Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.

+47 75 50 44 00

På jakt etter donorbygg, nå har vi sikret oss vårt første

Første donorbygget: André og Ellisiv Løvold handlet raskt da de ble klar over at det kjente bygget i Bodø skulle rives. Foto: Lars Robertsen

Artikkel hentet fra an.no. Skrevet av Lars Robertsen.

De har store planer med den gedigne eiendommen i havna i Bodø. De vil renovere eksisterende og bygge noe nytt. Og det vil de blant annet gjøre med å gjenbruke gamle bygninger.

– Da vi leste at bygningen som tidligere huset Bodø Radio skulle rives, bestemte vi oss raskt for å dra bortover for å se. I utgangspunktet hadde ombruk av vindusglassene i tankene. Men da vi kom dit forelsket jeg meg i de rustne fasadeplatene i stål. Og da tenkte jeg at vi måtte prøve å sikre oss begge delene.

Det sier en entusiastisk Ellisiv Løvold. Hun er leder for marked, relasjon og utvikling hos Løvold Solution. Ektemannen André Løvold, som er administrerende direktør i selskapet, nikker bekreftende.

Før: Slik så bygget ut før fasadeplatene ble plukket ned og vinduene ble tatt ut. Foto: Lars Robertsen

Startet med avisartikkel
Ifølge André Løvold startet det hele med en avisartikkel i Avisa Nordland.

– På den måten lokaliserte vi den første mulige bygningen vi kunne ombruke. Vårt første potensielle donorbygg.

Han kontaktet eierne av bygget – og fra det holdet fikk de ja.

– Det var bare å forsyne seg, men det måtte skje kjapt. For selskapet som hadde blitt hyret inn til å rive var allerede på plass, forteller ekteparet.

Det var den 14 november at AN meldte at bygningen i Vestbyen skulle jevnes med jorden for å gi plass til en ny bygning på seks etasjer. Bak dette leilighetsprosjektet står John Martin Berglund og Lasse Nilssen.

– Hvis vi skal ta bærekraft på alvor, så er det viktig med gjenbruk, sier Ellisiv og André Løvold. Foto: Lars Robertsen

Samlet folk
– Vi dro på befaring morgenen etter. Vi tok ut folk fra flere områder i egen organisasjon og fikk med bedriften Newsec som har vaktmestertjenesten hos oss. Dermed var vi gang. Fasadeplatene ble skrudd ned i en fart og vinduene ble tatt ut.

Gjennom selskapet Løvold Solution AS eier de blant annet Løvold Havpark på Rønvikleira. Bygningsmassen er på 9500 kvadratmeter og inneholder den gamle Bodø fryseterminalen og et nyere bygg fra 2016. Her ønsker de renovere samt bygge mer, for å skape et kompetansesenter for leverandører av varer og tjenester til marine næringer.

– Vi er i en prosess der vi ser på mulighetene i forbindelse med at vi vil føre opp et til bygg. Vi ønsker å gjøre dette for å få bedre struktur og logistikk. Kort sagt vi ønsker å binde byggene sammen.

– Hæ? Hva er det
Det var i en veldig tidlig fase av denne prosessen at donorbygg kom opp fra arkitektmiljøet.

– Donorbygg er et nytt begrep som har kommet den siste tiden. Når vi nevner ordet til noen får vi fort følgende svar: Hæ? Hva er det dere snakker om? Og jeg skjønner dem. Jeg pleier å sammenligne donorbygg med en delebil. Eller at du kan si at donorbygg er et delebygg. I begge tilfellene tar man ut deler og ombruker dem.

Nå har de lagret 10 paller med vindusglass og 14 paller med fasadeplater lagret i Klinkerveien 6-8, det er adressen til Løvold Havpark.

Nå har de lagret både fasadeplatene og vinduene de sikret seg fra sitt første donorbygg. Foto: Lars Robertsen

– Hvorfor gjør dere dette? Er det ikke det enklere å kjøpe nytt?

– Vi har hele veien i prosjekteringen av havparken hatt høy fokus på miljø, både i visjonen, på innhold og konsept. Hvis vi skal ta bærekraft på alvor, så er det viktig med gjenbruk. Jeg vil si helt nødvendig. Dette utfordrer oss på mange plan. Det er også utfordrende for entreprenører og arkitekter. For man må faktisk tenke nytt med å bruke gammelt. Du kan se på mange deler av matvarebransjen, der har de kommet lenger. For eksempel «Too good to go». Det er mye annet som er too good to go. Vi må ta disse tankene inn i andre bransjer der det ikke er så vanlig. For oss er det også spennende å være litt «first mover». Rett og slett være med å bidra i riktig retning ved å prøve å få det til, sier Ellisiv Løvold.

Eiendomsutvikler John Martin Berglund, som eide bygget som ble revet, sier til AN at han er veldig glad for at Ellisiv og André Løvold kontaktet ham.

– Det er kjempeflott at gjenstandene kan bli brukt på nytt i stedet for at de blir kastet. Oppfordrer andre til å gjøre det samme når de vet at vi skal rive noe. Normalt sett er det skiferen på taket som er mest populær. Men her er jo masse andre ting som kan gjenbrukes. Vi sjøl i familien tar vare på gjenstander som er fullt brukbare, sier Berglund.

– Er donorbygg et nytt ord for deg?

– Det er veldig nytt for meg. Dette vil vi nær sagt jobbe mer med.

Løvold Havpark. Foto: Jøran Johnsen

Tråkker løypa
Gjenbruk av vanlige hus har funnet sted opp gjennom tiden. På 1800-tallet var ikke uvanlig at en tømmerbygning ble tatt ned, stokkene nummerert, fraktet og bygd opp igjen et annet sted. Og det kunne skje opp til flere ganger. Etter krigen ble tyskerbrakker gjenbrukt til blant bolig, verkstedet og lager.

På næringsbygg-fronten er det i dag noen pioner-prosjekt. Entra Eiendom har med gjenbruksprosjektet Kristian Augusts gate 13 i Oslo vært en viktig pådriver.

Og i fylkeshovedstaden og i nord er Løvold Solution i ferd med å bli en aktør som tråkker opp løypa på dette feltet.

– For meg er ordet donor litt riktig i den forstand at du skal redde et bygg, og la det lever videre. Sånn tenker jeg rundt fryseterminalen. Du gir egentlig et bygg et nytt liv istedenfor å for at vi kunne revet det og bygd nytt. Spørsmålet er hva du kan gjøre for å gi den en nye æra og at det kan leve videre. Jo, hvis vi finner riktig donorbygg, så kan vi faktiske klare å endre til nye muligheter og nye behov i forhold til det man ønsker å skape. Sånn gir det nytt liv med å bruke donorbygg. Så det er mange vitale deler vi trenger donorbygg til. Noe må vi sikkert gjøre nytt også. Men å ha med seg denne tanken er veldig spennende og nytt for oss også, sier Ellisiv Løvold.

Løvold Solution eier andre eiendommer. Blant annet Løvold Næringspark, der Viaonor og Tools holder til i Dreyfusshammaren. Pluss to nabobygg som huser treningssenter.

– Der er det en del eldre eiendomsmasse. Noe som er bygd på og noe som er restaurert fra før. Det er et utviklingsprosjekt med et stort potensial som vi kan ta fatt på etter havparken, sier direktøren i konsernet.

André og Ellisiv Løvold gjør noe helt nytt i Bodø: – For oss er det også spennende å være litt first mover. Rett og slett prøve å få det til, sier ekteparet. Foto: Lars Robertsen

Utfordrer entreprenørene
Internasjonalt står bygg og anlegg for omtrent 40 prosent av klimautslipp. Energibruken i bygninger utgjør omtrent 1/3 av all energibruk i Norge, melder Forskningsrådet.

– All den erfaringen vi får nå håper jeg at vi kan ta med oss videre. Mest av alt håper jeg at vi påvirker og motiverer, og at ulike entreprenører kan ta dette med donorbygg videre. De jobber med bygg hver dag – og har det som sin profesjon. Det har ikke vi, påpeker Ellisiv Løvold.

Hun håper og ser for seg at det kan gjøres mer i denne bransjen med ombruk.

– At noen ser forretningsmuligheter og interesse ut ifra miljøfokus. Kanskje kunne man ha samlet sammen og laget en nettbasert brukthandel. Der kan de vise hva som er tilgjengelig. For eksempel at de har fasadeplater, stein og ståltrapper. Det er mange slike elementer med lang levetid aktører kunne ha plukket hvis de fikk bilder og pris. Og på den måten man ha planlagt det inn i prosjektene.

Etter en liten pause fortsetter hun spøkefullt:

– Kanskje Byggmakker kunne hatt en Bruktmakker?

Hun er glad for at de klarte å snike seg inn i bygget i Vestbyen før det ble revet. Det er var deres første donorbygg.

– Hva skal dere bruke fasadeplatene og vindusglassene til?

– Ja, si det? Dette kom noe brått på både oss og arkitektene

De har nå i oppgave å integrere de flotte stålplatene i nybygget – eller i fasadeendringene på fryseterminalen. Vinduene kan bli brukt til innvendige glassbruer – som gelender. De har selvfølgelig ikke den energikvalitet som kreves i dag utvendig, så derfor har vi har tenkt å bruke dem innvendig.

Satt på pauseknappen
I over to år har de jobbet med innholdet i Løvold Havpark som også har en høythengende grønn visjon.

– Vi skal skape en grønn vekst i den blå næringen. Alle leietakerne må stille seg bak den visjonen. Vi har kommet langt med innhold og konsept. Nå er vi i gang med bygningsmassen. Men vi fant ut av vi ikke bare kunne gå rett ut å få priser. Derfor har vi satt på pauseknappen for bygget. Vi har invitert inn Gunvald Johansen, Bodø Energi, Elektro, Lala Tøyen og Norconsult for å jobbe sammen i et innovativt partnerskap, rundt klimaoptimaliseringer og nye løsninger for framtiden. Vi har ambisjoner om at Løvold Havpark skal bli et pilotprosjekt for Bodø, både bygget og innholdet.

Nå blir også disse aktørene engasjert til å tenke gjenbruk.

– De er ikke vanlig å bli kontaktet så tidlig i et skisseprosjekt og jobbe sammen på en slik måte. Dette for å finne de gode løsningene, gjerne sammen med av de andre partnerne. Nå bidrar de til å gjenbruke noe av bygget som tidligere huset Bodø Radio.

– Jakten på nye donorbygg fortsetter?

– Ja, den fortsetter. Vi trenger flere. Det gamle slakteriet i Bodøsjøen skal rives. Det er en mulighet. Ellers blir veien litt til mens man går. Vi vet jo egentlig ikke hva som er og blir tilgjengelig på dette feltet. Så hvis noen har, eller vet om noe spennende som kan få nytt liv i Løvold Havpark, er det bare å ta kontakt.