Artículo tomado de an.no. Escrito por Lars Robertsen.
– Cuando leímos que el edificio que antes albergaba Bodø Radio iba a ser demolido, en seguida decidimos acercarnos a verlo. Inicialmente teníamos en mente la reutilización de los cristales de las ventanas. Pero cuando llegamos, me enamoré de los paneles de fachada oxidados de acero. Y entonces pensé que teníamos que tratar de asegurarnos ambas partes.
Eso es lo que dice una entusiástica Ellisiv Løvold. Es directora de marketing, relaciones y desarrollo en Løvold Solution. Su marido, André Løvold, director general de la empresa, asiente afirmativamente.
Antes: así se veía el edificio antes de que se desmontaron los paneles de la fachada y se quitaron las ventanas
Comenzó con un artículo periodístico
Según André Løvold, todo comenzó con un artículo en el periódico Avisa Nordland.
– De esa manera localizamos el primer edificio que podríamos reutilizar. Nuestro primer edificio donante potencial.
Se puso en contacto con los propietarios del edificio, y de ellos obtuvieron un sí.
– Podían abastecerse como querían, pero tenía que ser rápido. Porque la empresa que había sido contratada para demoler el edificio ya estaba en el lugar, dice la pareja.
Fue el 14 de noviembre cuando el periódico informó que el edificio en Vestbyen iba a ser demolido para dejar espacio para un nuevo edificio de seis pisos. Detrás de este proyecto de apartamentos están John Martin Berglund y Lasse Nilssen.
– La mañana siguiente fuimos a una inspección. Tomamos gente de varias áreas de nuestra propia organización, y trajimos a la empresa Newsec, que tiene el servicio de conserjería con nosotros. Y ya estábamos en marcha. Los paneles de la fachada se desmontaron a toda prisa y se sacaron las ventanas.
A través de la empresa Løvold Solution AS poseen, entre otras cosas, Løvold Havpark en Rønvikleira. El conjunto de edificios es de 9.500 metros cuadrados, y contiene la antigua terminal de congelados de Bodø y un edificio más nuevo de 2016. Aquí quieren renovar y construir más, para crear un centro de competencia para proveedores de mercancías y servicios para industrias marinas.
– Estamos en un proceso en el que estamos viendo las posibilidades en relación con el hecho de que queremos construir otro edificio. Queremos hacer esto para obtener una mejor estructura y logística. En resumen, queremos unir los edificios.
Fue en una fase muy temprana de este proceso que los edificios donantes surgieron de la comunidad arquitectónica.
– “Edificio donante” es un término nuevo que ha surgido recientemente. Cuando mencionamos la palabra a alguien, obtenemos con frecuencia la siguiente respuesta: ¿Qué? ¿De qué estáis hablando? Y los entiendo. Tiendo a comparar los edificios donantes con un coche de repuesto. O que se puede decir que un edificio donante es un edificio de repuesto. En ambos casos, las piezas se extraen y se reutilizan.
Ahora han almacenado 10 palés de vidrio para ventanas y 14 palés de paneles de fachada, almacenados en Klinkerveien 6-8, que es la dirección de Løvold Havpark.
– ¿Por qué estáis haciendo esto? ¿No es más fácil comprarlo nuevo?
– A lo largo del diseño del parque marino, hemos tenido un gran énfasis en el medio ambiente, tanto en la visión, el contenido y el concepto. Si vamos a tomar la sostenibilidad en serio, la reutilización es importante. Diría absolutamente necesario. Esto nos desafía en muchos niveles. También es un reto para los contratistas y arquitectos. Porque en realidad tenemos que pensar de nuevo sobre el uso de lo viejo. Puede observar muchas partes de la industria alimentaria, donde han llegado más lejos. Por ejemplo, «Demasiado bueno para ir». Hay mucho más que es demasiado bueno para ir. Debemos llevar estos pensamientos a otras industrias donde no es tan común. Para nosotros, también es emocionante ser un poco «pioneros». Simplemente contribuir en la dirección correcta, tratando de conseguirlo, dice Ellisiv Løvold.
El promotor inmobiliario John Martin Berglund, propietario del edificio que fue demolido, cuenta a AN que está muy contento de que Ellisiv y André Løvold le hayan contactado.
– Es genial que los objetos se puedan reutilizar en lugar de tirarlos. Animo a otros a hacer lo mismo cuando sepan que vamos a derribar algo. Normalmente, la pizarra en el techo es lo más popular. Pero hay muchas otras cosas que se pueden reutilizar. Nosotros mismos en la familia guardamos objetos que son completamente utilizables, dice Berglund.
– “Edificio donante”; ¿es una nueva palabra para ti?
– Es muy nuevo para mí. Es casi seguro que trabajaremos más con esto.
Løvold Havpark. Foto: Jøran Johnsen
La reutilización de casas ordinarias ha tenido lugar a lo largo del tiempo. En el siglo XIX, no era raro que se desmontaba un edificio de madera, se numeraban los troncos, se transportaban y se reconstruía en otro lugar. Y podría pasar hasta varias veces. Después de la segunda guerra mundial, los cuarteles alemanes se reutilizaron para viviendas, talleres y almacenes.
En el frente de la edificación comercial, existen actualmente algunos proyectos pioneros. Con el proyecto de reutilización de Kristian Augusts gate 13 en Oslo, Entra Eiendom ha sido una importante fuerza impulsora.
Y en la capital del condado y en el norte, Løvold Solution está en proceso de convertirse en un actor que abre el sendero en este campo.
– Para mí, la palabra donante es algo correcta en el sentido de que debes salvar un edificio y dejarlo seguir viviendo. Así es como pienso sobre la terminal de congelados. En realidad, le está dando a un edificio una nueva vida en lugar de derribarlo y construir uno nuevo. La pregunta es qué puedes hacer para darle una nueva era y que siga viviendo. Pues, si encontramos el edificio donante adecuado, podemos lograr cambiar a nuevas oportunidades y nuevas necesidades en relación con lo que queremos crear. Así es como el uso de edificios donantes le da nueva vida. Así que hay muchas partes vitales para las que necesitamos edificios donantes. Probablemente también tengamos que hacer algo nuevo. Pero tener esta idea con nosotros es muy emocionante y nuevo para nosotros también, dice Ellisiv Løvold.
Løvold Solution posee otras propiedades. Entre otras cosas, Løvold Næringspark, donde Vianor y Tools tienen sus sedes en Dreyfusshammaren. Más dos edificios vecinos que albergan un gimnasio.
– Hay algunas propiedades antiguas allí. Algo sobre lo que se ha construido extensiones y algo que se ha restaurado antes. Es un proyecto de desarrollo con mucho potencial, que podemos emprender después del parque marino, dice el director del grupo.
A nivel internacional, la construcción representa aproximadamente el 40 por ciento de las emisiones de gases de efecto invernadero. El uso de energía en los edificios representa aproximadamente 1/3 de todo el uso de energía en Noruega, informa el Consejo de Investigación de Noruega.
– Espero que podamos llevar toda la experiencia que estamos obteniendo ahora más allá. Sobre todo, espero que influyamos y motivemos, y que varios contratistas puedan llevar lo de los edificios donantes más lejos. Trabajan en la construcción todos los días, y la tienen como profesión. Nosotros no, señala Ellisiv Løvold.
Ella espera y prevé que se pueda hacer más en esta industria con la reutilización.
– Que alguien vea oportunidades de negocio e interés desde un enfoque ambiental. Tal vez podrían haberse reunido y creado una tienda de segunda mano en línea. Allí pueden mostrar lo que está disponible. Por ejemplo, que tengan paneles de fachada, piedra y escaleras de acero. Hay muchos elementos de este tipo con una larga vida, que los actores podrían haber seleccionado si les hubieran dado fotos y precio. Y de esa manera podría haber sido planificado en los proyectos.
Después de una breve pausa, continúa bromeando:
– ¿Tal vez Obramat podría haber tenido un Usadomat?
Está contenta de que lograron colarse en el edificio en Vestbyen antes de que fuera demolido. Fue su primer edificio donante.
– ¿Para qué vais a utilizar los paneles de fachada y los cristales de las ventanas?
– Buena pregunta. Esto vino de repente tanto para nosotros como para los arquitectos.
Ahora tienen la tarea de integrar las hermosas placas de acero en el nuevo edificio, o en los cambios de fachada en la terminal de congelados. Las ventanas se pueden utilizar para puentes de vidrio interiores, como barandillas. Por supuesto, no tienen la calidad de energía que se requiere en el exterior hoy en día, por lo que tenemos la intención de utilizarlos en el interior.
Durante más de dos años han trabajado en los contenidos de Løvold Havpark, que también tiene una visión verde de alto perfil.
– Crearemos un crecimiento verde en la economía azul. Todos los inquilinos deben respaldar esa visión. Estamos bastante avanzados con el contenido y el concepto. Ahora estamos empezando con el conjunto de edificios. Pero nos dimos cuenta de que no podíamos ir directamente a obtener los precios. Por eso hemos puesto el botón de pausa en el edificio. Hemos invitado a Gunvald Johansen, Bodø Energi, Elektro, Lala Tøyen y Norconsult a trabajar juntos en una asociación innovadora, en torno a la optimización climática y nuevas soluciones para el futuro. Tenemos la ambición de que Løvold Havpark se convierta en un proyecto piloto para Bodø, tanto en el edificio como en el contenido.
Ahora estos actores también se están comprometiendo a pensar en la reutilización.
– No es habitual que se les contacte tan pronto en un proyecto de boceto y colaborar de esa manera. Esto es para encontrar las mejores soluciones, preferiblemente junto con los otros socios. Ahora están ayudando a reutilizar parte del edificio que anteriormente albergaba Bodø Radio.
– ¿Continúa la búsqueda de nuevos edificios donantes?
– Sí, continúa. Necesitamos más. El antiguo matadero en Bodøsjøen será demolido. Es una posibilidad. Por lo demás, el camino se hace a medida que caminas. Realmente no sabemos lo que está y estará disponible en este campo. Así que, si alguien tiene o sabe de algo emocionante a lo que se le podría dar una nueva vida en Løvold Havpark, simplemente póngase en contacto.
– Her må du bidra til en grønn vekst
André og Ellisiv Løvold studerer flere alternative skisser til havparken. De varierer fra 14.000 til over 30.000 kvadratmeter.
Noen strategiske valg skal tas på konsernstyremøte i slutten av juni.
– Dette må vi nå kna en del på før vi tar de første beslutningene. Vi kommer til å ta en del valg i løpet av høsten, sier André Løvold.
Her studerer Ellisiv og André Løvold de nyankomne skissene fra Norconsult og Lala Tøyen. Nå er det valgets kvaler.
Andrè Løvold er administrerende direktør i Løvold Solutions i Bodø. Selskapet omsetter flytende installasjoner, forankringssystemer, digitale løsninger for havbruk og utleie for i underkant av 250 millioner kroner i år.
Forpliktes til grønn vekst
Løvold Solutins etablerte konseptet Løvold Havpark med målsetting om å samle aktører i et bærekraftig miljø. Bedrifter som skal etablere seg her må stille seg bak visjonen til Havparken – å skape grønn vekst i blå næring.
iLaks blir med Ellisiv og André Løvold ut på industriområdet på Rønvikleira i Bodø. Her viser de stolt frem området ved den gamle fryseterminalen. I dag er det fylt med deres tauverk for havbruksnæringa. Her på området ønsker de å bygge Løvold Havpark.
André Løvold
– Vi har tro på å jobbe side om side med våre konkurrenter. Det kan utvikle næringa videre. Ideen rundt havparken er å skape et godt miljø på hvordan vi kan så, dyrke og høste av den blå åkeren der ute på en bærekraftig måte med lite klimaavtrykk, sier André Løvold.
En skipshandlers filosofi
André Løvolds bestefar Johan Løvold etablerte i 1938 en skipshandel på kaikanten ved Falkodden i Bodø. Familien Løvold komer fra Kjerringøy, der André Løvolds oldefar drev butikk tidlig på 1900-tallet.
Skipshandleren Johan hadde en god filosofi. Han ville ikke handle med en sulten mann. Det er en dårlig kunde. Dermed etablerte kona Ågot likeså en kafeteria i etasjen over butikken, der hun serverte saltkjøtt og kjøttkaker til sultne sjøfarere.
Den dag i dag er Løvolds Kafeteria på samme plass. Riktignok har de modernisert menyen med både løvstek og pulled beefburger med chilimajones.
Bildet av skipshandelen og kafeteriaen Løvold på 50-tallet. Foto: E.Johnson (Løvold)
Insourcing ikke outsourcing
– Fra å være omtrent nesten bare være engros på varer, har Løvold utviklet seg til en kunnskapsbedrift der vi selger mye mer tjenester. Før kjøpte vi inn disse tjenestene. De siste fem-seks årene har vi valgt å opprette stillinger med denne kompetansen, sier Elisiv Løvold. Hun er leder marked-relasjon-utvikling i konsernet.
– Vi ønsker å ha systemutviklerne og ingeniørene i eget hus. Det handler om utvikling og miljøet. Det kommer yngre folk inn. Vi skal være fremst i skoen når det gjelder utvikling, sier Ellisiv Løvold.
De gamle håndtverkstradisjonene sitter godt igjen i veggene i konsernet. I produksjonshallen er gjennomsnittsalderen rundt 30 år. Gutta i hallen makter utrolige 25.000 håndspleis i året.
Mikael Aasjord er produksjonsansvarlig i Løvold as. Her spleiser han 48mm tau som snart er å finne på et oppdrettsanlegg.
Løvold Solutions har en aktiv eierrolle i de ulike selskapene med den teknologiske utviklingen. De har design, beregning prosjektering og produksjon utstyr og løsninger.
– I dag har selskapet seks ingeniører som jobber med design og analyse av førtøyningssystemene. Med har vi etablert et et stort kompetansemiljø på dette området, sier André Løvold.
Generasjonsskiftene
På 1980-tallet tok André Løvolds far, John Løvold over virksomheten. I 2009 kommer neste generasjonsskifte, der André Løvold og kona Ellisiv overtar en tredel av det som de har utviklet til et konsern.
De fikk med seg blant annet utstyrsdelen, teknologi og noen ideer utviklet gjennom flere år og etablerte samme år Løvold Solutions.
I det første driftsåret 2010 omsatte konsernet for i overkant av 100 millioner kroner. Tools Løvold ble solgt tilbake til Tools-kjeden i 2019. Det har vist seg å være et strategisk grep. De ønsket å fokusere mer på den marine sektoren. I 2021 er det forventet i underkant av 250 millioner i omsetning.
Det er 26 ansatt i konsernet. Selskapet har fremskutt lager i Hammerfest, Austevoll og et kontor og lager i Kristiansund.
Havpark blir til
Konsernet flyttet til Rønvikleira i Bodø i 2016. De leide da en tredel av den gamle fryseterminalen til fiskebåtreder Birger Dahl. Da rederen la den ut for salg i 2018, valgte Løvold å kjøpe hele terminalen.
Fryseterminalen inneholdt langt mer areal enn de selv hadde behov for. Ellisiv og André Løvold begynte da tankeprosessen om å etablere en klynge med leverandører til havbruksnæringa som et nytt tilskudd i konsernet.
Forretningsideen er å samle aktører med hjerte for havet og fokus på bærekraft. En spenstig visjon om å pushe både leverandør industrien og næringa i riktig retning og sammen skaffe mer mat til verden.
Løvold Havpark ble etablert og de rette selskapene skulle på plass i parken. I dag er tre aktører innen laboratorie- og fiskehelsemiljø, Labora, PatoGen, og CryoLab til SalmoBreed etablert. Nå står de foran en større utvidelse. Det skal bygges fra 14.000 eller til over 30.000 kvadratmeter arealer til havparken.
I Løvold Havpark ønsker de mer enn bare utstyrsleverandører. På ønskelista står en havlab og eget Newton-rom. Sistnevnte skal i så fall bli det aller beste i verden på det som har med hav å gjøre.
Bodø som havbrukshovedstad
– Vi ønsker oss en arena med nye teknologiske løsninger for næringa. Vi vil etablere Bodø som havbrukshovedstaden i nord, sier Ellisiv Løvold.
Det legges opp til tett samarbeid mellom aktørene i parken og Kunnskapsparken i Bodø, Salmon Center og Nord Universitet.
– Vi vil at også at studenter skal være en del av havlaben, sier Ellisiv Løvold.
De har vært ute hos flere aktører og til det offentlige og opplever at de får godt gehør for planene.
Arkitektfirma Lala Tøyen fra Oslo og Norconsult fra Bodø gikk sammen for å se på ulike løsninger for havparken. Det ble hentet inspirasjon fra Reykjavik, Bergen, Trondheim, Ålesund og sett på andre bygg ute i verden som har klart å transformere et gammelt industrilokale til noe nytt og bærekraftig.
Vi ha nyetableringer
– Vi håper jo dette skal skape nye bedrifter i byen. Mange jobber med bærekraft i dag. Så får de mulighet til å etablere seg i et fellesskap med en så tøff bærekraftvisjon. Vi har en unik kombinasjon mellom kontor, kunnskap, lager og industrilokaler, sier Ellisiv Løvold.
– Vi er opptatt av å skape en merverdi av å være i et slik miljø. Å bidra til det grønne skifte vil bygge bedriftenes renomé. Ikke minst øker fokuset på bærekraftig innovasjon og utvikling, sier Ellisiv og André Løvold.
Ambisjonen er å ha ferdig første byggetrinn og leietakere til 2023. Helt komplett ny Havpark ønsker de skal stå ferdig våren 2024.
Her på Rønvikleira i Bodø skal Løvold Havpark bygges. Nå skal de beslutte hvor stor del av området som skal brukes.
Artikkel hentet fra an.no skrevet av Anders Bergundhaugen.
– Universitetet er flink til å gjøre seg relevant for næringslivet. Ingenting er bedre enn å samarbeide konkret. Beredskap har blitt veldig aktuelt i løpet av året som har gått. Ingen hadde forventet situasjonen vi nå står i for et år siden, men å tenke hva som kan skje rundt neste sving er viktig.
Det sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen, etter å ha hørt lederen for det som er landets største beredskapsøvelse, Erlend Hagenes, beskrive nyvinningen foran involverte parter.
Samspill
Noe av budskapet var at trygg, sikker drift og beredskap er avgjørende og nødvendig i ei ung næring kjent for å vokse raskt, og med stort potensial for fortsatt vekst.
Men perspektivet er bredt:
– Noe av det jeg har hørt snakk om etter at planleggingen begynte, er mulighetene som ligger i å utnytte fasiliteter som står langs kysten til å styrke generell beredskap, sier rektor Hanne Solheim.
– Det dreier seg om ei næring som er flink til å ta hendelser på alvor. Vi ønsker ikke at forumet skal framstå belærende, men et samspill, understreker Ellisiv Løvold, samtidig som hun informerte om Havparken som er under utvikling i Løvolds regi – og i tett samarbeid med Snorri Sverrisson Rasch og rådgivningsselskapet BDO.
Inviterte gjester
Rent konkret handler det om å samle opp til 40 inviterte gjester, i sentrale posisjoner.
– Vi ønsker å nå beslutningstakere på strategisk nivå, forklarer André Løvold.
– Det er første gang vi gjør dette. Beredskapsarbeid kan være sensitivt. Derfor har vi valgt å gjøre det slik første året, og så vil vi trolig kunne åpne for et større publikum neste år, utdyper Hagenes.
«Nasjonalt beredskapsforum havbruk» blir en del av Øvelse Nord – som er inne i sitt 25. år nå i beredskapsbyen Bodø. Hvorav 17 under hans ledelse.
På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.