskapsforum som samler beslutningstakere fra havbruksnæringa i Bodø.

– Universitetet er flink til å gjøre seg relevant for næringslivet. Ingenting er bedre enn å samarbeide konkret. Beredskap har blitt veldig aktuelt i løpet av året som har gått. Ingen hadde forventet situasjonen vi nå står i for et år siden, men å tenke hva som kan skje rundt neste sving er viktig.

Det sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen, etter å ha hørt lederen for det som er landets største beredskapsøvelse, Erlend Hagenes, beskrive nyvinningen foran involverte parter.

Samspill
Noe av budskapet var at trygg, sikker drift og beredskap er avgjørende og nødvendig i ei ung næring kjent for å vokse raskt, og med stort potensial for fortsatt vekst.

Men perspektivet er bredt:

– Noe av det jeg har hørt snakk om etter at planleggingen begynte, er mulighetene som ligger i å utnytte fasiliteter som står langs kysten til å styrke generell beredskap, sier rektor Hanne Solheim.

– Det dreier seg om ei næring som er flink til å ta hendelser på alvor. Vi ønsker ikke at forumet skal framstå belærende, men et samspill, understreker Ellisiv Løvold, samtidig som hun informerte om Havparken som er under utvikling i Løvolds regi – og i tett samarbeid med Snorri Sverrisson Rasch og rådgivningsselskapet BDO.

Inviterte gjester
Rent konkret handler det om å samle opp til 40 inviterte gjester, i sentrale posisjoner.

– Vi ønsker å nå beslutningstakere på strategisk nivå, forklarer André Løvold.

– Det er første gang vi gjør dette. Beredskapsarbeid kan være sensitivt. Derfor har vi valgt å gjøre det slik første året, og så vil vi trolig kunne åpne for et større publikum neste år, utdyper Hagenes.

«Nasjonalt beredskapsforum havbruk» blir en del av Øvelse Nord – som er inne i sitt 25. år nå i beredskapsbyen Bodø. Hvorav 17 under hans ledelse.

 

Havets Døgn er et arrangement som årlig blir holdt av studentforeningen Nugla ved Nord Universitet. Her blir studenter og havbruksnæringen brakt sammen for å vise mulighetene havet har å by på. På bakgrunn av situasjonen samfunnet befinner seg i, ble arrangementet avholdt på Scandic Havet i Bodø sentrum. Dette for å tilby et større og mer koronavennlig arrangement.

Løvold Solution, med driftsselskapene Løvold as og Havbruksloggen har i flere år deltatt ved å ha bedriftsstands på arrangementet. I år er vi glade for å være en av hovedsponsorene til Havets Døgn. Vi synes arrangementet er et godt initiativ og en viktig arena hvor studenter og næringslivet møtes.

Magnus Devold tok oss gjennom dagen som konferansier under Havets Døgn. Dagen var fylt med spennende foredrag av både eksterne foredagsholdere og bedrifter fra havbruksnæringen som fortalte om sin bedrift, fremtidsplaner og hvorfor fremtiden er blå – som er temaet for årets arrangement. Satsing på ny teknologi og bærekraft var noe som gikk igjen på konferansen.

Konsernets leder for marked, relasjon og utvikling, Ellisiv Løvold, holdt foredrag på vegne av Løvold Solution. «Leverandør og influenser» var tittelen på foredraget, som startet med å ta oss gjennom Bodøs tidsreise i forbindelse med byens historie i fiskeri- og havbruksnæringen.

Fremtiden er både blå og grønn, som både Ellisiv Løvold og fiskeri- og sjømatminister, Odd Emil Ingebrigtsen påpekte. Videre ble konsernet og driftsselskapene presentert, hvor det var fokus på selskapenes bærekraftsmål og egne prosjekter.

Konsernet jobber opp mot flere av FNs bærekraftsmål. Gjennomgående i konsernet er nummer 14 – Livet i havet.

– Visjonen er å skape grønn vekst i en blå næring. Vi som jobber i og med den blå næringen, må bli grønne ambassadører, sier Ellisiv Løvold.

Vi må fortsatt være på ballen og offensiv for å vinne kampene om nyetableringer og tilvekst. Og når denne høsten er knall gul og vi er i storform, kan det bidra til stang inn, istedenfor stang ut.

Skrevet av Per Torbjørn Jystad ved Avisa Nordland.

BODØ I MEDVIND: – Man må ta mangel på ønsket befolkningsvekst og tap av arbeidsplasser på største alvor. Når det er sagt har jeg helt klart troen på at alt det positive som skjer rundt oss i disse dager gir positive ringvirkninger. Men her som ellers er det ingen ting som kommer av seg selv, sier Ellisiv Løvold leder marked-relasjon-utvikling i konsernet Løvold Solution.

Konsernet Løvold har ambisjoner om å posisjonere Bodø som et større miljø innenfor leverandørindustrien til havbruk.

– Vi må være best
Hun er krystallklar på at det krever målrettet jobbing på mange nivåer, og samarbeid mellom det offentlige og private næringsliv er helt avgjørende.

– Hvis Bodø skal vinne i kampen om innbyggere og arbeidsplasser må vi ikke bare være gode, vi må være best! I alle fall på noe. Og da må vi ha et sterk og målrettet fokus på hva vi i Bodø skal være best på.

Stang inn for Bodø
Løvold viser til at Bodø kommune og et innovasjonsutvalg, tidligere har utpekt helse, reiseliv, luftfart og marine næringer som fire vekst pilarer for framtiden.

– Hvis det er disse vi har tro på for framtiden må vi i størst mulig grad prioritere å bygge opp kompetanse, prosjekter og etableringer som støtter målsetningene.

– Vi må være tydelig i kommunikasjonen utad og bygge opp byens identitet og renommé, slik at byen tar posisjon, og i neste omgang tiltrekker seg både bedrifter og folk som finner drømmejobben i et framover lent næringsliv.

Overveldende
Løvold Solution har det siste året jobbet for å skape et kompetansemiljø i Løvold Havpark på indre havn av Bodø.

– I den forbindelse har vi hatt kontakt med over 30 ulike aktører både i inn og utland. Og ja, initiativet vårt har blitt godt mottatt, jeg vil bruke ord som at responsen har vært overveldende. Årsaken til dette er nok flere. En er at det ikke finnes noe lignende i Norge som samler bedrifter som leverer varer og tjenester til marine og maritime næringer. En annen er at det er attraktivt fordi det forventes stor vekst i sjømatnæringene i nord i årene som kommer. I tillegg har det blitt meget godt mottatt at vi legger sterke føringer for at innovasjon, bærekraft og samarbeid skal være nøkkelord i Havparken.

Hun vektlegger videre at bedrifter ser at initiativet kan ta dem i riktig retning i forhold til grønn vekst.

– For mange av de bedriftene vi har snakket med er det av stor interesse å kunne flytte virksomheten til Bodø eller opprette en avdeling for å få et fotfeste i nord.

– Og her som ellers er det mye enklere og hyggeligere å komme når man er invitert. Spørsmålet er da: Hvem inviterer?

– Men hva så?
Ellisiv Løvold er aktiv i styrene til Bodø Regionens Utviklingsselskap (BRUS), Bodø Havn og Bodø i Vinden,

– Det første hun påpeker i den forbindelse er at Bodø i 2016 ble kåret til Norges mest attraktive by.

– Bakgrunnen for juryens valg var blant annet at Bodø ser muligheter der andre ser begrensinger, og da er satsingen på utvikling av sentrum og NyBy- NyFlyplass prosjektet trukket fram.

– Stas med den tittelen og oppmerksomheten, sier hun i dag.

– Men hva så? Det er viktig at vi alle og enhver, både i næringslivet og privat, er gode ambassadører, og benytter enhver anledning til framsnakke Bodø og regionen som en godt sted å bo, leve og jobbe.

– Ta del i dugnaden
Og det må jobbes kontinuerlig både med omdømme og stolthet, slik som Bodø i Vinden har hatt som mål i snart 14 år.

– Her går Bodø Kommune og deler av næringslivet sammen for å løfte fram regionens fortreffelighet både som bosted og arbeidsplass. Som styreleder for prosjektet håper jeg at flere bedrifter ønsker å ta del i denne dugnaden ved å bli partner i Bodø i Vinden.

Løvold har mer på hjertet:

– Man hører stadig: «Det skjer så mye spennende i Bodø?» Prosjekter som Ny By – Ny Flyplass, Bodø 2024, et spennende næringsliv og Bodø/Glimts posisjon på tabelltoppen m.m. blir definitivt lagt merke til.

– Hvis Bodø skal bli foretrukket foran andre alternative byer trenger vi denne positive medvinden. Men vi må fortsatt være på ballen og offensiv for å vinne kampene om nyetableringer og tilvekst.

– Og når denne høsten er knall gul og vi er i stor form, kan det bidra til stang inn, istedenfor stang ut.